Anonym bruker Skrevet 29. juli 2012 #1 Skrevet 29. juli 2012 Ville bare dele med alle dere som har mistet håpet, troen eller som har glemt dere selv. Etter mange år i et selvutslettende forhold anno 1910, forlot jeg eksmannen min. Mange ganger hadde jeg vært inne på tanken, men slo den i fra meg. man får holde ut. Dag etter dag, forsøk etter forsøk på å få han til innse, likledes sto jeg med alt. Barn, innkjøp, hus og hjem og jobb. Så traff jeg igjen min STORE kjærlighet. Jeg har aldri trodd på det begrepet. Forelskelse, ja. Total avmakt i forhold til å bestemme over sine følelser, nei. Det føltes som om jeg ikke kunne puste uten denne mannens tilstedeværelse. Vi bare MåTTE være sammen. Jeg forsøkte å neglisjere, men ble mer og mer deprimert. Jeg lengtet så intenst at jeg var nær på å gå tilgrunne. Dette var noe mer. Hele verden forandret seg. Jeg Så igjen. Jeg så alle blomstene, jeg så landskapet, omgivelsene rundt meg.. Surrealistiske opplevelser! Denne mannen er drømmemannen med stor D! Selv etter flere år blir jeg behandlet med den største respekt og kjærlighet. Jeg får middag servert, hus vasket, favorittdrikke helt opp i glasset mitt om kvelden. En mann som ser meg. En mann som kommer hjem med min favorittmat og godis. En som forguder barnet mitt, som står opp med et smil hver morgen. En fantastisk, deilig og forgudelig mann. Livet med ham er en gave. Vi har lange gode samtaler, han beskytter oss som en helt, og verner om oss for alt det er verdt. Ikke visste jeg, som tidligere flåset av alle andre slike historier, at jo, det finnes. En helt ny verden. Når man har det godt. Elsker deg så himmelhøyt mannen min...
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2012 #2 Skrevet 29. juli 2012 Du minner meg om min mor om slik du hadde det tidligere, skulle ønske noe kunne gi henne styrken til å forlate han og få det slikt du og jeg har det.
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2012 #3 Skrevet 29. juli 2012 Er deilig å føle det slik! Er like forelsket i dag som jeg var for 10 år siden Ikke HI forøvrig...
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2012 #4 Skrevet 29. juli 2012 Etter mange år i et selvutslettende forhold anno 1910, forlot jeg eksmannen min. Ehm, hvor gammel er du egentlig?
Gjest Heartbroken Skrevet 29. juli 2012 #5 Skrevet 29. juli 2012 Etter mange år i et selvutslettende forhold anno 1910, forlot jeg eksmannen min. Ehm, hvor gammel er du egentlig? Hva har det med saken å gjør egentlig?
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2012 #6 Skrevet 29. juli 2012 Referer du til anno 1910? Ja, jeg rundet akkurat 102.. Jeg er akkurat fyllt 30. Min eks og jeg samboere i 10 år. Min engel av en mann og jeg, 4 fantastiske år.
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2012 #7 Skrevet 29. juli 2012 Etter mange år i et selvutslettende forhold anno 1910, forlot jeg eksmannen min. Ehm, hvor gammel er du egentlig? Hva har det med saken å gjør egentlig? Bare stusset på årstallet. Hvis hun gikk inn i forholdet for mer enn hundre år siden, bør hun være godt tilårskommen.
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2012 #8 Skrevet 29. juli 2012 Takk, HI! Akkurat det jeg trengte å høre i dag!!! Ps... tips om hvor slike menn finnes mottas med takk
Mamma4livet Skrevet 29. juli 2012 #9 Skrevet 29. juli 2012 Gratulerer! Jeg har også "trukket vinnerloddet". Skulle ønske alle fikk oppleve og være i et godt forhold der begge parter er likevektige og gjør hverandre godt. Jeg var så heldig at jeg har vært sammen med han siden jeg var tenåring.
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2012 #10 Skrevet 29. juli 2012 Tror ikke det handlet om mannen, men at man finner kjærligheten når du er klar for det. Man må ha det godt med seg selv, for å få et supert forhold.
Mamma til to søte sjarmtroll Skrevet 29. juli 2012 #11 Skrevet 29. juli 2012 Vi er utrolig heldig som virkelig har funnet drømmemannen:) Jeg har det akkurat slik som du beskriver, og jeg føler meg veldig heldig som fant han på første forsøk Vi har snart 3 barn sammen, og har vært sammen i 8 år. Jeg er like lykkelig nå, som da. Han tar del i alt som har med hus og barn å gjøre, uten at jeg trenger å spørre. Lukter han en dritt bleie, så tar han den. Gråter barna på kvelden, så spretter han til, og når barna var baby gjorde han alt han kunne for å hjelpe til, selv på nettene når han skulle opp gry tidlig neste morgen. Husker godt at han kom og tok gutten ut av armene mine kl 4 på natta og gikk og busset på han til han skulle på jobb kl 6. Han har aldri sukket og klaget, selv dager uten sammenhengde søvn. Og i tillegg så viser han hver dag for høyt han elsker meg. For godt til å være sant, ja det tenker jeg hver dag Jeg er veldig opptatt av å ikke ta han for gitt, og det tror jeg er utrolig viktig i et forhold.
Gjest Heartbroken Skrevet 29. juli 2012 #12 Skrevet 29. juli 2012 Etter mange år i et selvutslettende forhold anno 1910, forlot jeg eksmannen min. Ehm, hvor gammel er du egentlig? Hva har det med saken å gjør egentlig? Bare stusset på årstallet. Hvis hun gikk inn i forholdet for mer enn hundre år siden, bør hun være godt tilårskommen. Å leve i et forhold 'anno 1910' betyr at forholdet var gammeldags og lite likeverdig. Ikke at hun har vært i forhold siden 1910
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2012 #13 Skrevet 29. juli 2012 Etter mange år i et selvutslettende forhold anno 1910, forlot jeg eksmannen min. Ehm, hvor gammel er du egentlig? Hva har det med saken å gjør egentlig? Bare stusset på årstallet. Hvis hun gikk inn i forholdet for mer enn hundre år siden, bør hun være godt tilårskommen. å leve i et forhold 'anno 1910' betyr at forholdet var gammeldags og lite likeverdig. Ikke at hun har vært i forhold siden 1910 Noen har tydeligvis tungt for det...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå