Tror jeg hadde blitt behandlet bedre om jeg var rusmisbruker.

[Anonym bruker]

Sutreinnlegg, meg likevel.

Jeg er så drittlei de moralske pekefingerne fra helsevesenet jeg har fått så langt i svangerskapet fordi jeg er overvektig.

Det er som jeg er redusert til en dum fettklump i stolen som kun lever på chips og brus.

Og det at jeg må utsettes for vekstkontroller ut svangerskapet til tross for at alle mål er HELT NORMALE etter hvor langt jeg er på vei, babyen er til og med lengre enn gjennomsnittet og veier hva et 28 uker gammelt foster skal.

Jeg lever sunt i svangerskapet, aktiv og helt frisk. Så hvorfor alt dette maset på meg?

Ja, jeg er fullstendig klar over at det er flere risikofaktorer for komplikasjoner med overvekt, men hva med å se på hvordan min helse er?

At blodtrykket har vært perfekt, glukosetesten var perfekt ( fastende 5,1 og etterpå 5,3), et aktivt og fornøyd baby i magen.

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det er bra at du blir fulgt opp. Det er jo supert at du har så gode målinger og tester og at babyen i magen også har det bra.

 

Det som man skal huske er at risikoen er høyere ved overvekt, noe som også innebærer at man gjerne raskere kan få endringer enn normalvektige vanligvis får.

 

At du får vekstkontroller resten av svangerskapet er jo like mye til din fordel som babyens.

 

Jeg synes det ville vært mye verre om du ikke ble fulgt opp. Vær glad for at helsevesenet faktisk følger opp folk som deg som er i risikosonen

 

Ps... sammenligningen med rusmisbrukere synes jeg er litt på kanten, men regner med at det er hormonene som snakker

[Gråsonen]

Vel, skjønner at du føler deg uglesett. Men du er faktisk overvektig og for barnets del er det for det beste at det blir nøye fulgt opp.

 

Mors kosthold: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,1216:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:94455::1:5569:1:::0:0

 

Betydningen av fysisk aktivitet under svangerskapet: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,1216:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:79951::1:5569:1:::0:0

 

Fødselsvekt: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5669&MainLeft_5669=5544:54321::0:5667:1:::0:0

[Anonym bruker]

Jeg har vært (og er) overvektig i de to siste svangerskapene, og har aldri opplevd å bli hverken mast på eller sett skjevt på.

 

Jeg VET at jeg er tjukk og at det er en tilleggsrisiko ved graviditet, og er glad for den ekstra oppfølgingen jeg får.

 

I forrige sv.skap tok jeg glykosetest som var fin, og barnet var passe stort.

 

Denne gangen er også verdiene mine fine, men pga at barnet var større en snittet på UL i uke 26 fikk jeg tilbud om vekstkontroll i uke 30. Jeg vet jo at det er fordi jeg er tjukk, men det er det ingen som har sagt til meg.

 

Tror kanskje du er litt hormonell og nærtagende? Hvis du føler at du får mye pes for vekten din, må du gi beskjed. Si at du vet at du er for tung, men at du tar ansvar ved å spise sunt og gjøre det beste ut av situasjonen.

 

Men hvorfor skal de ta vekstkontroll hele sv.skapet? Hva er det å gjøre om barnet er "for stort"? Er det noe vi som foreldre kan gjøre med det når situasjonen tross alt er som den er?

[Anonym bruker]

Sutreinnlegg, meg likevel. Jeg er så drittlei de moralske pekefingerne fra helsevesenet jeg har fått så langt i svangerskapet fordi jeg er overvektig. Det er som jeg er redusert til en dum fettklump i stolen som kun lever på chips og brus. Og det at jeg må utsettes for vekstkontroller ut svangerskapet til tross for at alle mål er HELT NORMALE etter hvor langt jeg er på vei, babyen er til og med lengre enn gjennomsnittet og veier hva et 28 uker gammelt foster skal. Jeg lever sunt i svangerskapet, aktiv og helt frisk. Så hvorfor alt dette maset på meg? Ja, jeg er fullstendig klar over at det er flere risikofaktorer for komplikasjoner med overvekt, men hva med å se på hvordan min helse er? At blodtrykket har vært perfekt, glukosetesten var perfekt ( fastende 5,1 og etterpå 5,3), et aktivt og fornøyd baby i magen.

