hvorfor rødmer jeg så fort?

[Anonym bruker]

rødmer av alt og ingenting, noen dager er verre enn andre, men er slik bare alle har ynene på meg det er så slitsomt!

 

Noen som har tips?

 

jeg er ikke sjenert, eller føler meg utilpass..

[Anonym bruker]

Jeg har det på lik måte. Rødmer veldig lett. Jeg rødmer fordi jeg er utilpass på et vis, men ikke flau. Det blir ofte en vond sirkel, og jeg blir redd for å rødme, og da gjør jeg det garantert. Det har med nervetråder å gjøre, i "samarbeid" (tror jeg) med at jeg i det hele tatt veldig fort blir rød i ansiktet ved trening osv, dvs det synes veldig godt på meg. Men det er altså nervetrådene sin skyld, de reagerer litt annerledes og er litt overaktive. Noen tar også rødmeoperasjon ved å kutte noen nervetråder i nakkeregionen. Vurderer det selv.

[Anonym bruker]

snakk med legen. det kan være at du trenger medisinsk hjelp hvis det virkelig er ille rødming. eller google det + vivi sandengen, hun har mye erfaring på det området.

[Anonym bruker]

det er ikke bra å være slik! Liker ikke å rødme, men det skjer, og det skjer garantert nå alle ser på meg! Går det an å trene seg opp til å ikke rødme like raskt tro? føler jeg liksom blir "gjennomskuet" eller noe når jeg rødmer!

 

men vil ikke ty til operasjon! det er jo heldigvis en helt normal reaksjon, bare desverre så rødmer jeg raskere enn andre :/

HI

[Anonym bruker]

føler jeg liksom blir "gjennomskuet" eller noe når jeg rødmer!

 

Jeg kunne sagt akkurat dette selv også.

 

Du rødmer nok ikke bare lettere enn de andre, men du rødmer av andre situasjoner.

 

Jeg rødmer som regel sjelden i starten, men helt til jeg har "avslørt" rødmeproblemet mitt, og når det først er gjort, så er det som å skru på en bryter, da gir deg seg ikke.

 

Tror ikke det er så mye å gjøre, annet enn å enten akseptere det, eller vri tankene dine. Jeg hadde bl.a. hjelp i en periode med å tenke som så når jeg rødmet: ok nå kjenner jeg at jeg er rød, og jeg vet jo at alle ser det... så da er det trossalt ikke noe å gjøre ved det... og da forsvant det raskere enn å henge seg opp i det som ånei jeg rødmer slutt å rødme... Jeg har også når jeg har opplevd at det kommer, prøvd å tenke på noe helt annet, stoppe alle tanker, f.eks. fokusere på blyanten min eller lyset i taket. Desverre så kan en strategi være unngåelse av situasjoener slik jeg gjør til tider, og det er jo egentlig ikke bra, da er det jo litt sosialt hemmende kan man si.

 

Hilsen hun som har det likt som svarte over her.

[Anonym bruker]

føler jeg liksom blir "gjennomskuet" eller noe når jeg rødmer!

Jeg kunne sagt akkurat dette selv også. Du rødmer nok ikke bare lettere enn de andre, men du rødmer av andre situasjoner. Jeg rødmer som regel sjelden i starten, men helt til jeg har "avslørt" rødmeproblemet mitt, og når det først er gjort, så er det som å skru på en bryter, da gir deg seg ikke. Tror ikke det er så mye å gjøre, annet enn å enten akseptere det, eller vri tankene dine. Jeg hadde bl.a. hjelp i en periode med å tenke som så når jeg rødmet: ok nå kjenner jeg at jeg er rød, og jeg vet jo at alle ser det... så da er det trossalt ikke noe å gjøre ved det... og da forsvant det raskere enn å henge seg opp i det som ånei jeg rødmer slutt å rødme... Jeg har også når jeg har opplevd at det kommer, prøvd å tenke på noe helt annet, stoppe alle tanker, f.eks. fokusere på blyanten min eller lyset i taket. Desverre så kan en strategi være unngåelse av situasjoener slik jeg gjør til tider, og det er jo egentlig ikke bra, da er det jo litt sosialt hemmende kan man si. Hilsen hun som har det likt som svarte over her.

 

takk for gode tips! skal prøve dette

[Anonym bruker]

Jeg kunne også skrevet dette selv, å har forsåvidt gjort det. Har prøvd å snakke med hun i forening rød, kognitiv terapi, vært på nippet til operasjon, prøvd tabletter og hvit krem.

 

Nå har jeg noen tabletter som heter pranolol. De (tror) jeg hjelper. Det er også lite bivirkninger på dem. Det er visst mange forretningsfolk som tar dem før de skal ha foredrag o.l.

Jeg tar dem ikke ofte lengre. Men nå har jeg blitt såpass trygg at glemmer jeg dem er det ikke krise lengre. Men de har gjort meg tøffere, å jeg føler, endelig, etter 15 år med store rødmeproblemer (startet på barneskolen for meg) andet har gitt seg en del.

 

Lykke til! Det er et kjipt problem man føler seg litt alene om. Samt at alle sier det er så søtt eller kommenterer det når set skjer. De vet ikke hvor fælt det er