Hvordan er ditt forhold til svigermor?

[Anonym bruker]

Heisann

 

Leser så mye her om dårlige forhold til svigermor at man får inntrykk av at dette er regelen snarere enn unntaket.

 

Hvordan er DITT forhold til din svigermor?

Er det bra, dårlig, helt greit?

 

 

Hvis det er spesielt bra eller dårlig: Hva tror du er grunnen til det?

Kan det være din feil hvis dere har et dårlig forhold?

 

Hvor står mannen din i dette?

 

Hvor høyt setter du svigermor i forhold til din egen mor?

[Anonym bruker]

Heisann Leser så mye her om dårlige forhold til svigermor at man får inntrykk av at dette er regelen snarere enn unntaket. Hvordan er DITT forhold til din svigermor? Er det bra, dårlig, helt greit? Hvis det er spesielt bra eller dårlig: Hva tror du er grunnen til det? Kan det være din feil hvis dere har et dårlig forhold? Hvor står mannen din i dette? Hvor høyt setter du svigermor i forhold til din egen mor?

 

hei.

jeg og sivgermor ser hverandre ikke mer. svigermor likte meg ikke som person og jeg orket ikke mer baksnakking og dritt snakk til meg så jeg sa nok er nok.

mannen har fått et veldig vanskelig forhold til sin mor og familie etter det. han støtter meg for jeg har ikke gjort noe som er å ta på vei for. svigermor ser jeg ikke, min mor prater jeg med nesten hver dag.

grunnen til dårlig forhold er vanskelig å si. aldri fått noen grunn på hvorfor hun ikke liker meg. bare er sånn.

synd for mannen og barna sin del. men hun viste selv hva som ville skje ved å lage bråk i lang tid.

 

skulle ønske det ikke var sånn. men er ikke noe jeg henger meg opp i lengre.

[Kanutten83]

Jeg har et veldig godt forhold til min svigermor, hun var til og med på ordinær ul med nr 2 siden mannen min ikke kunne Grunnen til det gode forholdet er vel både det at kjemien stemmer og at vi respektere at vi har noen forskjeller Hun går som en mamma nr 2 for meg Like godt forhold til svigerfar Veldig glad for at jeg kommer overens med hele svigerfamilien med alt det innebærer av foreldre, søsken, tanter, onkler, kusiner osv... Mannen har nesten hele familien sin i gåavstand

[☆☆☆]

Har et fint og fortrolig forhold.

[Gjest SHOC]

Svigermor er et herlig menneske, bor bare 10 min unna. Vi finner ofte på ting sammen med ungene, eller hun kommer og henter dem og finner på noe med dem.

Min mor bor på an annen kant av landet og jobber fullt, så ser ikke henne så ofte. Men koselig når hun besøker oss i ferier.

[Anonym bruker]

Forholdet til min svigermor er veldig kjølig om dagen. Hvorfor aner jeg ikke helt, min mann har ikke noe godt forhold omdagen heller.

 

Min ex-svigermor har jeg ett veldig godt forhold til. Snakker med henne nesten like ofte som jeg gjør med min egen min, hun er her oftere enn min egen mor også. Hun er bestemor til ungene mine, og hun er fortsatt en del av min familie

[Anonym bruker]

Det var veldig bra, før vi fikk barn. Da ble alt snudd på hodet. Vi bodde da i deres kjellerleilighet en periode og det viste seg å bli litt for nært når vi fikk barn. Svigermor mistet da helt respekt for privatlivet vårt og kom på "besøk" i tide og utide. Og hun gjorde en del overtramp jeg gjerne hadde sett var ugjort.

 

Vårt soverom lå sånn at vi måtte gå gjennom en felles bod for å komme til det. I ettertid ser jeg at denne døren burde være låst på dagtid, for det var denne som hadde for lav terskel for svigermor, men jeg var for svak til å kreve det den gang(samboeren min er enig med meg i det nå). Omtrent hver gang hun skulle i vaskekjelleren kom hun innom oss. Jeg kunne ikke ta meg en blund på sofaen eller ta meg en dusj uten å låse døra for hun (gjerne med gjester) kunne stå i døra før jeg visste ordet av det.

 

Det tok et år før vi fikk flyttet, og på dette året ble det greie forholdet vi hadde, snudd til det motsatte. Og jeg angrer så på at jeg ikke satt ned foten og fikk låst den boddøren. Hun hadde nok skjønt at hun burde respektere privatlivets fred litt mer da.

 

Etter det året flyttet vi 5-6 timer unna de, så da fikk vi litt mer avstand. Men da ble hun desto mer intens de gangene vi møttes(da i forhold til barnet). Nå har vi flyttet litt nærmere og har fått et barn til(dvs 2 barn på 2 1/2 år) og vi har hatt en periode de vi har vært en del slitne(spesielt jeg) det har ført til at jeg ikke har klart å følge opp deres krav og forventninger til å få møte barna og dette har ført til mer gnisninger mellom oss da de har hatt veldig vanskelig for å forstå at jeg ikke alltid orker.

 

Om vi noensinne får et normalt forhold igjen vet jeg ikke, det føles litt fjernt akkurat nå. Bare tiden får vise.

[Anonym bruker]

Ikke et bra forhold i det hele tatt. Til tross for mange forsøk fra min side på å gjøre det bedre. Hun er veldig sjalu på mitt og mannen mitt sitt forhold, og legger ikke skjul på at hun helst ønsker at han aldri hadde gifter seg med meg. Hun gjør alt i sin makt for å splitte oss. I løpet av de 4 årene vi har vært sammen, har hun gjort utrolig mye forferdelige ting. Blant annet gjør hun ting imot meg, men lyver til han og sier jeg har gjort noe mot henne. Slik at jeg og han ender opp med å krangle. Dette helt til han oppdaget det. Hun stjeler også fra meg og han. Er utrolig mye med henne. Men orker ikke skrive alt. Men kort sagt, vi har et forferdelig forhold.

[Anonym bruker]

Svigermoren min er helt grei og vi har aldri diskutert eller kranglet, har heller ikke hørt henne si noe negativt om meg (av det jeg vet), men vi har ikke noe forhold.. ikke noe spesiell grunn til det, har vel bare blitt sånn.

 

Hun bor bare en times unna, men kommer ikke på besøk mer enn kanskje 1-3 ganger i året og da som oftest i forbindelse med bursdager o.l.

 

Mannen min er innom henne av og til om hun trenger noe hjelp og tar av og til med ungene dit på besøk om jeg jobber eller noe (ikke fordi jeg ikke vil være med altså).

 

Men jeg vet ikke helt hvor jeg har henne, ikke noe negativt sånn direkte, men hun sliter psykisk og derfor vil jeg ikke at hun skal passe ungene over tid, som f.eks overnattinger.

Og så har hun en tedens til å overkjøre oss i forhold til ungene.. F.eks så satt hun å gav minstemann masse brus på 1 årsdagen, ennå både jeg og mannen sa nei flere ganger. Da bare lo hu, helte oppi mer brus og synes vi var kjipe som hadde tenkt å gi noe annet å drikke. En filleting kanskje, men jeg mener at så små trenger ikke å fylle seg opp med cola altså

 

Men hun er veldig snill også.. var med å betalte for barnevogn til lillemann, har alltid med gaver til ungene osv.

 

Moren min ser jeg ofte og hun ringer flere ganger i uken.

Så vi har sånn sett ett bra forhold, men moren min sliter også med forskjellige ting, noe som gjør at hun passer ungene sjeldent og at jeg av og til tar litt avstand til henne.

 

Ps: Jeg kunne nok helt sikkert blitt flinkere til å ta kontakt med svigermor og å være med på besøk!

[Anonym bruker]

Ikke bra og jeg kunne etter bare få år , kalle henne eks svigermor.

 

Men hun er fortsatt en heks, ikke engang sønnen liker henne, altså min eks.

[Anonym bruker]

Mitt forhold til svigermor var kjempebra frem til vårt eldste barn var tre år - da ble hun mormor og har etter det ikke hatt noen interesse av å være farmor i det hele.

 

De bor 5 min unna med bil, men er her kun når de blir invitert, dvs på barnas bursdag, to ganger i året...

 

Vi pleide å dra på besøk til de da vi syns det var synd at barna ikke fikk noe forhold til farmor og farfar, men etter flere besøk hvor vi merket at vi kom ubeleilig (de skulle ikke noe, men hadde ikke lyst på besøk) har vi nærmest kuttet ut spontane besøk vi også. Så nå ses vi til høytider og bursdager og jeg må si at jeg syns det er greit.

 

Det er trist for mannen da, men det hender at han tar med seg yngste og besøker de, kanskje 3-4 ganger i året utenom de "faste" dagene.

 

De viser ingen interesse for oss og vårt liv. Selv etter at vi mistet babyen vår tar de aldri kontakt. De var veldig deltagende frem til begravelsen, og etter det har svigerfar ringt mannen min èn gang for å spør hvordan han har det, svigermor ringer aldri.

 

Vi holder kontakten på et minimum, det passer oss best. Da har vi ingen konflikter, men heller ingen glede av hverandre.

 

Det er sånn de vil ha det, så da skal de får det sånn - så får vi håpe at de ikke angrer den dagen de sitter der på gamlehjemmet og ingen kommer på besøk...

[Anonym bruker]

Veldig godt forhold til både svigermor og mamma.

 

Jeg tar masse bilder av barna mine med mobilen og er nøye med å sende samme bilder til farmor som til mormor!!

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å være så kort som mulig.

 

Det er ikke så bra. Det var bra de første årene av forholdet til mannen og jeg. Etter hvert så ble det til tider dårlig stemning på hytta hennes når vi var på beøk der, uten at hun sa hva det var. Det var så ubehagelig at vi trakk oss litt unna henne. Da vi ventet barn nummer 1 (nå har vi 3 barn) var hun ganske nøktern, og til og med spydig til noen ting. Da barnet ble født, følte jeg at hun var pågående. Da vi hadde fått det første barnet og vi var i familieselskaper, så var hun på meg som en klegg. Sto og trippet når jeg ammet g fulgte med hele tiden og skulle hjelpe til. Jeg ble faktisk litt allergisk mot henne da og trakk meg unna med babyen, følte hun ikke respekterte mine grenser. Hun gjorde også et par ting som jeg ikke har klart å se gjennom fingrene med. Det ble tydelig at hun hadde sett for seg hvordan bestemorrollen skulle være. Vi skulle være mye hos henne, hun skulle være barnevakt og hjelpe til osv. Det har ikke blitt sånn som hun forestilte seg. Men i stedet for å si noe, så merket vi det kun gjennom bitre ytringer fra hennes side. Ja, det har i det hele tatt blitt ganske rart.

 

Mannen min overtalte meg til å dra til henne på hytta tidligere i år. Det gikk bra de første dagene, før hun plutselig ble potte sur. Jeg tenkte faktisk rett før hun ble sur at det gikk bedre mellom oss, og at jeg slapper litt mer av nå som barna er større og i større grad kan sette grenser overfor henne selv. Men nei..Til slutt fikk mannen min spurt henne hva det var. Det viste seg at det var noe jeg hadde gjort tidligere på dagen. Hun hadde sett for seg noe med barnebarna, men så hadde jeg gjort noe så det ikke ble noe av med yndlingsbarnebarnet. Og det hadde jeg gjort for å ødelegge for henne, mente hun. Mannen min var vitne på at jeg ikke hadde pønsket ut dette for å sabotere henne, men at jeg hadde foretatt meg dette fordi det var helt nødvendig, og mannen og jeg var enige om at jeg skulle foreta meg det. dette forklarte han til svigermor. Hun unngikk oss helt til vi dro derfra ved første anledning. Så nå har jeg ikke snakket med henne på en stund.