 

Skjønner ikke helt hvordan det er noe å være sur for. Jeg er også overvektig. Har en bmi på 32. Jeg får ingen ekstra oppfølging, og har endelig klart å mase meg til en glukosebelastning. Det er ofte i slutten komplikasjonene viser seg også, så vær bare glad for at du slipper å mase på å få hjelp!

[adas]

Sutreinnlegg, meg likevel. Jeg er så drittlei de moralske pekefingerne fra helsevesenet jeg har fått så langt i svangerskapet fordi jeg er overvektig. Det er som jeg er redusert til en dum fettklump i stolen som kun lever på chips og brus. Og det at jeg må utsettes for vekstkontroller ut svangerskapet til tross for at alle mål er HELT NORMALE etter hvor langt jeg er på vei, babyen er til og med lengre enn gjennomsnittet og veier hva et 28 uker gammelt foster skal. Jeg lever sunt i svangerskapet, aktiv og helt frisk. Så hvorfor alt dette maset på meg? Ja, jeg er fullstendig klar over at det er flere risikofaktorer for komplikasjoner med overvekt, men hva med å se på hvordan min helse er? At blodtrykket har vært perfekt, glukosetesten var perfekt ( fastende 5,1 og etterpå 5,3), et aktivt og fornøyd baby i magen.

 

Jeg er veldig enig med deg. Greit at en blir fulgt opp, men jeg fikk så mange unødvendige kommentarer fra jordmor sist at jeg har ikke lyst til å gå til henne igjen. Denne ganga nekter jeg å veie meg også. Jeg vet godt at jeg må ta glukosetesten, og helst ikke legge på meg så mye. Men det gjorde jeg ikke sist. 8-9 kg gikk jeg opp da...

[Anonym bruker]

Så du mener det er bedre med en normalvektig gravid som kun putter sukker og dritt i kroppen sin?

Når jeg hadde vært på sykehuset for glukosetesten jeg t-banen sammen med to andre gravide som også hadde hatt den.

De var hva man kaller normalvektige, men det første hun ene gjorde var å tenne seg en røyk og hun andre gikk rett på Burger King. Hva med å følge opp dem på samme måte? Selvfølgelig hadde de samme testen fordi de sikkert har levd i smågodthyllen.

Jeg dro hjem og lagde havregrøt. Jeg styrer unna alt sukker og usunt, men dessverre er det ingen som virker å tro meg.

 

Jeg er så lei og dette tar vekk så mye av gleden ved svangerskapet, jeg føler jeg må forsvare meg hele tiden.

[Anonym bruker]

Så du mener det er bedre med en normalvektig gravid som kun putter sukker og dritt i kroppen sin?

Når jeg hadde vært på sykehuset for glukosetesten jeg t-banen sammen med to andre gravide som også hadde hatt den.

De var hva man kaller normalvektige, men det første hun ene gjorde var å tenne seg en røyk og hun andre gikk rett på Burger King. Hva med å følge opp dem på samme måte? Selvfølgelig hadde de samme testen fordi de sikkert har levd i smågodthyllen.

Jeg dro hjem og lagde havregrøt. Jeg styrer unna alt sukker og usunt, men dessverre er det ingen som virker å tro meg.

 

Jeg er så lei og dette tar vekk så mye av gleden ved svangerskapet, jeg føler jeg må forsvare meg hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg var ganske overvektig da jeg ble gravid. Hadde et høyrisikosvangerskap, så gikk i den forb på kontroll ved sykehuset jeg skulle føde på.

 

Uansett hvilken jordmor jeg hadde da jeg gikk der, så var det ingen som kommenterte min overvekt. Det var ikke ett tema i det hele tatt, hverken under eller etter svangerskapet.

 

Tror rett å slett det kommer an på jordmoren..

[Anonym bruker]

Nei, det er definitivt ikke bedre med normalvektige som propper i seg mye sukker og annen junkfood.... eller som røyker.

 

Men det er nå en gang slik at overvekt er en kjent risiko, og noe som helsevesenet lett kan ta tak i. Da er det også viktig at det blir tatt tak i det som er kjent.

 

Man kan ikke vite hva folk spiser eller gjør hjemme, og derfor blir ikke det tatt tak på samme måte. Men det er jo et faktum at overvekt er en "synlig" og påvist risikofaktor.

 

Hvis du synes det er så vanskelig så er du kanskje litt ekstra hårsår? Synes du skal prøve å formidle helheten i kostholdet ditt slik at du greier å formidle dette på en måte som gjør at du kanskje føler at du blir tatt mer på alvor.

