Abort eller, vil dette fikse seg? :(

[Anonym bruker]

JA hvor skal jeg begynne, jeg har en datter på 8 med down sydrom ( krever mye tid, og tilsyn) Og jeg har en sønn på 6 som er frisk, men i en aktiv alder.

 

Jeg er alene mor til dem, da min x ikke ønsket mer kontakt når det ble for mye med vår datter! Så har hatt fulle ansvaret for dem i 4 år alene!

 

Jeg og min nåværende samboer er nå gravide ( 5+4) dette var planlagt, derfor dette er ekstra vondt, for nå har min samboer fått kalde føtter! Så nå sitter jeg er og er livredd for at jeg blir alene med 3 barn. Pluss at jeg har en familie som kommer til og dømme meg på verst tenkelig måte om jeg velger og beholde, og være alene mor!

 

Hadde jeg vist at min samboer, hadde plutselig begynt og bytte mening, hadde jeg ALDRI valgt og få et barn til :( jeg er så skuffet, sint og lei meg!

[Gjest Ziva]

Dette er et valg bare du kan ta. Ikke godt å forutsi om ting ordner seg eller ei.

 

Klem

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Uff... Først vil jeg si at jeg syntes du er tøff når det gjelder barnet du nå bærer, er det lite jeg kan si som vil hjelpe deg tror jeg... Gir deg en klem istede

[Anonym bruker]

Hvordan kalde føtter har han fått? vil han ikke ha barnet, eller er han bare bekymret? Er dette det første barnet hans?

 

 

Kalde føtter er helt normalt, han ser kanskje hvor slitsomt det er med de barna dere har, men dere er jo sammen om dette.

 

Sett dere ned å snakk sammen en kveld, og få ut alle bekymringer og tanker som mannen har.

[Anonym bruker]

Hi her!

 

Han har kalde føtter som at han ikke ønsker barn allikevel Det er hans første barn.

 

Han snakker om at om jeg velger og beholde, vil han stille opp og være der. Men at han kan tenke seg og kjøpe en leilighet, så han har et sted og gå Snufs! Ikke helt det jeg hadde forestilt meg, vi er 28 og 29 år!

[Anonym bruker]

Fy faen så mange kjipe menn det fins. La ham flytte ut og du må ta et valg basert på kun deg selv og de barna du allerede har. Når alt kommer til alt så har du bare deg selv å stole på.

[Anonym bruker]

Fy faen...hiv han på huet og ræva ut av huset!!!

[anonymemammaen]

Det der var jo en aldeles grusom situasjon! Kan du ikke sette deg ned med mannen å forklare at du er veldig redd? Og vil du ha dette barnet?

[Gjest Lykkeliggift_]

Hvordan kalde føtter har han fått? vil han ikke ha barnet, eller er han bare bekymret? Er dette det første barnet hans? Kalde føtter er helt normalt, han ser kanskje hvor slitsomt det er med de barna dere har, men dere er jo sammen om dette. Sett dere ned å snakk sammen en kveld, og få ut alle bekymringer og tanker som mannen har.

 

Og så er det bestandig noen som må forsvare disse udugelige mannfolkene. Hvorfor kan ikke vi få kalde føtter og stikke av midt i svangerskapet? Ja, stemmer det, fordi det er vår mage barnet finnes i... Mens menn kan holde på som de vil. Prøve på å få barn, PLANLAGT, og så rygge ut. Skjønner man kan få kalde føtter av å få uplanlagt graviditet under ugunstige forhold, men når barnet er planlagt? Ikke noe rart disse fjortismannfolkene får gjøre som de vil, når vi kvinner lager unnskyldninger for å støtte deres holdninger.

 

Nei, HI, la denne dusten flytte ut hvis han snakker om å kjøpe leilighet til å "gå til" (les: leve som fri og singel og samtidig ha familie som trygghet). Be ham om å vokse opp og komme tilbake, siden du allerede har nok barn å ta vare på, trenger ikke et forvokst et i tillegg.

