Jeg hater å være gravid!

[Gjest Verpehøna]

Men føler at det ikke er lov å ytre i offentlighet. Over alt på dette forumet er det (tilsynelatende) lykkelige gravide som elsker sine nye former og bla bla bla. Ute i verden skal folk kommentere om alt det hyggelige, enten de mener det eller ei.

 

Det eneste jeg liker med denne graviditeten er å kjenne spark på innsiden. Jeg gleder meg også utrolig mye til å møte den lille huleboeren og bli kjent med dette mennesket, og pappaen er kjempeinteressert og er med på kontroller og overgår alle mine forventninger så egentlig er det ingenting galt!

 

Men, jeg hater kroppen min slik den ser ut nå. Hodet mitt driver og lurendreier meg med at jeg kan sikkert gå ned litt, for babyen tar jo det den trenger uansett. Nå er jeg i uke 25 og har gått opp 8 kilo! Er ikke dette vanvittig mye? Vi har nesten ikke hatt sex, for jeg mener selv jeg ser ut som et monster. Tidligere har jeg alltid sovet naken, nå sover jeg med pysj for å kunne stå opp med leggkramper om natten uten at sambo ser mine stygge lår. Det kan godt hende de ikke er så ille også, men siden jeg var så dum og ikke målte meg før jeg ble gravid er det jo umulig å finne ut av hvor ille det egentlig står til. Før jeg ble gravid veide jeg 50 kg, men jeg er bare 160 cm høy. Det er nok bare kiloene jeg hater sånn i bunn og grunn.

 

Jeg får også vanvittig dårlig samvittighet ovenfor min kjære mann, han gjør så godt han kan men jeg klarer ikke å sette pris på det. Det er nesten sånn at jeg angrer på at jeg ble gravid, og det vet jeg at er galt for jeg angrer jo absolutt ikke på det at vi skal bli foreldre. Det er selve graviditeten og kroppsforandringene jeg hater. Er dere andre virkelig så lykkelige som dere skal ha det til?

[Snuppelupp1988]

Kan nok si meg enig med deg at hele graviditeten er grusom.

 

Nå har jeg ikke brydd meg om kroppsforandringene, men sliti mye med smerter og blødninger som har gjort dette til noen stille sittende måneder og jeg er en aktiv person som må røre på meg.

 

Så jeg elsker sparkene og det å kjenne liv Men alt annet kunnet jeg spart meg for. Lagd for å føde, men ikke å gå gravid etter min mening

 

Men å si noe sånt er jo som å bli skadeskutt her i venninne flokken så kun min kjære som veit hva jeg virkelig mener om svagerskapet. Så du er ikke alene om å føle det sånn

 

Men er jo slutten som gjør alt dette verdt det

[solhilsen]

Tror nok mange har det slik - kanskje særlig første gang man er gravid, for da vet man ikke helt hva man har å se frem til?

 

Jeg har flere venninner som har snakket åpent om at de synes det å få barn var fantastisk, men at de hatet å være gravide, så det er heldigvis "lov" å si dette i enkelte miljøer.

 

Jeg er gravid for første gang, er bare i uke 10, og synes så langt at graviditeten har vært ganske tøff. Samtidig som jeg er takknemlig for at jeg ble gravid raskt (vet at mange sliter), og gleder meg til å få barn, føler jeg at livet mitt har "stoppet opp". Jeg er vanligvis veldig aktiv, trente 3-4 ganger i uken, reiste mye, drakk vin på kafé med venninner, var på konserter etc etc. Mye av dette har vært umulig de siste ukene. Jeg hater å ligge på sofaen og være trøtt hele dagen.

 

Jeg har regnet med at mye vil bli bedre etter uke 12, hvor jeg kan fortelle omverdenen om graviditeten og når kvalmen og trøttheten slipper taket. Synes egentlig det går mye bedre nå i uke 10, så jeg er allerede mer positiv.

[November-spire-79]

Skal inndrømme at det er slitsomt, frustrerende og vondt til tider og jeg har dager hvor jeg synes litt synd på meg selv Prøver å være stolt av magen min, selv om jeg føler meg litt småfeit om dagen. Er 24+6 og har gått opp 7 kilo Den bare raser oppover nå hehe

 

Synes det er helt greit at du sier hvordan du har det for det er ikke alle som har det helt rosenrødt når de er gravide.

