Hadde en liten krangel med Mamma.....

[Anonym bruker]

Hun har gjennom flere år gitt bort mine ting fra barndommen til søsteren min sine barn. Alt fra leker til barnebøker og fine kjoler. Nå venter jeg mitt første barn og hele loftet er ribbet for ting som jeg hadde håpet min datter ville hatt glede av. Krangelen kom opp i dag da min ballkjole fra skoleballet ble gitt til min niese, hadde håpet at min datter skulle få denne.

Har jeg lov til å bli litt sur?

[Netti***]

Jeg ga klar beskjed til min mor. Men var litt for seint ute. Problemet mitt er at mine søsken bor rett i nærheten mens jeg bor på andre sia av landet. De er frekke nok til å rote- de kaller det rydde, i gamle ting og gir sine unger mitt. De vet så godt at viskelærsamlingen og klistremerkesamlingen var min. Samme med de 60-70 lykketrollene jeg hadde, borte vekk. Dessverre fant jeg de hos søsteren halv spist av hundene.

 

Si i fra men gjør det kjapt. Jeg var ALTFOR seint ute...:-(

[Anonym bruker]

Du får det vel av søsteren din så dine barn også får gleden av dem?

 

En eske legoklosser, barnebøker osv kan jo brukes av mer enn ett barn... Selv om niesen din bruker kjolen på sitt ball blir den vel ikke utslitt så ikke din datter også kan ha den når den til kommer?

[ærlig talt]

Ja, det syns jeg du har rett til!

Om det hadde vært noen få ting hadde det kanskje ikke gjort så mye, men slik du beskriver det, høres det ut som om nesten alt av dine ting er gitt bort.

Kan du snakke med søsteren din og fortelle henne hva du føler? Kan jo hende hun forstår hva du mener og gir deg "tilbake" dine gamle ting.

[Anonym bruker]

Klart du ha lov til å være sur. Jeg mener nå at de tingene en har hatt som barn og som er spart på skal kun gå til en sjøl og ens barn, med mindre en har gitt uttrykk for annet.

[CaptainHindsight]

Ja, det har du all rett til! For meg er det helt sykt!

[Gjest Miryks]

Enig med deg. Her er det bare meg i søskenflokken som har fått barn, så mamma ser sitt snitt til å slenge litt av hvert over på meg og ungene. Har sendt tilbake en del ting som mine søsken brukte da de var små, og som jeg vet de vil ha til egne barn, evt ta vare på selv.

[Anonym bruker]

Saken er at barna til søsteren min er nå i tenårene og jeg aner ikke hvor alle disse tingene har tatt veien. Moren min kom i skikkelig forsvarsmodus, som at jeg burde ha tatt med meg disse tingene for lenge siden...

[It's all about me]

Her har jeg selv sørget for å ta med meg ting fra barndommen da jeg flyttet ut. Det som jeg glemte og som i ettertid har forsvunnet klandrer jeg bare meg selv for.

Var dette viktige ting for deg burde du ha lgret det hos deg selv. Men det er lett å være etterpåklok.

[fikas]

De tingene/lekene vi hadde som små og som fortsatt er til å leke med har vi fortsatt hos mamma og pappa. Nå er et bare ett barnebarn og det er min sønn, men etterhvert vil jo forhåpentligvis flere barnebarn få muligheten til å leke med det- hos besteforeldrene sine greit for dem å ha litt å dra frem når det er barn på besøk!

 

Hva gjelder klær og slike ung så finnes det nok lite av slikt hos oss. Og det er ellers få ting "hjemme" som har affeksjonsverdi for meg, det har jeg i såfall tatt med meg da jg flyttet.

 

Slik jeg tolker innlegget ditt er dette noe som har pågått siden tenåringsniesene dine var barn- hvorfor har du ikke hentet det som betyr noe for deg før? Evt sagt ifra tidligere?

[Anonym bruker]

Affeksjonsverdien av disse tingene har kommet sakte og gradvis etterhvert som jeg har blitt eldre. Tenkte jo ikke på dette da jeg var student og singel. Nå som jeg venter mitt eget barn får tingene en annen betydning, og det var nok denne ballkjolen som veltet lasset for meg i dag. Moren min har en evne til å være ubetenksom og forstår ikke at denne og de andre tingene som er gitt bort betyr masse for meg. Det er alt for enkelt å si at jeg skulle ha kapret disse tingene for 15-20 år siden når hun begynte å gi bort. Og mye har jeg ikke oppdaget før nå er borte.