 

Du må ta tak i dette selv, og fortelle de som følger deg opp hvordan dette påvirker deg - hvis ikke får du i hvert fall ingen endring.

 

Jeg forstår at du er hårsår på dette, men at du lar en kontroll i ny og ne ta fra deg gleden ved svangerskapet får meg til å tro at du har større problemer med vekten din enn du kanskje vil innrømme. Det er jo fantastisk at du spiser sunt og er aktivt - du gjør alt det du kan gjøre nå under svangerskapet. Dette er det ditt ansvar å formidle til helsepersonellet (som bare vil ditt beste). Etter svangerskapet kan du evt gjøre mer med vekten.

 

Se om du greier å distansere deg fra disse kontrollene og se på det som den omtanken det faktisk er - og så lar du være å la det gå inn på deg mellom kontrollene!

 

Lykke til i resten av svangerskapet

[Anonym bruker]

Så du mener det er bedre med en normalvektig gravid som kun putter sukker og dritt i kroppen sin? Når jeg hadde vært på sykehuset for glukosetesten jeg t-banen sammen med to andre gravide som også hadde hatt den. De var hva man kaller normalvektige, men det første hun ene gjorde var å tenne seg en røyk og hun andre gikk rett på Burger King. Hva med å følge opp dem på samme måte? Selvfølgelig hadde de samme testen fordi de sikkert har levd i smågodthyllen. Jeg dro hjem og lagde havregrøt. Jeg styrer unna alt sukker og usunt, men dessverre er det ingen som virker å tro meg. Jeg er så lei og dette tar vekk så mye av gleden ved svangerskapet, jeg føler jeg må forsvare meg hele tiden.

 

Jeg har hatt to ganger svangerskapsdiabetes og var ikke et gram overvektig. Jeg levde også sunt den gangen. Jeg ble skikkelig overvåket likevel, og hun ene jordmoren så meg spise noe usunt på privaten og dette ble faktisk fulgt opp neste gang jeg var til kontroll. Ikke så hyggelig det heller. Trenger ikke å være overvektig for å bli fulgt opp.

 

Denne gangen er jeg veldig overvektig. Spent på hvordan det blir. Uansett gjør det meg ingenting om de følger meg ekstra opp. Men det kommer jo an på måten de møter meg på. Jeg har ikke vært i smågodthyllen på et år, og vil ikke beskyldes for å spise usunt. Vekta kom da jeg brakk beinet og ble liggende ganske lenge uten å regulere kosten til å passe en mer passiv person. Så jeg spiste rett og slett for mye av den sunne maten, og usunne ting en sjelden gang. Ikke hver uke. Da rant kiloene på. Blir jo skeptisk når jeg hører hvordan dere andre overvektige blir behandlet. Føler ikke at noen tror meg når jeg sier jeg spiser sunnere enn mange andre.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe problem med vekten min, sunn, frisk, jeg er flott og frodig, stabilvekt i flereår og er 183 cm lang.

Mye av min "overvekt" er muskelmasse.

Men tydeligvis er jeg er "problem" som gravid.

Og DET tar vekk mye av gleden.

[Anonym bruker]

Hvis # 12 er HI, så be om å få en ny uttalelse fra annen lege, jordmor eller fysioterapeut ang vekten din.

 

Husk at gjennomsnittshøyden for en kvinne er ca 164 (om jeg ikke husker feil) - det vil si at jordmødrene er veldig vant med å forholde seg til det som også er gjennomsnitt ift vekt.

Det er ikke så ofte de forholder seg til kvinner på 183, og kan de ikke nok om kroppssammensetning da så kan de fort trekke feil slutninger.

Be om en ny uttalelse så skal du se at du får et annet inntrykk

[Anonym bruker]

Jeg blir litt oppgitt. Du skal være glad du og barnet blir så godt fulgt opp. Tenk om det plutselig skulle snu. Det er en større risiko både for mor og barn når mor er overvektig. Og det regner jeg med du visste før du ble gravid. Du har selv valgt å fullføre et svangerskap som overvektig.

Og i tillegg mene at rusmisbruker blir behandlet bedre enn deg, du kan da ikke være den skarpeste kniven i skuffen.