[Anonym bruker]

Hi

 

 

Jeg ønsker jo barnet, og det fordi vi planla dette sammen. Men nå er jo ting endret seg veldig. Hadde vi vært 16 så skulle jeg heller vurdert abort, men vi er voksne mennesker.

 

Det er så vondt og føle at min vakre lille skatt, skal være et hinder fordi hun har et syndrom :'(

 

Jeg vurderer og gi han den friheten, men det er så ubeskrivelig urettferdig! Han lovet jo at dette var vi sammen om.

 

Og i går fikk jeg vite at han hadde snakket med sjefen sin om dette, og sjefen hadde rådet han og ikke få barn med den situasjonen

[Anonym bruker]

Hi Jeg ønsker jo barnet, og det fordi vi planla dette sammen. Men nå er jo ting endret seg veldig. Hadde vi vært 16 så skulle jeg heller vurdert abort, men vi er voksne mennesker. Det er så vondt og føle at min vakre lille skatt, skal være et hinder fordi hun har et syndrom :'( Jeg vurderer og gi han den friheten, men det er så ubeskrivelig urettferdig! Han lovet jo at dette var vi sammen om. Og i går fikk jeg vite at han hadde snakket med sjefen sin om dette, og sjefen hadde rådet han og ikke få barn med den situasjonen

 

Så han søker sjefen om støtte for sitt synspunkt? Hvor barnslig går det an å være? Selvfølgelig, de fleste sjefer vil si at det ikke passer. Når passer det for arbeidsgiver at arbeidstakeren blir borte i flere uker i pappaperm, samtidig som det er risiko for at han må avløse mora etter fødsel hvis hun blir syk og så videre? Si til ham at han må vokse opp og ta ansvar. Og for all del, IKKE ta abort fordi ANDRE synes det er god ide. Jeg gjorde det selv, og selv om jeg nå er gravid på nytt med min samboer som gleder seg, sitter opplevelsen fra aborten enda ganske dypt inne i bevisstheten og plager meg ofte - at jeg lot meg presse.

[Anonym bruker]

For å si det sånn,det er flere som angrer på en abort enn på de barna man fikk.Alle menn får litt kalde føtter,når han holder den lille første gang kommer han til å bli totalt forandret.Typisk menn.Du er tøff,ikke gi opp!!

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Hi

 

 

Jeg ønsker jo barnet, og det fordi vi planla dette sammen. Men nå er jo ting endret seg veldig. Hadde vi vært 16 så skulle jeg heller vurdert abort, men vi er voksne mennesker.

 

Det er så vondt og føle at min vakre lille skatt, skal være et hinder fordi hun har et syndrom :'(

 

Jeg vurderer og gi han den friheten, men det er så ubeskrivelig urettferdig! Han lovet jo at dette var vi sammen om.

 

Og i går fikk jeg vite at han hadde snakket med sjefen sin om dette, og sjefen hadde rådet han og ikke få barn med den situasjonen

 

Nå er det du som er gravid og ikke han. Så hva sjefen mener er helt uvesentlig. Stygt av ham å si det til deg.

Dette er det faktisk bare du som kan avgjøre.

[Gjest Mentha]

Hvordan kalde føtter har han fått? vil han ikke ha barnet, eller er han bare bekymret? Er dette det første barnet hans? Kalde føtter er helt normalt, han ser kanskje hvor slitsomt det er med de barna dere har, men dere er jo sammen om dette. Sett dere ned å snakk sammen en kveld, og få ut alle bekymringer og tanker som mannen har.

