Svigermor! (langt)

[Anonym bruker]

Jeg har en svigermor jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.

For snart 3 år siden møtte jeg verdens mest fantastiske gutt (han var virkelig en gutt når vi møttes). Vi var kjempeforelsket og hadde det veldig fint sammen, men etter kun 5 måneder ble jeg gravid. Vi valgte å beholde barnet og måtte selvfølgelig ta konsekvensene av det. Han fikk seg en ordentlig jobb og trappet opp. Svigermor tok nyhetene som enhver mor til en 20-åring ville gjort, men støttet oss fullt opp. Hun var virkelig fantastisk!

 

Da jeg var 5 måneder på vei fikk jeg bekkenløsning med et smell, det ble veldig ille på veldig kort tid og jeg ble sykemeldt. Siden jeg flyttet fra mitt hjemmested til hans, så kjente jeg ikke så mange, men svigermor var veldig grei å inviterte meg over når hun hadde fri og vi koste oss veldig. VI kjøpte leilighet og vi valgte å gifte oss kun en måned før termin. Barnet kom, og både hun og svigerfar var til stor hjelp om vi skulle behøve det.

 

Da datteren vår var ca 6 måneder møtte vi vår første "vegg" (jeg og mannen min). Lykkeboblen sprakk og vi fikk en smak på realiteten og HVA vi faktisk hadde begitt oss ut på som nygifte og nybakte foreldre. I en situasjon som denne er det bare naturlig at mannen min har snakket noe med sin mor om våre problemer, da de er veldig nære (samme gjorde jeg med min). Etter noen tøffe måneder kom vi oss gjennom det, og tok stor lærdom av dette og har siden hatt det utrolig godt sammen. MEN det er her mine problemer med svigermor begynner.

 

Etter denne "perioden" ble hennes holdning mot meg totalforandret. Hun sluttet å ta kontakt fullstendig og ettersom tiden gikk begynte hun å vise misnøye mot meg og hun klarte ikke å skjule at hun mislikte meg (vi snakker fnysing og himling med øynene når jeg sa noe, eller at hun ikke snakket til meg overhode når vi var på middagsbesøk). Hun og svigerfar sluttet også etterhvert å ta initiativ til å være sammen med datteren vår, og det kunne lett gå 1-2 uker mellom hver gang de så henne (vi bor 5 min gange fra hverandre).

Hun er også veldig opptatt av at datteren min skal ha egne ting hjemme hos henne. Og når vi spør om hun vil ha med det som er favorittleken for øyeblikket sier hun ting som: "Nei, vi har egne leker vi. det der kan hun leke med hos dere". Hun har også kjøpt et dukkehus som skal stå der. Dukkehus var noe jeg fikk av min mor når jeg var liten og syntes det var kjempestas, og har tydelig uttrykt at dette var noe jeg gledet meg til å gjøre for min datter. Men allikevel så kjøpte hun det, og etter vi har bedt henne om å sette det bort frem til hun har fått et hjemme hos oss, så står det fortsatt på rommet hennes hjemme hos de (Ja, hun har eget rom til og med).

Etter langt om lenge tok vi alt dette opp med svigermor (svigerfar var på jobb, som alltid). Hun gikk selvfølgelig i forsvar da vi stilte spørsmål til deres manglende initiativtaking til barnebarnet sitt. Men hun beklaget og sa at hun skulle skjerpe seg. Dette var jo veldig bra. Så tok jeg opp at jeg ikke følte at hun likte meg lengre, og at jeg ikke følte meg spesielt velkommen i hjemmet hennes. Dette BEKREFTET hun, uten å nekte, og grunnlaget var (og jeg siterer): "Jeg syns ikke du gjør nok lekser, at du er nok ute med *barnet*, eller at du gjør nok husarbeid. Jeg syns du burde vært mer husmor". At hun mener dette overrasket meg egentlig ikke, da hun er husmor nummer én, men at det skulle ta 1,5 åR før hun følte det sånn eller begynte å vise det, virker litt rart for min del. Jeg er virkelig ikke husmormateriale, det skal jeg være det første til å påpeke, men hjemmet mitt er ikke møkkete og det er ikke mer rot her enn hva det er hos andre småbarnsfamilier. Jeg har også vært ute med datteren min hver eneste dag det har latt seg gjøre (det er veldig kaldt her om vinteren), men hvordan i all verden kan hun uttale seg om noe hun helt tydelig ikke vet hva hun snakker om? Hun er ALDRI på besøk og hun er ALLTID på jobb, så hva jeg gjør og ikke gjør, kan hun rett og slett ikke vite. Med mindre hun har andre som følger med da, noe som ikke ville overrasket meg lengre.

