ufrivillig abort

[Anonym bruker]

Dere andre som også har vært så uheldige å miste i SA eller MA, hvordan har dere oppdaget det?

 

Mange av dere med SA som plutselig har fått en "styrtblødning", eller har det som regel begynt i "det små" med spotting og svak blødning før det har tatt seg opp?

 

Vi skal begynne å prøve igjen etter en abort. Jeg er kjempe nervøs for å miste igjen, og fatter ikke hvordan jeg skal klare å "holde ut" de første 12 ukene spesielt.....

-Hvordan holdt dere ut svangerskap etter en abort?

 

 

Lykke til med både nåværende og kommende svangerskap alle sammen.

[Sinetree]

Jeg har hatt to SA: den første startet med styrtblødning i dusjen - helt ut av det blå! De påfølgende dagene blødde jeg litt som ved mensen, men hadde i tillegg helt grusomme smerter i magen + overalt der nede. Andre gangen var det mer som en normal mens og ganske smertefritt..

Det var tøft å tørre å bli gravid igjen og de 12 ukene gikk fryktelig sakte! Men nå har jeg 2 nydelige jenter. Følte det veldig på kroppen siste gangen at det føltes mye mer riktig! Masse lykke til! Det ordner seg som regel alltid til slutt

[Dini]

Jeg mistet i MA, skulle være 9 uker på vei. Var på ultralyd og der var det en tom fostersekk. Jeg var oppløst i tårer da jeg fikk med meg tabletter hjem.

6 uker senere syns jeg det var rart ikke mensen dukket opp igjen, tok en test og den var positiv, men gikk gjennom blodprøver for å se om det var stigende.

Og nå sitter jeg her med ei nyydelig datter som nettopp ble 6 mnd gammel! Etter jeg var 20 uker på vei har tiden bare flydd!

Jeg måtte rett og slett finne annet å fokusere på den første tiden, og så gikk det bedre dag for dag.

Endret 28. juli 2012 av Westroze og tulla♥©

[Anonym bruker]

Dere andre som også har vært så uheldige å miste i SA eller MA, hvordan har dere oppdaget det? Mange av dere med SA som plutselig har fått en "styrtblødning", eller har det som regel begynt i "det små" med spotting og svak blødning før det har tatt seg opp? Vi skal begynne å prøve igjen etter en abort. Jeg er kjempe nervøs for å miste igjen, og fatter ikke hvordan jeg skal klare å "holde ut" de første 12 ukene spesielt..... -Hvordan holdt dere ut svangerskap etter en abort? Lykke til med både nåværende og kommende svangerskap alle sammen.

 

Har hatt en spontanabort for snart 3 uker siden ( var 9 uker på vei) Begynte med smerter i magen på natta før blødningene ble sterkere og sterkere. Jeg vil ikke bli gravid nå sånn med det første igjen kjenner jeg...

 

Lykke til med neste sv.skap:)

[Anonym bruker]

Her begynte SA'en med litt rosa slim. Kom litt i trusa et par ganger i løpet av dagen, og i løpet av ettermiddagen en gang begynte det å komme bittelitt friskt blod. Så fikk jeg kramper, nesten som "svake" rier (sier det sånn fordi det gjorde sinnssykt vondt, men så klart ikke like vondt som fødselsrier), og så blødde jeg plutselig som en foss

 

Ble gravid igjen rett etterpå, men i uke 9 fikk jeg de samme symptomene som ved SA'en, og måtte inn på sykehus. Alt var greit med barnet, men etter det levde jeg i angst resten av svangerskapet.

 

Nå blir gutten min 5 år i oktober, og han er frisk og fin, men det var et forferdelig slitsomt svangerskap, fordi jeg var så redd for å miste ham hele tiden. Jeg fikk ikke noe hjelp til å takle redselen heller. Om jeg blir gravid igjen en annen gang, må jeg virkelig jobbe med meg selv for å slappe av, for så stressa og angstfylt jeg var, er virkelig ikke bra å være.

 

Lykke til, HI! Det går jo heldigvis som regel bra.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Det er tøft å miste, uansett hvilken uke man er i.

 

Jeg hadde MA i uke 18, det ble oppdaget på ordinær ultralyd at fosteret var dødt. Fødte vaginalt på sykehuset dagen etterpå.

 

Det var selvsagt føft, men jeg ville komme videre. Var kun sykmeldt noen dager og tror det var bra å være raskt tilbake i jobb for å få andre ting å tenke på. Var heldig å bli gravid igjen noen måneder senere. Fikk også svar på obduksjon som viste sjelden kromosonfeil og at det var helt tilfeldig og har jeg ikke hadde noen økt risiko for at det skulle skje igjen. Det hjalp selvsagt.

 

I det nye svangerskapet prøvde jeg så godt jeg kunne å fokusere på at det tross alt var størst sannsynlighet for at det skulle gå bra og jeg klarte også å forsone meg med at det 1. svangerskapet som endte i MA ikke var forenelig med liv.

 

Det nye svangerskapet gikk helt fint og jeg er i dag mamma til en herlig gutt.