[Anonym bruker]

Hun har gjennom flere år gitt bort mine ting fra barndommen til søsteren min sine barn. Alt fra leker til barnebøker og fine kjoler. Nå venter jeg mitt første barn og hele loftet er ribbet for ting som jeg hadde håpet min datter ville hatt glede av. Krangelen kom opp i dag da min ballkjole fra skoleballet ble gitt til min niese, hadde håpet at min datter skulle få denne. Har jeg lov til å bli litt sur?

Hvorfor har du sakene dine liggende hos din mor? Hvis du hadde interesse av tingene hadde du vel tatt dem med deg.

 

Jeg har overtatt et hus som har vært i familien lenge. På loftet lå det ting fra flere genrasjoner. Noen ting var fine så jeg plukket dem frem, pusset opp noen, fikk rammet inn et bilde og ga noe til ungene. Plutslig kom både tanter, onkler, mine foreldre og min bror på banen og påsto at det og det var deres, og hvor var den skinnjakka han la på loftet på 70-tallet? Jeg sa nei. Ting de ikke har husket på og ikke gidet å hente på over 10 år kan de ikke komme å kreve. Barndomshjemmet er ikke noe lager for ting man kansje kommer til å bli interesert i i fremtiden.

 

En annen ting er at det ofte ikke er enighet mellom søsken om hvem som eier hva. Er det han som fikk tingen til jul da han var 5 som er eieren eller hun som arvet den etterpå?

[Anonym bruker]

jeg har aldri måttet ha denne praten med min mor. jeg fikk alle lekene mine når jeg fikk første unge. broren min fikk sine leker. han har ikke barn. men var da opp til oss selv å ta vare på det vi ville ha.

 

hadde jeg ikke fått de lekene som var mine så jeg kunne gi til barna mine, hadde jeg blitt sinna, lei meg.

 

er lov å si ifra.

[Anonym bruker]

Vi kaster og gir bort det meste etter hvert som ungene vokser fra tingene. Lagrer bare noen få spessielle ting.

[Anonym bruker]

Slik var det til dels i min familie også, alle felles leker som vi yngste hadde fått togbane, duplo, lego ja slike ting som fortsatt er i salg i dag, endte opp hos vår eldste søster når hun fikk barn, selv om ikke var hennes. Dette var bursdag og julegaver vi andre hadde fått.

Det i seg selv hadde ikke vært noe problem om det ikke var for at hun solgte det isteden for å ta vare på det til våre barn.

Så det var leker for store summer som hun solgte videre enda hun visste at vi vill ha det til våre. (en ganske stor alders forskjell her)

Når min andre søster fikk en jente ga moren min plutselig bort de spesielle klærne etter meg som hun hadde vist meg og fortalt meg skulle spares til om jeg fikk jente. Også videre.

Jeg er minst og har minimalt med bilder jeg er med på fra barndommen også videre så det var litt sårt at det lille hun hadde spart bare ble gitt til noen som ikke ville ha det også kastet det!

Men for min del har det noe med at jeg ikke er og aldri har hatt lik verdi i mine foreldres øyne som mine søsken. Jeg var ikke ønsket og har fått det fortalt og vist så langt tilbake jeg kan huske.

 

Det blir veldig feil av din mor å gi ting som er dine til andre uten å ha snakket med deg først om du vil beholde det. Jeg antar at din mor ikke så på tingene som dine selv om det var du som hadde de.

Skjønner at du blir lei deg. Syntes hun burde spurt først. Men samtidig når du så at moren din begynte å gi tingene skulle du protestert der og da og hentet resten du hadde på loftet der. Om hun har gitt bort ting litt etter litt og du ikke har sagt noe har hun vel antatt at du ikke ville ha det

[Anonym bruker]

Barn eier ikke ting på samme måte som voksne. Det er foreldrene som råder over klær og leker og de bestemmer fritt om det skal gå videre til yngre søsken, kastes eller selges. Mange klær, bøker og leker har hatt mange eiere og flere barn som tror det er deres.