Nå er jeg skikkelig lei meg,er dette normalt???

[Anonym bruker]

Har en gutt som nettopp har fylt 8år. Han har aldri hatt særlig god farsfigur,da pappen reiser hele tiden og stort sett ikke har tid til ham. Han er derfor en "mammadalt" og jeg og han har gjort alt sammen,jeg tar han med på reiser og overalt. Er liksom mammagutten.

 

Nå har jeg oppdratt ham selv,så jeg har aldri vært særlig borte fra han,med unntak av en helg her og der. I vinter ble jeg invitert på "husomorferie" med et par veninner og var skeptisk,men takket ja til dette. Min fetter(som sønnen min ser veldig opp til og som er veldig flink med barn) skulle ha ham i disste laaaange 12 dagene(for meg var de iallefall lange).

 

Jeg ringte hjem hver eneste dag og han hadde det helt fantastisk hele tiden, de har virkelig hatt det koselig og har hatt aktiviteter hver eneste dag. Jeg fikk ladet batteriene litt,mens han fikk litt etterlengtet "guttetid"....

 

Så kommer jeg hjem og ungen er forandret. Ikke vil han kose særlig lenger, han vil ligge alene enda vi alltid sover sammen når pappa er borte. Han gråt flere ganger igår da jeg kom hjem,fordi han savnet "onkel" og ville tilbake dit,helst ha med meg men om jeg ikke kunne vill han det likevell. Han gråt da han la seg også,savnet onkel.... Ikke kommer han å gir meg spontane klemmer lenger, sier jeg er verdens beste mamma og at han er veldig glad i meg som han alltid pleier å gjøre. Han pleier å kaste seg rundt halsen min og si han er så redd for å miste meg og at han elsker meg så masse...

 

Vet det høres egoistisk ut,men nå er jeg så lei meg... Hva har skjedd? Jeg er jo en god mor og nå føler jeg at jeg er en elendig en,som aldri burde dratt på denne turen. Er dette normalt eller har jeg virkelig gjort det store og kommet på avstand fra barnet mitt??? Skjønne ingenting....

[Anonym bruker]

Altså jeg bestilte turen i vinter,men dro nå i juli. Jeg kom hjem igår

[Anonym bruker]

Helt normalt Snart er han tennåring, og da er du plutselig verdens teiteste....og null peiling. Helt normalt det også

[Anonym bruker]

Er ikke rart at han har distansert seg fra deg når du er borte så lenge. Vil nok ta en del tid før han igjen vil stole på at du er der for han.

[Anonym bruker]

Blir han "seg selv" igjen da? Var liksom den mammagutten han da og så er jeg borte litt over ei uke og han har forandret seg helt? Kan ikke forstå det jeg....

[Anonym bruker]

Du kom hjem i går! Hvis han viser slik oppførsel fortsatt om en ukes tid, da har du grunn til å bekymre deg. helt normalt at en mammagutt (ikke vondt ment, mine gutter er også mammagutter) reagerer på en eller annen måte når du har vært så lenge borte. Slapp helt av! Dette går over.

[khm]

Er ikke rart at han har distansert seg fra deg når du er borte så lenge. Vil nok ta en del tid før han igjen vil stole på at du er der for han.

For ett svar! Går da å komme med noe litt mer konstruktivt og intelligent.

[Anonym bruker]

Jeg dro jo ikke bare fra ham da, jeg spurte ham jo om det var greit for ham eller om han ville bli med, men han ønsket å ha litt guttetid med onkelen sin for han har stor mangel på mannlig omgang i hverdagen,pga faren sin..... Hadde aldri dratt hvis ikke han selv syntes det var greit og om jeg hadde visst at han kom til å distansiere seg... Når jeg var lita og mamma var borte var jeg helt i himmelen når hun kom hjem igjen så dette var hardt å svelge..

[Anonym bruker]

Jeg vil tro, med tanke på hvor knyttet dere faktisk er og hvor lenge du har vært borte, at dette er en helt normal reaksjon. Og at det nok sannsynligvis ble litt for lenge for han å være uten deg, spesielt når han ikke har en farsfigur. Personlig kunne jeg ikke tenkt meg å reist fra barna mine i så mange dager, det hadde ikke vært godt for noen av partene.

[Anonym bruker]

Han er 8 år!

 

Det er helt normalt at han begynner "finne seg sjæl" og trekker seg litt unna mamma.

