Mannen min forlater meg og babyen vår...

[Toolose]

Hei,

 

Dette er mest et syteinlegg da det er så vondt og jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med...

 

Sitter å hører på høy musikk på ørene da jeg ikke orker å høre at mannen min pakker ned livet vårt/sitt i esker... Det var ikke sånn det skulle bli..

 

Vi hadde et barn med en alvorlig sykdom og vi bodde på sykehus i 3 mnd, det var intenst... Sønnen vår er nå 4,5 mnd og er blitt en ca normal baby..

 

Mannen hadde problemer med alkohol og aggresjon, og jeg klarte ikke å leve med den kombinasjonen lenger.. Jeg gav han et valg, og valget var ikke meg og sønnen vår... Det var frihet og alkohol som var veien hans..

 

Det gjør så utrolig vondt, det var en tøff avgjørelse men det gikk ikke lenger pga sønnen vår..

Vi har hatt det utrolig fint sammen i mange år, opplevd en helt ny verden med denne mannen som jeg elsker og har elsket i mange år..

 

Må bare få det ut, beklager at det ikke var noen happytalk

 

Jeg elsker han og vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten han, men babyen vår gjør meg sterk og vi klarer det meste til slutt

[2 hjertegull :)]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men ønsker å sende deg en god klem!!

 

Slik er aldri lett, og jeg ønsker deg det beste fremover. Som du sier; sønnen din gjør deg sterk!

[Koala *g07*]

Sender deg en stoooooooor klem!

Vit at du ikke sitter der alene, du har en baby som vil gi deg masse glede fremover. Ja det gjør vondt, og vil gjøre det lenge. Jeg har vært igjennom det samme når det kommer til å bli forlat. Jeg ble bare forlatt for ei anna ei istede. Så gikk det meste alene med både graviditet og nå i barseltid og babytiden generelt. Men, det blir deres tap til slutt uansett.

Men skjønner så godt den smerten, og tanken på alt man kunne hatt og hva man har hatt.

For som mamma vil man jo det aller beste, og drømmen om en lykkelig familie inngår i det. Jeg ser ofte på min baby å tenker at jeg skulle ønske det var en person til i hverdagen. Ikke bare sporadisk.

 

Men du vil etterhvert merke at ting går lettere. Stå på!!

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si det, men fy faen for en drittsekk. Du har det mye bedre uten han!

[Nydag75]

Tro på deg selv! Hvis han var aggresiv og hadde alkoholproblemer er det det eneste rette. Det blir nok tøfte for deg en stund, men du klarer deg!

 

Kanskje treffer du en raus, snill mann senere igjen!

[Anonym bruker]

Trist og lei meg på dine vegner. Uff det er vondt.

 

Når han har teke valget så er flaska meir vert en du og barnet. Slik er alkoholen. Hilsen ei som mista sin onkel 51år vart han. pga han valgt alkoholen frem for sine 2 barn.

[LuksusLiv]

Skjønner at det gjør vondt, men du har nok gjort det som er til det beste for både deg og babyen. Man klarer mer enn man tror, dette skal nok gå helt fint. En dag møter du drømmemannen du også.

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg synes at du har gjort det helt rette her. En mann med alkohol og aggresjonsproblematikk bør ikke ha ansvar for en baby. At han i tillegg valgte frihet og alkohol fremfor deg og baby sier også sitt.

 

Jeg ble selv forlatt med en baby på 3 mnd. Jeg og barnefar var gift og jeg trodde at alt var i skjønneste orden. Helt til han plutselig en dag sa at han ikke ville mer - dagen etter dro han. Jeg har aldri fått en forklaring. Jeg var knust til å begynne med, og kun babyen min holdt meg oppe, men litt etter litt ble sorgen og savnet mindre og mindre. Jeg brukte helsestasjonen for å snakke med og min helsesøster var helt fantastisk. Hun sa gang på gang at jeg klarte meg utmerket uten han og at han er den som taper i det lange løp.

 

Nå er jenta mi 5 år. Jeg har brukt årene til å få meg en utdannelse. Jeg har ikke hatt en ny mann i livet mitt til nå og jeg er stolt av meg selv fordi jeg har blitt mye mer selvstendig og sterk enn jeg noen gang har vært. Jenta mi er tidlig ute på mange områder og får bare skryt i barnehagen fordi hun er så harmonisk. Skal ikke skrive om barnefar, men det har ikke gått like bra med han.

 

Det jeg vill frem til at du i tiden framover vil finne uante ressurser i deg selv og vokse med oppgaven. Du har allerede vist at du er sterk ved å sette krav til barnefar - han valgte selv å gå. Du kommer til å felle mange tårer, men hver tåre symboliserer et skritt mot lysere dager.

 

Hent støtte i nettverket ditt og finn noen å prate med hvis du har behov for det.

 

Klem fra meg

[MrsMilla]

Du er ei sterk og tøff mor som tok riktig valg for barnet deres! Forstår at det er beintøft nå, men det blir bedre!

Ville uansett blitt uholdbart for deg å bo med mannen siden han har de problemene og ikke har vilje og motivasjon til å komme på rett kjøl.

Du har skikkelig ryggrad du, og bein i nesa :-) ønsker deg lykke til, og husk å ta kontakt med nettverket ditt om du trenger hjelp til noe - tipper de vil være mer en fornøyd med å hjelpe ei så flink mor som du!

[Toolose]

Tusen takk for så mange hyggelige tilbakemeldinger, og for et langt og flott inlegg til anonym bruker!

Han har flyttet ferdig til onsdag, og må si jeg gleder meg til det er over. Er så j.... vondt å høre på at han pakker. Prøver å hjelpe han for å være litt snill, men klarer ikke..

 

Jeg er så sint, så sint på de gangene han har løyet for meg, de gangene han har kommet hjem full og vært voldelig fysisk og psykisk, og mest sint fordi han har løyet om så mye, så mye i hverdagen at jeg ikke helt vet hvem han er lenger... Men han er ikke den jeg ble kjent med og forelsket meg i. Men han er en fantastisk støttespiller, flink med sønnen sin, god og flott når han er i normalt humør.. Det blir godt å slippe å liste seg rundt. Men det blir ekkelt å våkne uten han, uvant å ikke ha han rundt meg hele tiden.. Men jeg har klart samboerbrudd før, så må klare det igjen, og hvertfall når jeg har babyen med meg

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Kjære deg, jeg sender deg verdens lengste klem!

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg annet enn det de andre allerede har skrevet. Det vil nok bli fryktelig tøft nå framover en stund, men på sikt vil du få det mye bedre! Len deg på familie og venner, du trenger all hjelp og støtte du kan få.

 

Vil bare gi deg et råd som hjalp meg umenneskelig mye da jeg gikk igjennom samlivsbruddet med barnefaren her, det ble en slags mantra for meg:

Livet ditt er ikke ødelagt, det vil bare bli litt annerledes enn du hadde sett for deg!