Etter denne samtalen forandret egentlig ikke noe seg. Det tok noen måneder før de begynte å ta initiativ til barnebarnet sitt, og hun begynte å snakke med meg igjen når jeg var til stede. Det hele endte med at JEG tok initiativ til å være med henne og datteren min sammen. Det var hyggelig nok, men jeg følte at det hele var falskt, og i det jeg ikke var initiativtaker, så stoppet kontakten helt.

Nå er jeg gravid igjen. Dette er et planlagt og veldig ønsket barn fra vår side, men svigerforeldrene mine har vist veldig lite interesse. De 4 første månedene lå jeg langflat og spøy, da jeg var 5 måneder på vei fikk jeg samme pangstart på bekkenløsningen som sist, men denne gangen er det verre. Jeg går med bekkenbelte og krykker og har selvfølgelig fått totalforbud mot husvask. Da jeg fortalte henne dette og hvor synd jeg syns det var å ikke få gjøre noe (er blitt utrolig rastløs eller et helt svangeskap hjemme), var hennes reaksjon "Oi, da blir det utrolig mye for *** å gjøre da.." og sammen med den uttalelsen ga hun meg et utrolig olmt blikk. Ikke en eneste gang har de tilbudt seg å avlaste meg med datteren min, som har vært hjemme hver eneste dag i sommer. Ikke en gang for hennes del, som selvfølgelig kjeder livet av seg hjemme med en mamma som nesten bare kan sitte i sofaen.

Vi har også slitt økonomisk siden jul pga min mann har gått og ventet på en jobb, som ble utsatt og utsatt. Det kom til et punkt hvor våre sparepenger tok slutt og vi var totalt blakke. Vi spurte svigers om et lån (de har 100.000 inn før skatt HVER måned), men de kunne ikke låne oss noe. To uker etterpå innredet de hele leiligheten sin i spania. At de ikke kunne låne oss penger er greit det, selvom jeg ikke tror på det, men så skryter de av alle møblene de har kjøpt seg etterpå, når de VET at vi ikke kunne unnet oss en flaske cola engang, det blir rottent i mine øyne altså.

 

Nå har mannen min begynt i den nye jobben og tjener gode penger. Det krever jo også at han jobber en del. Derfor har vi valgt å ta inn hjelp. Det er en søt jente fra filipinene som skal komme hjem til oss og hjelpe meg fra nyåret av med avlasting av lillebror (jeg skal ta fag over nett), et par timer om dagen, ca 3 dager i uka. Dette er ingen au pair, men heller en barnevakt/dagmamma. å bruke en dagmamma på "vanlig" måte vil være uaktuelt da lillebror fortsatt skal amme og er veldig liten enda på nyåret. På denne måten vil vi begge være hjemme, men jeg kan lese uforstyrret (med unntak av amming). Men det jeg er redd for nå, er reaksjonen til svigerforeldrene mine. Min mor syns det er helt topp, for jeg har satt min utdannelse på vent pga barn og nå den nye jobben til mannen min, men jeg tviler sterkt på at svigers vil se det på samme måte. Jeg er "redd" for at dette bare vil gjøre ting enda verre. Hvordan ville dere gått frem? For helt ærlig, så har jeg ikke lyst til å si det engang, og når hjelpen kommer så, får de spørre om de lurer.

Dette ble utrolig mye og sikkert rotete å lese, men jeg er så innmari drittlei. Har dere noen råd til en SLITEN snart tobarnsmor med svigers fra blokksberg?

 

ps: Må bare nevne at mannen min er herlig midt oppi dette. Han støtter og forsvarer meg så godt det er mulig!

[Anonym bruker]

Tror egentlig det beste er om dere slutter å forvente noe som helst fra hans foreldre, ikke spør om hjelp, barnevakt eller råd.

Gå på besøk der hvis dere blir invitert, inviter de om dere har familieselskap som bursdag for barnet.

 

Og ikke mest bestem dere for at det ikke spiller noen rolle hva hans foreldre syntes om deres valg eller deres måte å være på. Det er deres liv og om de velger seg ut av det er det er det ikke noe dere kan gjøre.

Det er ihvertfall bedre å se lite til noen en å tilbringe masse tid med noen som himler med øynene når du snakker og ikke mener du er god nok.