[Fridamor]

Jeg er i uke 37+2 og er så lei at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg noen dager. Har først og fremst gått opp 21 kilo- hittil, og har hetetokter, vann i beina, hemorider, noen andre nupper på rumpa legen sa kom fra alle hormonene, får masse kynnere når jeg går fort eller stresser, har ikke sex fordi kjæresten syntes det er ekkelt at lille nurket er inni magen samtidig, og gråter kanskje annhver dag fordi jeg er så hormonell og ikke føler meg "verdsatt". I tillegg har lille nurk snudd seg til fødselen, så han dytter opp magesekken så jeg såvidt får puste når jeg spiser mye og ellers når jeg ligger på ryggen...... Gleder meg veldig til å bli ferdig, og ihvertfall til å se han Men akkurat nå er det flere negative tanker i hodet mitt en positive. Hormonell i dag, men ikke la meg begynne å snakke om hvor mye jeg gruer meg til fødsel engang, med kynnere idag som fikk meg til å gråte.....

[Gjest Verpehøna]

Jeg vet hva jeg har å se frem til, og gleder meg utrolig mye. Men allikevel så har jeg ikke den der "det er verdt det"-greia som så mange andre her inne sverger til. Selvfølgelig vet jeg at det blir fantastisk, men akkurat nå føles det ikke verdt det. Det er godt å se at flere sliter, og jeg skulle ønske at man kunne fokusere litt mer på dette, gjøre det litt mindre tabu å snakke om.

 

Håper det går bra med deg på fødsel, Fridamor. Selv har jeg tenkt å undersøke noe som heter Lamaze-metoden. Har egentlig total avsmak for slike ting, men skal prøve allikevel.

[mgel]

Jeg trodde jeg var laget for å være gravid. Jeg er gravid for femte gang og venter barn nr. tre, og har stortrivdes som gravid alle ganger før, denne gangen IKKE Så MYE!

 

Som Fridamor over her skriver, så har også jeg kynnere til å dø av, hemoroider, veldig mye mindre sex enn jeg skulle ønske og hormonell til tusen. I tillegg har jeg mye vondt i tannkjøttet, tomt jernlager som gjør meg dønn sliten og bekkenløsning.

 

Jeg er i uke 30 nå, og slet med brutal kvalme til i uke 22.

 

Jeg ser fram mot å få lille tulla mi, men dette kan rett og slett ikke gå raskt nok for meg altså!!!!!

 

Som sagt har jeg virkelig kost meg som gravid tidligere, og synes det er ganske trist at jeg sliter slik denne gangen, fordi dette sannsynligvis er siste svangerskapet for min del.

[Fuglemamma <3]

Haha nei du ikke alene! Jeg ligger innlagt på sykehus med intravenøst, kaster konstant opp, kroppen min er dødsrar, og 40 uker er da uutholdelig lenge og gå gravid?!?

 

8 kg er ingenting .. I forrige sv. Skap gikk jeg opp 22 kg. men etter 3 mnd var alt borte:)

 

Så tror jeg ikke jeg trenger og nevne de grusomme humørsvingningene?

[lilleluli]

samme hær... gråter meg i søvn om kveldene. vondt å ligge..konstante kynnere må spise bricanyl. livredd for prematurfødsel. kan ikke gjøre noe som helst annet en å dra på sykehuset og hjem ca hver uke. fri for krefter og konstant redd...går heller ikke opp i vekt selv om jeg er 26+1

[VinterSol+2]

Svangerskap er for meg bare måten å gro barn på. Et middel for å nå målet. Men det er slitsomt, vondt og eg føler meg ikke bra.

 

Så jeg gleder meg til det er over ja.

 

 

[Nordhagenjentene :)]

Det er lov å ikke like å være gravid. Hos meg er det ikke endringene i kroppen som gjør det, men dårlig form. For meg blir faktisk graviditet en sykdom, og jeg er overlykkelig over at det er 5 måneder jeg aldri skal gjennom igjen....

 

Jeg synes det er bra du erkjenner hvordan du føler det!!

[My_my]

Jeg kunne ikke vært mer enig! Mitt første svangerskap var helt fantastisk! Mens dette andre har vært et helvete fra den dagen jeg fant ut at jeg var gravid... Kvalme og oppkast til uke 20, deretter kom disse sabla kynnerne som har satt meg fullstendig ut av alt som heter fysisk aktivitet, hormoner til tusen i sving døgnet rundt, vanskelig for å sove, halsbrann, vektoppgang...-har sluttet å gå på vekta , hender som dovner vekk og vann i beina.. Pokker altså! 6 uker til termin kjennes uendelig lenge - selv om jeg vet at det er verdt det...!

