Høylytte kvinner og rolige menn...

[Anonym bruker]

Både i min familie og omgangskrets er det svært mange ulike par. Da tenker jeg på personlighet og lynne.

 

Mange damer er høylytte og dominerende, prater hele tiden og ler høyest av alle. De trivs ikke om de ikke får hele oppmerksomheten og hersker fælt med mannen sin, som ofte er stikk motsatt.

 

Er det jeg som har en spesiell omgangskrets, eller er det ofte slik at motsetninger tiltrekker hverandre?

 

Hos oss er vi ganske like når det gjelder personlighet, men mannen er mer utadvent og kommer lettere i kontakt med fremmede enn jeg gjør.

 

Hvordan er forholdet hos dere?

[Anonym bruker]

Her er det nok jeg som er mest høylytt, sjefete og sosial. Han er stille, rolig og sjenert. Jeg prøver å få han til å være med å ta avgjørelser da, men han vil alltid at jeg skal ta avgjørelser, så da har det bare blitt sånn.

[Anonym bruker]

Vi er like, men samtidig så ulike. Vi utfyller hverandre ganske greit.

 

 

Han er utadvendt og veldig sosial. Jeg er mer innadvendt og usosial. Egentlig så burde jo dette være en fin grobunn for masse krangling, men vi har funnet en balanse der han drar med meg ut litt og får meg kanskje mer sosial, og jeg får han til å bli litt mer rolig. Han overskygger aldri meg på noen måte, samtidig som jeg ikke bremser han. Vanskelig å forklare. Vi hjelper hverandre til å fnne en mellomting.

[Gjest Miryks]

Jeg er ikke høylydt, men utadvendt og sosial. Hersker ikke med mannen overhodet, føler jeg selv. Vi har 50/50 "makt"fordeling i huset (o:

Han er rolig og litt tilbaketrukken, men får fremdeles oppmerksomhet pga energien sin.

[Anonym bruker]

Her er det mannen som er mest utadvendt ute blant folk, jeg er noe mer reservert. På hjemmebane er vi like stae begge 2, men jeg er helt klart den som kjefter mest hvis det er noe, og kan blir mest sint!!!

[Himmel og hav]

Vi har et sånt par i familien min. Hun er, som du sier, høylydt, krevende og kommanderende. Hun sier ikke: "Henter du litt kaffe?" til mannen sin, hun sier "Hent kaffe!". Det blir veldig tydelig og merkelig i og med at alle andre par er mer jevnbyrdige og snakker til hverandre med en mye større respekt.

 

Mannen min og jeg er nok ganske like. Vi prater begge to lett i selskapelige sammenhenger og er utadvendte og sånn passe sosiale. Ingen av oss prøver seg en gang med å kommandere eller herse med hverandre, annet enn på spøk. VI har vært gift i 19 år, og vi sier fortsatt "vær så snill" og "tusen takk" når vi gjør noe for den andre.

[Gråsonen]

Var da svært så perfekte vi var her da!

 

Jeg kan ha en kommanderende tone til samboeren min. Lige så kan han til meg.

 

Sånt som skjer :-)

[Gjest eelis+kian ♥]

Min mor og hennes mann er akkurat sånn. Hun bråker og smeller og flirer og danser, mens han tar det litt mer kuli. Men du skal se at det alltid er han som får vilja si likevel, han bare gjør det uten å si noe

[Gjest Miryks]

Var da svært så perfekte vi var her da! Jeg kan ha en kommanderende tone til samboeren min. Lige så kan han til meg. Sånt som skjer :-)

 

Kan være kommanderende, jeg, skal innrømme det. Men det foregår mest bak en lukket dør på soverommet...

[Anonym bruker]

Her er både jeg og mannen like rolige og sjenerte. Egentlig litt plagsomt. Merker at mange sliter med å finne på hva de skal si til oss.

[Gråsonen]

Ja, der kan du se. Er ikke så værst å være kommandør (på riktig tid og riktig sted.) ;-)