 

Har to gutter på 8 og 11 selv og de kan selvfølgelig kose litt, sitte i armkroken i sofaen o.l. men de har ikke noe ønske om å sove i min seng, løpe meg imøte og klemme meg osv.

 

Gutten din er i ferd med å bli stor, antagelig har han blitt behandlet som den store gutten han faktisk er i ferd med å bli disse dagene og synes det er "teit" å skulle dille som en baby med mamma igjen (for å sette det på spissen, ikke bokstavelig ment).

 

Dette går seg til, selvfølgelig savner han onkel, de har jo hatt det kjempegøy i ferien. Ikke ta deg nær av det, dette er første skritt mot selvstendighet.

[Anonym bruker]

Er ikke rart at han har distansert seg fra deg når du er borte så lenge. Vil nok ta en del tid før han igjen vil stole på at du er der for han.

For ett svar! Går da å komme med noe litt mer konstruktivt og intelligent.

Ser ikke at du har kommet med noe bedre.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Tenker at Annie #9 er inne på noe her og jeg er enig i det hun skriver først.

Gutten er tydeligvis svært knyttet til deg og dere har vært lite fra hverandre. Jeg tipper at han straffer deg for å ha vært borte, men det går over.

[Anonym bruker]

Jeg ville heller ikke dra bort fra ham så lenge, men med tanke på hvor sltisomt vi alle har hatt det i vinter, jeg med doble vakter og en mann som alltid er borte, dødsfall i familien og mange andre ting,så trengte jeg å lade batteriene. Forut for denne turen,dro jeg alene med min sønn på 14 dagers ferie og da holdt han på å kjede seg ihjel, så jeg tenkte jo det kunne være litt gøy for ham da.... Tok vel feil og det er jeg veldig lei meg for. Sønnen min betyr absolutt ALT for meg.

[khm]

Er ikke rart at han har distansert seg fra deg når du er borte så lenge. Vil nok ta en del tid før han igjen vil stole på at du er der for han.

For ett svar! Går da å komme med noe litt mer konstruktivt og intelligent.

Ser ikke at du har kommet med noe bedre.

Ingenting er bedre enn det der! Hva var poenget liksom? Gi dårlig samvittighet til noen som ikke føler seg bra over det som har skjedd. 12 dager er ikke mye for en 8 åring, og har han ikke noe særlig til farsfigur var det nok helt topp for han å være sammen med onkelen, som han jo tydeligvis koste seg med. Ta det som noe positivt du HI at han ikke bare vil henge i skjørtet ditt Hørtes ut som en helt normal 8 åring.

[Anonym bruker]

Voksenlivet er ofte hektisk og tøft, sånn er det for de aller fleste. Vi har alle behov for å lade batteriene, men når man har barn så må man kanskje lade de litt fortere og sjeldnere enn når man er fri og frank. En langweekend hadde kanskje vært nok, som en start i hvertfall.

 

Det går seg nok til skal du se.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg ville heller ikke dra bort fra ham så lenge, men med tanke på hvor sltisomt vi alle har hatt det i vinter, jeg med doble vakter og en mann som alltid er borte, dødsfall i familien og mange andre ting,så trengte jeg å lade batteriene. Forut for denne turen,dro jeg alene med min sønn på 14 dagers ferie og da holdt han på å kjede seg ihjel, så jeg tenkte jo det kunne være litt gøy for ham da.... Tok vel feil og det er jeg veldig lei meg for. Sønnen min betyr absolutt ALT for meg.

 

Du tok ikke feil og det er ingen skade skjedd. Gutten har hatt det fint mens du har vært borte, du har hatt en fin, og veltrengt, ferie og nå er han bare litt muggen fordi du har vært borte. Han kommer over det

[Anonym bruker]

Jeg synes også det høres ut som han oppførte seg litt unormalt før, kanskje dere har et litt FOR tett forhold?

 

Den oppførselen du beskriver nå høres helt normal ut for en 8-åring.

 

Min 8-åring som jeg også selvfølgelig elsker over alt, synes jeg er gørrteit flere ganger om dagen, det er helt normalt

[Mrs Smith]

Han er en følsom gutt og det er absolutt ikk negativt det. Du må ikke ha dårlig samvittighet! Tipper at alt er ok igjen om noen dager. Dere er sterk knyttet, du er sikkert en flott mor og dere har nok godt av litt tid for dere selv -begge to. Han har jo vært hos onkelen sin, som han liker og kjenner godt :-) ?

Endret 30. juli 2012 av Mrs Smith