Tanker om neste barn

[Kaktus_86]

Hei jenter!

 

Jeg grubler så fælt for tiden og klarer ikke bli enig med megselv, så derfor søker jeg tanker og erfaringer fra dere.

 

Vi har akkurat fått en fantastisk gutt, som har rukket å bli 9 uker <3

 

Min sambo og jeg er begge studenter. Han blir ferdig til neste sommer og kan da starte å jobbe som førskolelærer. Jeg startet på nytt på studier og er akkurat ferdig med første året på lærerskolen. Har 3-4 år igjen. Jeg har en 40% stilling i butikk som jeg nå har permisjon fra. Vi eier leilighet og har ganske romslig økonomi selv om vi begge er studenter.

 

Så til saken: Jeg ser to alternativer for når barn nummer to kan komme.

 

1) Vi slutter på prevansjon snart og satser på å bli gravid så snart som mulig sånn at neste kommer neste sommer. Da vil foreldrepengene mine være grunnlag til nye foreldrepenger. Jeg tenker på dette da vi vurderer å flytte dersom sambo får seg jobb nærmere der mine foreldre bor, og det vil da bli vanskelig for meg å tjene opp rett til nye foreldrepenger før jeg er ferdig med studiene. Jeg tenker også at det må være veldig moro for barna å være så tette. Her vil jeg gjerne ha erfaring fra noen som har vært gravid med en baby i hus. Er det mer eller mindre travelt enn å ha en 1-2 åring mens man går gravid?

 

2) Vi venter til jeg er ferdig med studier og har startet i jobb, og satser på to tette da. Fordelen er selvfølgelig at økonomien er mer romslig, vi har kjøpt hus og er mer etablert. Mini får noen år med all oppmerksomhet retta mot bare han. Ulempen er at jeg akkurat har startet i en jobb jeg har ventet lenge på og gjerne må jobbe meg inn i et par år. Tenker at sønnen vår nå da vil være 5-6 år, og da få 1/2 småsøsken på rappen. Hvordan blir det for han?

 

Jeg gleder meg allerede til neste graviditet, og synes alternativ 2 virker uendelig langt frem, selv om det er det mest fornuftige.

 

Dette ble langt.. Setter stor pris på innspill og erfaringer

[Rød Skogfrue]

Er akkurat i grubleboksen selv. Er riktignok lenger fram iløypa, men med noenlunde likt utgangspunkt. Tenkte vi skulle være ferdig med skole og sånt før det ble nr 2. Det var vi nå til sommeren. Er superklar for en nå (har vært det i 3-4 år..), men! Nå ser det plutselig ikke å kjempe lett ut. Er liksom ikke så lett mtp jobb. Det er prøvetider og alt mulig æsj...

Vel, ble litt surrete det her, men poenget mitt er vel at, selv om (hvertfall for meg) alternativ 2 fremstår som det "klokeste" valget, er det ikke ikkert det er det...!

Ønsker dere lykke til!

[Nyttårs barn]

Holder en knapp på alternativ 2 jeg, mest fordi jeg tror det vil være enklere for deg med tanke på utdannelsen din.

Barn trenger ikke å være så tette i alder for å få glede av hverandre.

Men som en annen sier er det ikke alltid så lett å vurdere hva som er riktig i det lange løp, kanskje dere skal ta det litt som det kommer..

[Mamma'n og englebaby'n]

Jeg hadde gått for å få de tett nå. Du har hele resten av livet til å satse på karrieren, men det er ikke noen selvfølge at barna kommer som 'bestilt' desverre. Lykke til

[FanteGuri]

Jeg tror nok alternativ 2 er mest fornuftig, både med tanke på utdannelse og deg. Kanskje du bør tenke litt mer på det, babyen deres er jo bare 9 uker, ta deg litt tid til å kose deg med deres første barn :-) Det er aldri lurt å ha slik hastverk i denne perioden.

Jeg tror det blir lettere for deg å gjøre ferdig utdannelsen med bare 1 barn, enn med to. å ha for lang pause i studiene kan også være uheldig med tanke på at det er mye du kanskje glemmer, og du kommer jo ut av det, jeg har følt meg som ny på jobb etter å ha vært borte i 9 mnd, 2 år borte fra studiene høres lenge ut.

Litt større aldersforskjell mellom barna gjør ingenting, jeg har nesten 3 1/2 år mellom mine to jenter, og de leker seg sammen i lange perioder og er så glade i hverandre :-)

Det kan også være litt styr å få gode rutiner med legging, spising osv, greit å være godt innarbeidet med dette, før man starter på ny runde :-)

Uansett hva dere finner ut, så lykke til :-)

[Jentene mine og jeg:)]

Spennende:)

 

Jeg kan jo fortelle om mine erfaringer. Jeg fikk to relativt tette først. Hadde ikke regnet med et komplisert svangerskap med nummer to der jeg måtte holde sofaen i nesten seks måneder. Det var da hardt ettersom jeg hadde et barn som var ganske lite, og jeg følte ikke at det var rettferdig overfor henne. Måtte få barnehageplass til henne til slutt fordi jeg var helt tom for krefter. Det var også skikkelig kjedelig når hun endelig var stor nok til å gjøre ting i lag med meg, som å spille spill, og så orket jeg ikke.