Og så er det bestandig noen som må forsvare disse udugelige mannfolkene. Hvorfor kan ikke vi få kalde føtter og stikke av midt i svangerskapet? Ja, stemmer det, fordi det er vår mage barnet finnes i... Mens menn kan holde på som de vil. Prøve på å få barn, PLANLAGT, og så rygge ut. Skjønner man kan få kalde føtter av å få uplanlagt graviditet under ugunstige forhold, men når barnet er planlagt? Ikke noe rart disse fjortismannfolkene får gjøre som de vil, når vi kvinner lager unnskyldninger for å støtte deres holdninger. Nei, HI, la denne dusten flytte ut hvis han snakker om å kjøpe leilighet til å "gå til" (les: leve som fri og singel og samtidig ha familie som trygghet). Be ham om å vokse opp og komme tilbake, siden du allerede har nok barn å ta vare på, trenger ikke et forvokst et i tillegg.

 

Det har jo ikke nødvendigvis noe å gjøre med å forsvare mannen. Men det er utrolig hvor mye som kan løse seg med kommunikasjon! Hvis mannen har gått og tenkt og blitt engstelig for ting i forbindelse med graviditeten og det å få barn (det er tross alt et ganske stor omveltning i livet!) så kan det gi utslag i at han 'angrer' og at han vil rømme vekk fra alt og slippe å ta ansvar. Hvorfor skal man ikke da prøve å gi mannen en sjanse til å fortelle hva som plager han og se om man kan gjøre noe med det? Synes ikke det er en enten-eller situasjon, vi kan alle oppføre oss irrasjonelt når vi er redde. Vi kvinner får jo slippe unna med alt mulig hormonelt i svangerskapet, da må jo mannen også få lov til å vise litt følelser, selv om de er negative. Det er tross alt en ganske stor endring i livet hans også, og han har ingen hormoner eller barn i magen som hjelper han på vei mot farsfølelsen.

 

Viser det seg derimot at mannen har skiftet mening, kaldt og beregnende, og ikke vil ha barnet nå som det er underveis, så ja, da støtter jeg oppunder 'udugelig mannfolk' utsagnet.

 

Sender uansett en god klem til HI og håper det løser seg til det beste for dere alle

[Gjest Lykkeliggift_]

Hvordan kalde føtter har han fått? vil han ikke ha barnet, eller er han bare bekymret? Er dette det første barnet hans? Kalde føtter er helt normalt, han ser kanskje hvor slitsomt det er med de barna dere har, men dere er jo sammen om dette. Sett dere ned å snakk sammen en kveld, og få ut alle bekymringer og tanker som mannen har.

Og så er det bestandig noen som må forsvare disse udugelige mannfolkene. Hvorfor kan ikke vi få kalde føtter og stikke av midt i svangerskapet? Ja, stemmer det, fordi det er vår mage barnet finnes i... Mens menn kan holde på som de vil. Prøve på å få barn, PLANLAGT, og så rygge ut. Skjønner man kan få kalde føtter av å få uplanlagt graviditet under ugunstige forhold, men når barnet er planlagt? Ikke noe rart disse fjortismannfolkene får gjøre som de vil, når vi kvinner lager unnskyldninger for å støtte deres holdninger. Nei, HI, la denne dusten flytte ut hvis han snakker om å kjøpe leilighet til å "gå til" (les: leve som fri og singel og samtidig ha familie som trygghet). Be ham om å vokse opp og komme tilbake, siden du allerede har nok barn å ta vare på, trenger ikke et forvokst et i tillegg.

Det har jo ikke nødvendigvis noe å gjøre med å forsvare mannen. Men det er utrolig hvor mye som kan løse seg med kommunikasjon! Hvis mannen har gått og tenkt og blitt engstelig for ting i forbindelse med graviditeten og det å få barn (det er tross alt et ganske stor omveltning i livet!) så kan det gi utslag i at han 'angrer' og at han vil rømme vekk fra alt og slippe å ta ansvar. Hvorfor skal man ikke da prøve å gi mannen en sjanse til å fortelle hva som plager han og se om man kan gjøre noe med det? Synes ikke det er en enten-eller situasjon, vi kan alle oppføre oss irrasjonelt når vi er redde. Vi kvinner får jo slippe unna med alt mulig hormonelt i svangerskapet, da må jo mannen også få lov til å vise litt følelser, selv om de er negative. Det er tross alt en ganske stor endring i livet hans også, og han har ingen hormoner eller barn i magen som hjelper han på vei mot farsfølelsen. Viser det seg derimot at mannen har skiftet mening, kaldt og beregnende, og ikke vil ha barnet nå som det er underveis, så ja, da støtter jeg oppunder 'udugelig mannfolk' utsagnet. Sender uansett en god klem til HI og håper det løser seg til det beste for dere alle