 

- og, jeg syns det er helt i orden å klage ltt!

[Alessandro+baby i magen :)]

Svangerskap er hardt ja , men jeg liker det selv om jeg sliter mlitt med bekkenet . koser meg så mye jeg kan

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Du er ikke alene om den følelsen. Trodde dette skulle bli min prime-time. Men neida. Føler meg tjukk, stygg... Alt... Gleder meg utrolig til å kjenne liv, og enda bedre, til å se han/henne men å være gravid, hva det gjør med kroppen min liker jeg ikke

[Zalosalutt]

I min vennegjeng er det ikke lov å si at man liker å gå gravid eller at man synes det er greit å føde.. Jeg synes folk fokuserer for mye på plager og vondter, og dermed opplever det mye tyngre enn det trenger være! Selv synes jeg første halvdel av svangerskapet er tøft, med kvalme, svimmelhet og lave jernlager, men jeg liker kroppen jeg får og nyter kiloene. Stresser ikke med utseende når jeg er svanger og synes faktisk det er digg med en pause fra sex

 

Scooter me if you Willy, men det er hue om bestemmer hvordan vi opplever det!

[Lykkelig g~g~j]

ta det med ro, vi er flere i samme båt! Jeg har aldri likt å være gravid. Er gravid med barn nr 3 og har regnet meg frem til å ha vært dårlig som en omgangssyke i 18 mnd av livet for å få disse barne. Jei!!! barne er fine og gode - men nå er det nok! aldri mer gravid, aldri mer kvalm i 4-5 mnd, aldri mer tjukk og ukomfortabel, aldri mer ubehagelige spark både her og der, aldri mer lite søvn fordi det er vondt å ligge! aldri mer bli dvask fordi man må redusere treningsintensiteten! ja du skønner... ! nei, lenge leve termindato og tiden etterpå som heldigvis er så mye bedre for mitt vedkommende håper du også får en fin barsel tid og permisjon som veier opp for kjipe 9 mnd! )))

[♣ Christiane ♣]

Er vel ingen som syns det er gøy å se ut som en pregnofant,

være kvalm, trøtt og drikke brus på fest.

Ha fordøyelsesproblemer, halsbrann, få åreknuter og strekkmerker.

Men det er vel en grunn til at det er oss kvinner som blir gravide, hadde det vært mannfolka som skulle gjort dette hadde jordens befolkning halvert seg for hver generasjon, hehe.

[Mango86]

Åh, trodde jeg var alene om Å hate det! *puh*

Har for lengst gitt mannen beskjed om at heretter blir det kun "ferdig-lagde" dvs adopterte barn for jeg takler ikke enda en graviditet! Jeg vil jo ha minst 2 barn, men 5 mnd med kvalme, svimmelhet, blodtrykksfall (joda, jeg kollapser/besvimer nÅr det aller minst passer, f.eks pÅ butikken!), føler jeg har vondt i magen konstant (ala dÅrlig mage selv om jeg ikke har det) osv osv. Er fryktelig hormonell og sur, ei skikkelig hurpe...

[mbea]

Jeg er gravide for andre gang, og blir den en frisk å deilig baby nå, i tillegg til jenta vi har så er jeg ferdig. For jeg haterå være gravid. Jeg er sliten konstant. Kan sove hele dagen.. ( men det er ikke mulig med en ett åring og fulltidsjobb) jeg er kvalm, bekkent krangler, og jeg er veldig oppblåst og har mye luft smerter i magen. Og er i uke 10.. 30 igjen..

 

Kroppen min er ikke lagd for å være gravid.

[Icerus]

Kan si det slik at 1 graviditet var forferdelig de føste 22 ukene, men fantastisk etterpå. Selv med bekkenløsning og ryggplager så var det helt greit.

 

Nå....... Har vært kvalm siden uke 7 og er fremdeles kvalm, er nå snart i uke 27. Regner derfor med at dette varer svangerskapet ut. Dette er da i tillegg til kronisk bekkenløsning, mage og rygg smerter og at babyen invendig holder på å sparke meg i filler. (litt kos, men ikke konstant.. Spesielt ikke da det er smertefult til tider)

 

Noen forstår rett og slett ikke at det går ann i ikke bli bedre i løpet av svangerskapet også. Jeg bare jatter med når folk spør. Gidder ikke å gi detaljer da jeg regelrett føler og er elendig konstant... Så det er lov!!! ABSOLUTT!!! men... det er selvvalgt da.... (selv om vi ikke gikk inn i en viten om 9 mnd med plager for å bli avløst av fødsel)