 

Det er nok begge sin skyld at det har blitt sånn. Med bedre kommunikasjon kunne det kanskje vært bedre. Selv om jeg ikke hadde innfridd alle hennes ønsker som bestemor, så hadde vi ihvertfall snakket sammen om ting. Vi er egentlig ganske reale personer begge to, men hun er bitter på meg, og jeg er sta og ser ikke gjennom fingrene på ting hun sier og gjør så lett. Mannen min er oppgitt og sier fra til moren sin når hun går over streken. Han sier fra til meg og.

 

Forholdet til mine egne foreldre er bra, men litt distansert. Min mor er interessert i barnebarna, men hun har forståelse for at vi for eksempel liker å feriere alene og hun har respektert at jeg for eksempel ikke har villet låne bort barna mine før de har vært over ett år. Det er imidlertid ikke sånn at mormor er mer sammen med barnebarna. Farmor ser de nok litt mer.

[Diddels]

Svigermor er greit hun, og enn noe enkel. Jeg kan ikke fordra at hun røyker ungene mine rett opp i ansiktet, men det skjønner hun ikke noe av...

[mrsrogaland.]

Hun er fantastisk. Hun er så god og snill og har støtten meg og mannen. Hun tar stor del i barnebarnet sitt, og har vært der hele veien. Hun passer også på at vi får nok avstand og tid for oss selv og trenger seg ikke på. Inviterer gjerne på hytteturer og middag, stiller opp som barnevakt, og har fortalt meg at hun ser på meg som en datter. med andre ord, jeg kunne ikke vært mere fornøyd. Tror jeg har vært heldig.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg er veldig glad i min svigermor, og vi har et godt forhold.

Vi går til og med i forening sammen!

 

Hun vet ikke hva godt hun skal gjøre for hverken oss, sine andre barn eller barnebarna sine.

 

Hun er av typen som bryr seg OM, ikke med, og hun respekterer oss og våre avgjørelser.

Hun er veldig snill og fin å snakke med, og jeg setter enormt pris på henne. For meg er hun som en mor nr.2, og jeg gruer meg helt forferdelig til den dagen hun ikke er her mer.

[Gjest Hercule Poirot]

Mitt forhold til svigermor, er ikke-eksisterende, siden hun døde for godt og vel 2 år siden.

[stinefis]

...

[Anonym bruker]

Min svigermor er fantastisk! Jeg prater med henne nesten like ofte så jeg prater med mamma, og hun står meg veldig nært.

Siden første dag har hun tatt imot meg med åpne armer, og hun har tatt vare på meg som sin egen datter. Kjemier stemmer veldig godt mellom oss, og begge jobber for at vi skal ha et bra samhold i begge familiene til meg og sambo. Vi er forskjellige på mange måter, men vi respekterer hverandre som vi er. Det tror jeg har mye å si

Hun er flink med barna, flink å ta vare på oss, og gjør små ting som betyr veldig mye. Da jeg var gravid var hun engasjert og gledet seg stort til å bli farmor. Hun kom ofte med små ting som f.eks vaskekluter, en kjole, et brev til det ufødte barnet ol

 

Vi bor 5 min unna hverandre, og finner ofte på ting sammen!

Eg er veldig glad for å kjenne ett så godt menneske, for hun er rett og slett god tvers igjennom. Kommer ikke på mye negativt, for hun forstår når det blir "for mye" hvis jeg kan si det slik! Får henne i perfekte doser

[Alessandro+baby i magen :)]

Svigermoren min er helt fantastisk ! Elsker henne med hele mitt hjerte , hun er veldig god å lett å prate med hun er en fantastisk bestemos for barnet mitt og kommer sikkert til å fortsette å være det når nr to kommer om noen mnder. Jeg har kjent henne i ganske mange år , 9 for å være nøyaltig og vi kjenner hverandre veldig godt og har god kjemi , svigerfar også er en veldig god og snill mann er veldig veldig glad i han og egentlig hele familien til mannen min . Kunne ikke ha fått noen bedre en de <3

[Anonym bruker]

Det er vel ett litt komplisert forhold, først og fremst med tanke på forholdet mellom min mann og hans søster. Lang historie kort: Hun er spinngal, har skrapet opp bilen hans, ødelagt tingene hans, når de var yngre måtte min svigermor låse ham inne på nettene slik at hun ikke skulle skade ham.Hun har jo psykiske problemer, og det startet når hun var rundt 15-16, og siden da har hun hatet min mann, hennes far og resten av familien. Svigermor gjør alt hun ber henne om, (alt fra bil, alt av ærend og store pengesummer som min mann bare kan drømme om..) og det er nok derfor hun enda ikke har falt i unåde.