Synes det er forskjell på å få kalde føtter, og å true med å flytte ut hvis hun beholder ("se seg om etter leilighet å dra til") og blande sjefen oppi det for å få støtte for sin ansvarsfraskrivelse. Men enig om at kommunikasjon er tingen. Kommunikasjon, ikke i form av å sy putene under armene på mannen, men for å få ham til å forstå hans ansvar, på bestemt, men rolig måte.

 

og forresten, apropos hormoner og hva de gravide slipper unna med, så synes jeg det er patetisk å unnskylde kjeft, dårlig oppførsel osv i svangerskapet med "hormoner". Voksne mennesker må da kunne kontrollere sinnet sitt, og si "unnskyld" hvis de har gjort noe dumt/feil, og ikke skylde på helsetilstanden sin.

Endret 31. juli 2012 av *himmelblå*

[Mamma_til_2]

åååå for en situvasjon du er i, helt ubegripelig at det går ann men samoeren min har en gutt fra tidligere ( hans første) og han sa til meg at han var kjempenervøs, han snakket og med sjefen sin på jobb ( tror det er vanlig for enkelte) men sjefen sa da til han at det er helt normalt og være nervøs ol, dette skulle sjefen til din sambo og sie, men har på følelsen at sjefen ikke vill ha arbeidstakere med barn for da er det sjans for fravær pga syke barn ol pluss pappa perm!

 

Sett deg ned og snakk med han, han er sikkert kjemperedd for at barnet skal være sykt el og det kan være vanskelig og takle, men ikke la han kjøpe leilighet det blir for dumt.

 

Det har ingenting konkret med jenta de og gjøre, men kanskje ser han all jobben du gjør med henne og det forsterker redselen for at baby skal være syk!

 

Eneste jeg kan si er du er tøff som har vært alene med en med syndrom og en aktiv gutt og enda tøffere som velger og få en til prat med sambo du, det er viktig for du/ dere tar en avgjørelse, la han spørre om alt mulig og forklar han alt

 

Ble litt rotete, men all støtte til deg, og ikke la han kjøre over deg, og ikke tro at jenta de er skyld i at sambo har kalde føtter!

[Gjest Heartbroken]

Jeg skjønner ikke helt at det er så akseptert å få "kalde føtter"? Når man er voksen og tar et valg om å sette et nytt liv til verden, kan man bare ikke trekke seg når det er gått noen måneder og spiren er på plass i magen.

 

Det er ingen nye fakta som tilsier at en voksen mann kan ombestemme seg og velge at han ikke vil være heltidspappa likevel!

 

Jeg må si at om han ønsker å finne seg en leilighet, hadde jeg uten tvil gitt klar beskjed om at det da ville bli hans permanente bosted! Ikke snakk om at en voksen mann på nærmere 30 år trenger å ha et fristed hvor han kan trekke seg tilbake når hverdagen blir litt tøff. Det er dessverre ikke sånn voksenlivet fungerer!

 

Jeg hadde hatt store problemer med å stole på denne mannen igjen, og uansett hva du velger, syns jeg at du skal tenke nøye på om dette er et menneske du vil satse fremtiden din på. Hva skjer neste gang det røyner på?

 

Når det gjelder abort eller ikke, reagerer jeg litt på den litt lettvinte fasen "man angrer ikke på de barna man får". Det tror jeg er en sannhet med mange modifikasjoner! Klart man aldri ønsker et barn bort, men å bli alene med tre barn hvorav ett kommer til å være "barn" og trenge mye ekstra omsorg hele livet tror jeg kan bli mer enn ett menneske kan takle.