 

Kos deg med mannen og barna og ikke la deres oppførsel stjele av din tid og energi med å tenke på det, irritere deg også videre

[Anonym bruker]

Jeg har ingen råd til deg, men kjenner meg litt igjen i dette av å bli "sett ned på" av svigermor. Min svigermor skulle melde oss til bv fordi hun syns det var rotete og skittent her. Det var vel egentlig ikke så ille, men hun jobber ikke, og har i alle år gått hjemme og styra og stelt for unger og gubbe så hun har nok litt andre krav enn oss litt mer "moderne" kvinner. Jeg hadde kastet opp daglig de fire første månedene i svangerskapet, i tillegg til å ha nesten alt ansvar for det eldste barnet vårt. Denne truselen om bv kom rett etter at jeg var skrevet ut fra sykehus da jeg var dehydrert og hadde en crp på godt over 200. Mannen her er stort sett udugelig på husarbeid, tar aldri initiativ til noe og må mases på. (sikkert fordi han er vandt med at moren ordner opp). Det som irriterer meg er at i svigermors øyne er alt dette mitt ansvar og min feil, hun ser ikke at mannen min burde tatt litt ansvar mens jeg var syk. Han sendte til og med bort barnet til svigermor fordi det var vanskelig å ha han pga jobb. Han jobber 8-15.30 med kun 15 minutters pendling. Så du er nok ikke den enste med en svigermor med høye krav til hennes barns dame.

 

Men tilbake til saken; hev deg over henne, slutt å ta kontakt med henne og ikke si noe om den filipinske jenta som kommer, det er mitt tips. Sånn ville jeg ha gjort det ihvertfall. Så får hun spørre dersom nyskjerrigheten hennes tar overhånd! Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for at dere tok dere tid til å lese min lange bok

Det er sånn vi stort sett har gjort det frem til nå. Vi har tatt lite kontakt og ikke spurt om hjelp (i hvert fall ikke jeg). Det er utrolig leit og slitsomt at det er sånn, for jeg har ingen familie her og skulle sårt hatt hjelp nå som jeg har så vondt i bekkenet. Jeg får så vondt at datteren min som ikke får aktivisert seg nok nå som hun har sommerferie. Hun er veldig energisk og glad, og vil så veldig gjerne leke, men jeg klarer det ikke. Jeg har prøvd å legge meg på gulvet sammen med henne, men da er det rett og slett ikke sikkert at jeg kommer meg opp igjen. Dette er ting de vet Så godt, men jeg faktisk ikke tror at de tror noe på. Jeg tror at de mener jeg "sykliggjør" meg selv. Hvem ønsker vel ikke å være så og si planket til sofaen i 7 måneder? Tydeligvis meg.

 

Jeg glemte forresten å nevne at de hadde datteren vår i helgen, og da tok de henne ut i bil UTEN bilstol. Hallo i luken?

 

HI

[Anonym bruker]

Det virker jo som de har barnebarnet sitt mye, mer kan du da virkelig ikke forvente! Som du skriver så jobber de mye, er tydeligvis ganske unge, og har sine liv og leve. Dere kan ikke forvente at de skal stille opp en masse som barnevakt, heller se på det som god hjelp når de gjør det. Blir like overrasket hver gang 'bortskjemte' foreldre forventer at besteforeldre skal stille opp hver gang de ber om det...

 

Så er det ikke greit at svigermor er nedelatene ovenfor deg.

 

[Clue]

Takk for at dere tok dere tid til å lese min lange bok Det er sånn vi stort sett har gjort det frem til nå. Vi har tatt lite kontakt og ikke spurt om hjelp (i hvert fall ikke jeg). Det er utrolig leit og slitsomt at det er sånn, for jeg har ingen familie her og skulle sårt hatt hjelp nå som jeg har så vondt i bekkenet. Jeg får så vondt at datteren min som ikke får aktivisert seg nok nå som hun har sommerferie. Hun er veldig energisk og glad, og vil så veldig gjerne leke, men jeg klarer det ikke. Jeg har prøvd å legge meg på gulvet sammen med henne, men da er det rett og slett ikke sikkert at jeg kommer meg opp igjen. Dette er ting de vet Så godt, men jeg faktisk ikke tror at de tror noe på. Jeg tror at de mener jeg "sykliggjør" meg selv. Hvem ønsker vel ikke å være så og si planket til sofaen i 7 måneder? Tydeligvis meg. Jeg glemte forresten å nevne at de hadde datteren vår i helgen, og da tok de henne ut i bil UTEN bilstol. Hallo i luken? HI

 

La være å skyld på svigermor for dette.

 

Dere har selv valgt å få barn, altså det er deres ansvar, også i ferien. Om datteren ikke blir aktivisert, så er det IKKE svigermors feil eller ansvar, det er deres.

 

Dere kan ikke belage dere på at foreldre/svigerforeldre skal dele ansvar og arbeid med ungene med dere. De er i full jobb, og har vel nok med sitt.