[Anonym bruker]

Kjære all verden - det skal jaggu meg ikke være lett å gjøre folk fornøyde for tiden. Kan banne på at pipa hadde fått en annen lyd om du ikke hadde fått oppfølging i det hele tatt og du hadde opplevd komplikasjoner. Vær nå heller glad for at du får oppfølging, og si i fra på en ordentlig måte dersom du føler du blir støtt/tar deg nær av det du får av tilbakemeldinger.

[Anonym bruker]

Jeg blir litt oppgitt. Du skal være glad du og barnet blir så godt fulgt opp. Tenk om det plutselig skulle snu. Det er en større risiko både for mor og barn når mor er overvektig. Og det regner jeg med du visste før du ble gravid. Du har selv valgt å fullføre et svangerskap som overvektig. Og i tillegg mene at rusmisbruker blir behandlet bedre enn deg, du kan da ikke være den skarpeste kniven i skuffen.

 

"Du har selv valgt å fullføre et svangerskap som overvektig."??

 

Du er f... meg frekk! Så jeg skulle valgt abort mener du?

[magica fra tryll]

Jeg tror jeg ville funnet en privat jordmor/gynekolog som du har god kjemi med. Det viktigste er kanskje ikke hva du "må" gjøre, men hvordan du blir møtt...?

[TurboPrinsessen:-)]

Jeg hadde en BMI på 28 så legen sa jeg var overvektig.

Jordmor ga beskjed om at jeg måtte ta glukosetsten, eller hva den nå heter, skal ta den om et par uker.

 

Ja jeg hadde/har noen kilo for mye, men den BMI`en stoler jeg ikke på i det hele tatt og det sa jeg til legen. Jeg testen den en gang, sjekket hvor langt ned i vekt jeg måtte gå for å komme innenfor normalen, og det er altfor lite for meg. Jeg hadde sett syk ut.. jeg var nesten nede i den vekten en gang, og flere lurte på hva som feilte meg,,,

 

Men jeg er no bare glad for den ekstra sjekken. Gruer meg jo litt til denne testen, for hva om jeg ikke er så sunn som jeg tror?

Uansett tenker jeg det er bedre med en kontroll for mye eller en for lite...

 

Det har jo også mye med hvordan dette blir lagt frem av jordmor/lege og måten de sier det på... til meg bare blåste de det bort og sa ikke noe videre om det.. det var bare slik det var.

 

Er du veldig oppmerksom på dette selv, det med vekten din, så blir en gjerne litt ekstra hårsår også, i tillegg til å være full i hormoner...

 

Som noen andre her sa også, det er like gale andre veien, å ikke få oppfølging i det hele tatt..

[Anonym bruker]

Vi får vente å se, jeg har ihvertfall holdt vekten hele sommeren og perfekt urin/blodtrykk i dag.

 

å skrive rusmisbruker forstår jeg ble for provoserende for noen, kunne i stedet skrevet røyker/alkoholiker for å sette det på spissen.

Poenget mitt er å få fram fordommene man automatisk møter og hvor fryktelig urettferdig det oppleves. Røyking og alkohol kan skjules, når det er vekten som er problemet er man ekstra sårbar for usakligheter.

 

Man føler man ikke blir hørt og kun blir et tall i en tabell og innsatsen man legger inn ikke blir sett.

At man blir følgt opp, ok, kanskje jeg setter mer pris på det etterhvert.

Men at det settes igang et slikt opplegg når man er frisk og har vært frisk hele svangerskapet er som jeg skriver ovenfor, veldig trist å oppleve.

[Anonym bruker]

Jeg blir litt oppgitt. Du skal være glad du og barnet blir så godt fulgt opp. Tenk om det plutselig skulle snu. Det er en større risiko både for mor og barn når mor er overvektig. Og det regner jeg med du visste før du ble gravid. Du har selv valgt å fullføre et svangerskap som overvektig. Og i tillegg mene at rusmisbruker blir behandlet bedre enn deg, du kan da ikke være den skarpeste kniven i skuffen.

 

"Du har selv valgt å fullføre et svangerskap som overvektig."??

 

Du er f... meg frekk! Så jeg skulle valgt abort mener du?

 

Jeg tror og håper ikke vedkommende mente at du skulle ta abort.

 

Men dersom dette var en PLANLAGT graviditet, er det helt legitimt å stille spørsmål ved hvorfor man ikke gikk ned i vekt på forhånd.

 

For selv om det er aldri så sårt og vondt å føle seg "umyndiggjort", så kommer vi ikke unna at det er en risikofaktor.