 

Jeg syntes ikke det er var spesielt stas med to tette de første årene heller. Mini var det mye trøbbel med når det gjaldt soving, og i tillegg havnet hun på sykehus da hun var en måned gammel. Vanskelig å forklare for en som akkurat er blitt to år hvorfor mamma er borte så mye.

 

Nå er de blitt store, og leker fint sammen. Men det er jeg overbevist om at de også ville gjort om det var 3-4-5 år mellom dem også. Og da ville alt vært enklere i tillegg. For da klarer de mye mer selv.

 

Jeg ville absolutt gått for alternativ to.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Alternativ 2 ville jeg ha valgt, og det har jeg vel forsåvidt også gjort også Vi har en gutt på snart 4 år som skal bli storebror i november. Det har egentlig ikke vært et alternativ for oss å få tett, siden jeg bare så for meg at det ville bli stress, og vi er forholdsvis unge og har god tid. Nå gleder han seg med oss til det som skal komme, er stor gutt uten bleier, gjør seg forstått og klarer det meste selv.

 

Med kvalmen som herjet de første månedene denne gangen og bekkenløsning nå på toppen av det hele (var i SUPER form sist) kan jeg ikke se for meg å måtte springe etter en så liten en. Mange gjør det jo for all del og klarer det veldig bra - all ære til dem som kan, men jeg har satt utrolig pris på disse årene med første, fulgt han godt oppover og har hatt det overskuddet som måtte til.

 

Lykke til, og gjør det som er riktig for deres magefølelse

[småmåsen]

Jeg ville valgt alternativ 1 eller fått en i studietiden. Jeg hadde en 1 åring og en 3 åring da jeg startet på lærerutdanningen. Fikk nr. 3 da jeg hadde et år igjen. Fikk på sommeren... kunne tatt perm fra studiene, men hadde tatt 30 studiepoeng ekstra året før så jeg måtte bare ta 30 studiepoen sisteåret så da klarte jeg det fint selv om jeg hadde lillegutt hjemme. Jeg jobbet som lærervikar da jeg gikk gravid. Så jeg fikk både foreldrepenger + omgjort lånet til stipend det siste året.

 

Ergo, du kan "spare" et år med studielån om du klarer å fullføre studiet med baby!!

 

Grunnen til at jeg tror dette er den beste løsningen er at jeg får inntrykk av at du ikke kommer til å vente likevell:) du har for mye lyst på baby nå

 

Dessuten.. jeg måtte jobbe et år som vikar før jeg fikk fast jobb.. nå prøver vi på nr. 4 og jeg kjenner det er litt vanskelig i forhold til jobb (selv om det ikke burde være det).. tenker på elevene mine som må ha vikar.. prøver å klaffe graviditeten sånn at de kan de heller kan få en fast vikar i et år (at vi får på våren/sommeren)...

 

Go for it!!

[81-Mamma<3<3]

Jeg fikk nr 1 mens jeg studerte! Skrev masteroppgave jeg da, så det kunne jeg gjøre hjemme! Men for meg var det perfekt! Fikk barn om høsten, og skrev ca 50% på masteren hele det året jeg hadde permisjon. Neste år var jeg jo egentlig fulltidsstudent, men da skrev jeg også bare 50% fordi jeg hadde skrevet året før! Det gjorde at jeg hadde utrolig fleksible dager! Syntes det var deilig!!! Fikk jobbet endel også da, og fikk opparbeidet meg et foreldrepengegrunnlag til nr 2 kom. Ei venninne gikk fulltisstudier med baby nr 3!

Å være student å få barn er på mange måter fint, fordi du står så fritt! Du må ikke på jobb 8-16! Men, det spørs hvor strukturert du er! Jeg er veldig strukturert, så for meg var det perfekt.

Jeg har to år mellom mine, og synes ikke to er så mye mer enn 1. Men det er nok fordi nr 1 var ekstremt aktiv, og nr 2 ganske rolig. Hadde nok opplevdes annerledes om det var motsatt!