 

Du er såpass lite på vei i svangerskapet, at du har et reelt valg, og jeg håper at du velger det som er riktig for deg enten du beholder eller ikke. Blås i den umodne guttungen som kaller seg en mann, og ta de valgene som gjør ditt liv bra.

 

ønsker deg masse lykke til - du har litt av en utfordring foran deg!

[Gjest Ingen skal få!]

Om det vil ordne seg vet jeg jo ikke, men mange får jo litt hetta.. Derimot må du tenke på om du ønsker å sitte alene med tre barn? Du har jo sikkert forsøkt å snakke med ham, men snakk med ham igjen.. Det er jo litt rart om han skal gå på grunn av barnet, hvis det er deg han elsker. Kanskje han er stressa og irrasjonell og ikke forstår helt hva han sier. Kunne terapi vært noe for dere?

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg skjønner ikke helt at det er så akseptert å få "kalde føtter"? Når man er voksen og tar et valg om å sette et nytt liv til verden, kan man bare ikke trekke seg når det er gått noen måneder og spiren er på plass i magen. Det er ingen nye fakta som tilsier at en voksen mann kan ombestemme seg og velge at han ikke vil være heltidspappa likevel! Jeg må si at om han ønsker å finne seg en leilighet, hadde jeg uten tvil gitt klar beskjed om at det da ville bli hans permanente bosted! Ikke snakk om at en voksen mann på nærmere 30 år trenger å ha et fristed hvor han kan trekke seg tilbake når hverdagen blir litt tøff. Det er dessverre ikke sånn voksenlivet fungerer! Jeg hadde hatt store problemer med å stole på denne mannen igjen, og uansett hva du velger, syns jeg at du skal tenke nøye på om dette er et menneske du vil satse fremtiden din på. Hva skjer neste gang det røyner på? Når det gjelder abort eller ikke, reagerer jeg litt på den litt lettvinte fasen "man angrer ikke på de barna man får". Det tror jeg er en sannhet med mange modifikasjoner! Klart man aldri ønsker et barn bort, men å bli alene med tre barn hvorav ett kommer til å være "barn" og trenge mye ekstra omsorg hele livet tror jeg kan bli mer enn ett menneske kan takle. Du er såpass lite på vei i svangerskapet, at du har et reelt valg, og jeg håper at du velger det som er riktig for deg enten du beholder eller ikke. Blås i den umodne guttungen som kaller seg en mann, og ta de valgene som gjør ditt liv bra. ønsker deg masse lykke til - du har litt av en utfordring foran deg!

 

Signerer helt og holdent!

 

Lykke til, hi!

[ღTyrkiskPepperღ]

Huff for en lei situasjon du har kommet i:(

Du bør få snakket skikkelig med din samboer, og høre hva grunnen til at han er slik han er. Er han bare redd for å bli far, redd han ikke skal bli en god far? eller vi han rett og slett ikke ha barn?

Er mange menn som blir redd når kjæresten blir gravid, de tenker at de ikke vil klare farsrollen og ikke bli en god far osv. Kommunikasjon er viktig.

Hvis han er redd for at dere skal få ett barn med diagnose pga du allerede har ett så er ikke sjangsen større hos dere enn hos andre.

 

Håper bare han er slik pga han er redd og ikke fordi han ikke vil ha barnet..

 

Uansett om han blir eller ikke så er det ditt valg om du ville beholde barnet eller ikke. Men du må ikke ta abort fordi det er det han vil, tror set blir

Vanskelig å være i ett forhold med han hvis du skulle ta abort pga han..

Ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

HI

 

Tusen takk for mange fine svar!! Jeg skal ta en prat med han i morgen, så skal jeg holde dere oppdatert

 

Fine mennesker dere er, og realistiske!!