Trygge barn

[Anonym bruker]

Hadde en diskusjon med en venninne tidligere idag, om hva som gjorde barn trygge, og hva som gjorde barn utrygge.

 

Hva mener DU? Hva gjør barn trygge/utrygge? Hva kjennetegner et trygt og harmoniskt barn?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg får ofte høre at barna mine virker veldig trygge (fra skole og bhg ol), men tror ikke vi gjør noe unikt med dem De har alltid fått mye respons fra oss, masse kos osv. Har aldri latt dem ligge å hyle alene som babyer (i hvertfall ikke mer en det minuttet det evt har tatt å trekke pusten for å orke en ny runde) osv, forteller med hele tiden at vi har tro på dem og at dette klarer de når de skal gjøre noe nytt osv.

 

Kos og respons tror jeg er veldig viktig. Jeg jobber i skolen og har fått kursing i barn med store tilknyttingsvansker (altså svært utrygge barn), og da var de helt klare på at noe så enkelt som å bysse et urolig spedbarn i stede for å la det ligge og skrike er en ting som bidrar til å gjøre barnet trygt. Barn som er veldig utrygge og hr tilknytningsvansker har ofte ikke fått noe av dette som små. Ble aldri bysset, fikk aldri respons på gråten sin, fikk omtrent aldri kos osv. Når barna blir eldre er tiltro på dem viktig, at man forteller man at man har tro på dem, oppmuntrer dem, dytter dem litt forsiktig framover, og forteller dem at man er glad i dem uansett om de ikke lykkes med noe.

 

Og selvsagt er stabilitet og forutsigbarhet viktig. At barnet vet hva det kan forvente seg av omsorgspersonene sine. Hvilke reaksjoner de får på ulike ting, hva som normalt skal skje på en dag, rutiner osv.

Endret 28. juli 2012 av Alva♂♂♂♀

[VinterSol+2]

Signerer alva over her!

 

Respons, kos, nærhet og positiv oppbygging. Og en viss forutsigbarhet i hverdagen.

 

Jeg har to ganske trygge barn, men de er forskjellige som typer. Den ene er svært selvstendig, og fra hun har vært tre-fire har hun gjerne reist på lange ferieturer alene, hun tar kontakt med vilt fremmede, osv.

 

Den andre trenger meg mer. Han løper også rundt og tar noen ganger kontakt med andre barn, mmen han er mer bevisst på hvor jeg eller pappaen er til en hver tid, og fordi han har virket mer usikker og avhengig av oss har vi heller ikke presset han for at han skal reise på feks overnatting el. Han har sovet hos trygge relasjoner som bestemor og bestefar, men resten sparer vi til han er klar.

 

 

Noen er som sagt mer trygge eller tillitsfulle av natur, og keg tenker at det å respektere barnas egne grenser er med på å gjøre barna trygge. Men det finnes ikke ett fasitsvar, liksom. Annet enn det Alva beskriver

[Gjest thricane]

Jeg er stor fan av forutsigbarhet. Vi har enormt forutsigbare dager her pga sønnen vår som er autist. Her bruker vi visuelle dagsplaner og går gjennom dagen sammen. Ser tydelig at barn som blir forberedt godt og vet hva som skal skje og hvordan voksne responderer, er trygge.

 

Så er selvfølgelig kos, oppmerksomhet og tiltro veldig viktig.

[magica fra tryll]

-men trygghet viser seg ofte nettopp i evnen til å takle uforutsigbare situasjoner. Det å være fleksibel, og ikke så lett bli utrygg i nye settinger. For en autist er det selvfølgelig annerledes.

[Musemorbr /]

Det meste er vel sagt så godt som det er mulig å si det. Dere er noen fornuftige damer. Selv er jeg veldig opptatt av å respektere gutten min, forklare og råde heller enn å diktere, og det ser ut til å være vellykket så langt. Jeg kommer til å fortsette med å ha fokus på at han skal få prøve å tenke selv, utforske og være den han er. Jeg har nemlig sett tilfeller der foreldre som mener det godt, ender opp med å få barn som er utrygge med en gang foreldrene ikke tar styringen og de må tenke og mene på egenhånd. Kos og kjærlighet er selvfølgelig også veldig viktig for å skape trygghet. Også det at man aldri ignorerer barnet sitt. Det er vondt og selvtillitsknusende å bli ignorert, og godt og betryggende å føle seg sett og betydningsfull.