[MilaMila]

Hadde helt klart gått for en til med en gang! Da jeg gikk med nummer tre i magen jobbet jeg 150%, tok utdannelse deltid med skole en gang i uken og tok eksamen to uker etter at jeg fødte. Mine to andre barn var riktignok ikke babyer,men 4,5 og 6år. Alt går om man vil huset vokste da barna kom til verden og det gjorde også økonomien Da jeg fikk nummer fire var de tre andre 2år, 6,5år og 8år.Graviditeten var tøff,barnet hadde stort vekstavvik,jeg fikk svangerskapsdepresjoner og fødselen endte med katastrofesektio og barnet hadde null i score.... I oktober (5mnd gammel) fikk han diagnosen alvorlig astma og i november ble jeg gravid med nummer 5.... Dette barnet ønsket vi oss virkelig og graviditeten gikk lett som en lek og lykken var på topp selv med en alvorlig syk baby i hus Det er 14,5mnd mellom de to siste og de tetteste jeg har. Dette har bare vært helt perfekt Go for it! utdanningen tar du ved siden av og går rett over i ny permisjon. Hvis du takler det så kunne det vel ikke passet bedre mer fleksibilitet. Du trenger ikke jobbe ved siden av studiene og får mer tid med barna samtidig som du slipper å pådra deg studiegjeld slik at du en gang kanskje må jobbe enda mer for å holde på økonomien når både boliglån,studielån,barnehage etc skal betales lykke til uansett hvilket valg du tar

[Kaktus_86]

Tusen takk for mange kloke svar damer Jeg får dessverre ikke svart fra telefonen, og tid på pcen er luksus for tiden! Jeg er imponert over hvor mange supermammaer det er her inne på BiM Blir jo inspirert av å lese dette her. Jeg ønsker meg en stor familie og ser at det kan jo la seg gjøre. Må bare tenke litt langsiktig.

 

Etter nøye tenking har vi kommet frem til å ihvertfall vente til gubben er i jobb før vi starter prøving på nummer to. Så muligens til sommeren eller neste høst. Da har jeg kommet et stykke på vei i utdanningen også. Jeg kommer til å fortsette med noen fag mens jeg går hjemme, sånn at jeg får spart inn litt studielån og får forhåpentligvis følge klassen min videre Jeg koser meg sånn hjemme med babyen nå, og er klar for å nyte det året her fult ut! Ser at det er en fordel at samboer har jobb og muligheten til å ta fri/permisjon fra en jobb ved neste graviditet og spedbarnstid.

[Gjest Baby♡Lykke]

Jeg skjønner du allerede tenker på nr. 2.

Jeg har 1,5 år mellom mine to første. Jeg ble student etter permisjonen med nr. 2

Jeg tenker at det finnes flere muligheter enn bare de to alternativene du kommer med.

To tette er travelt. Travelt i flere år frem i tid. Jeg var student og hadde barn på 2,5 og 1 år. Hvis man kan velge ville jeg ikke anbefale det. men vi klarte det. Når begge begynner i barnehage er det dyrere enn bare et barn. Vi hadde gutt og jente og måtte kjøpe klær til begge kjønn. Ganske dyrt for en studentlommebok. Det var travelt. To små barn som måtte passes på hele tiden. Kunne ikke la de to være alene i et rom, fordi jeg visste ikke hva han på 2,5 år ville finne på.

Når en var syk ble den andre smittet. Ikke så greit når man hadde spysjuka eller forkjølelse, vannkopper og det var eksamenstid.

Alltid et barn som våknet på natta. Var det ikke den ene, så var det den andre. Jeg var sliten i flere år, av ikke få nok søvn. Krevende å ha to små.

Når skulle jeg få tid til å lese. Studiedag ble brukt til husarbeid. og litt lesing innimellom. Heldigvis leste jeg lite og husket mye.

 

Jeg fikk nr. 3 8 år etter nr. 1. Og det var en fryd med bare en baby. Et barn er ferie.

Jeg ville ventet med nr. 2 hvis jeg var deg. Men absolutt anbefale deg å få nr. 2 i studietiden hvis du klarer det økonomisk.

2,5 til 3 år mellom søsken er jo veldig fint. Og da har du også mulighet til å få nr. 3 senere.

 

Jeg er ikke så opphengt i regler, at man ikke kan få barn selv om man er ny i jobben. Selvfølgelig kan du det. Det velger du jo helt selv.

[Gjest Baby♡Lykke]

Mitt råd er å vente ihvertfall litt. Jeg syns at en avstand på 1-1,5 er ganske travel og hektisk. Men at venter man slik at avstanden blir 2-3 år blir hverdagen litt mer behagelig.

Her kommer det an på hvordan hverdagen er ellers og hva som passer for den enkelte.

Nå som jeg har en baby under 1 år, kunne jeg ikke tenkt meg å gått gravid nå. Jeg nyter tiden med barnet. Det er stor forskjell på en baby på 9 uker i forhold til en aktiv 1 åring. Jeg syns de 3 første årene er mest krevende. Etter det blir det litt lettere. For hvert år øker forståelsen og barnet klarer mer og mer på egenhånd.