 

økonomien til svigerforeldrene dine skal du holde deg for god til å skrive om. Du har ikke noen krav der, selv om dere har hatt det vanskelig med pengene. De kan bruke sin høye lønn på akkurat det de vil, men det høres ut til at du gjerne skulle hatt hånden nedi lommeboka deres.

 

Dere er en familie, dere må selv ta ansvar for det. Både når det gjelder unger og økonomi.

[Musemorbr /]

Det er mulig at mannen din burde ta seg en ordentlig prat med mammaen sin. Kanskje kan han finne ut hva han sa i deres vanskelige tid, som gjorde at det ble en så total endring i hva hun mener om deg. Kanskje har han smurt for tykkt på, eller kanskje kan han klare å få rettet opp i misforståelser. Uansett er det ikke ok å være nedlatende og å himle med øynene når noen snakker. En av dere må si fra om at det ikke skal fortsette. Barna vil jo vokse opp til å forstå hva som foregår, og da er det viktig at alle kan behandle hverandre nøytralt, om ikke annet, selv om dere kanskje ikke blir venninner igjen. Hun bør respektere sin sønn og hans valg nok til å også kunne behandle hans kone med respekt.

[Anonym bruker]

Det virker jo som de har barnebarnet sitt mye, mer kan du da virkelig ikke forvente! Som du skriver så jobber de mye, er tydeligvis ganske unge, og har sine liv og leve. Dere kan ikke forvente at de skal stille opp en masse som barnevakt, heller se på det som god hjelp når de gjør det. Blir like overrasket hver gang 'bortskjemte' foreldre forventer at besteforeldre skal stille opp hver gang de ber om det... Så er det ikke greit at svigermor er nedelatene ovenfor deg.

Om du syns at de SER barnebarnet sitt annenhver uke er mye når vi bor så nære, så begynner jeg virkelig å lure. Og grunnen til at de får se henne, er fordi VI tar henne med til dems arbeid så de får sagt hei. Jeg forventer ikke at de skal stille opp som barnevakt i hytt og pine, men jeg reagerer på at de ikke ønsker å stille opp for barnebarnet sin del. At de ikke vil bruke noe av sin fritid på henne. Dette har vært et problem lenge, ikke bare nå som jeg er dårlig til bens.

HI

[Anonym bruker]

Takk for at dere tok dere tid til å lese min lange bok Det er sånn vi stort sett har gjort det frem til nå. Vi har tatt lite kontakt og ikke spurt om hjelp (i hvert fall ikke jeg). Det er utrolig leit og slitsomt at det er sånn, for jeg har ingen familie her og skulle sårt hatt hjelp nå som jeg har så vondt i bekkenet. Jeg får så vondt at datteren min som ikke får aktivisert seg nok nå som hun har sommerferie. Hun er veldig energisk og glad, og vil så veldig gjerne leke, men jeg klarer det ikke. Jeg har prøvd å legge meg på gulvet sammen med henne, men da er det rett og slett ikke sikkert at jeg kommer meg opp igjen. Dette er ting de vet Så godt, men jeg faktisk ikke tror at de tror noe på. Jeg tror at de mener jeg "sykliggjør" meg selv. Hvem ønsker vel ikke å være så og si planket til sofaen i 7 måneder? Tydeligvis meg. Jeg glemte forresten å nevne at de hadde datteren vår i helgen, og da tok de henne ut i bil UTEN bilstol. Hallo i luken? HI

La være å skyld på svigermor for dette. Dere har selv valgt å få barn, altså det er deres ansvar, også i ferien. Om datteren ikke blir aktivisert, så er det IKKE svigermors feil eller ansvar, det er deres. Dere kan ikke belage dere på at foreldre/svigerforeldre skal dele ansvar og arbeid med ungene med dere. De er i full jobb, og har vel nok med sitt. økonomien til svigerforeldrene dine skal du holde deg for god til å skrive om. Du har ikke noen krav der, selv om dere har hatt det vanskelig med pengene. De kan bruke sin høye lønn på akkurat det de vil, men det høres ut til at du gjerne skulle hatt hånden nedi lommeboka deres. Dere er en familie, dere må selv ta ansvar for det. Både når det gjelder unger og økonomi.

Jeg har vel på ingen måte lagt skyld på svigermor for at min datter ikke blir aktivisert? Jeg skrev også at det er helt i orden at de ikke kunne/ville låne oss penger, det er måten de oppførte seg på i etterkant jeg syns var rottent. LES før du svarer. At jeg vil ha hånden min i lommeboka dems er ikke engang verdig et svar. ærlig talt.

HI