Min svigersøster er nå i midten av tjueårene og takler meg særdeles dårlig, siden jeg er sammen med hennes forhatte bror, Jeg og min mann bor for tiden hos svigermor av praktiske grunner, hun har et stort og romslig hus.

 

Jeg er glad i min svigermor, men det er vanskelig, nettopp fordi jeg tror hun også lider av store psykiske problemer, akkurat som datteren.. hvis jeg skulle leke psykolog så tror jeg at det kan være bipolar lidelse. Hun kan være en solstråle i flere uker, kjøper lunch til meg, kommer hjem med småting hun har kjøpt til meg, er glad og snakkesalig. Vi har vel aldri vært spesielt fortrolige (noe som er vanskelig for meg.. jeg har lett for å bli fortrolig. Jeg er faktisk mer fortrolig med ei venninne av svigermor..tjohei!), men vi kan spøke og ha gode samtaler, selv om hun helt ærlig ikke har særlig store ambisjoner om å bli godt kjent med meg. Så kan hun svitsje om på null komma niks, være rasende på alt og alle, rasere ting, truer med utkastelse, kaste ting og være sengeliggende i flere dager. Det dårlige humøret kan vare i flere uker.

 

Så skjedde det noe for noen uker siden som har ført til at svigermor og min mann ikke snakker sammen mer. Svigersøster fikk svigermor til å gjøre noe mot min mann som var helt forferdelig. Det endte i et skikkelig sammenkræsj og de har ikke snakket sammen siden da. Jeg fungerer nå som et kommunikasjonsledd mellom de to og det er vanskelig. Vi gleder oss til å flytte!

 

Nå er jeg livredd for at de to aldri kommer til å snakke sammen igjen.. og jeg har også innsett at jeg aldri kommer til å ha noen svigerfamilie. Uendelig trist.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Har et godt forhold til svigermor, prater masse sammen, er på besøk hos hverandre for litt kaffe og sladder ol. Har jo våre diskusjoner vi også, men er fint lite, og ikke så veldig betydelig

[Cruella De Vil]

Mitt forhold til svigermor er bra, men vi er ikke så nære at jeg f.eks. ville betrodd meg til henne. Jeg ringer heller ikke til svigerforeldrene mine, det er det samboeren min som gjør. Men vi er på besøk hos dem jevnlig, og de er absolutt veldig greie, hyggelige mennesker som er enkle å forholde seg til.

 

De er fantastiske besteforeldre, veldig engasjert i barnebarna, så sånn sett ser vi dem oftere nå som vi har fått barn. De hjelper også gjerne til hvis vi trenger hjelp med noe.

 

Jeg har et mye nærere forhold til min egen mor, men det er jo ikke så rart, siden vi har kjent hverandre hele livet.

 

Så det er ingen "svigermonster"-historier her i gården. De fleste jeg kjenner har det slik, selv om noen bekjente har litt spesielle svigerforeldre (eller er litt spesielle selv...).

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke fordra henne, og vi har ingen kontakt!

[Gjest Mentha]

Jeg elsker svigermoren min! En fantastisk dame som står meg _nesten_ like nær som min egen mor. Vi treffes flere ganger i uka, drar på shopping sammen og drikker kaffe og skravler i tide og utide. Hun er veldig ungdommelig, og er som en fantastisk venninne jeg kan snakke med om absolutt alt.

 

Mannen er veldig glad for at vi har så godt forhold, og han er også veldig glad i mammaen sin.