burde jeg være bekymret??

[Anonym bruker]

jeg har en datter på snart 2 år som hele sitt liv har vært veldig åpen og tilitsfull mot fremmede. Nå har det hele eskalert synes jeg..

for eksempel kan hun fint finne på å spørre om å få sitte på fanget til noen hun har møtt 2-3 ganger (korte perioder av gangen.)

synes det er ekkelt selv og har begynt å få kommentarer på det.

Pleier selvfølgelig å stoppe henne, og ta henne tilbake men hun er virkelig interessert i fremmede mennesker. hun snakker mye.

hvordan burde jeg tolke dette? det kan umulig være bra.. tenker selvfølgelig på tilknytningsforstyrrelser:(

 

en liten beskrivelse av henne:

- hun gråter noen ganger når vi leverer henne i barnehagen

- blir glad når vi kommer å henter henne

- sier: glad i deg mamma/pappa

- søker trøst hos oss når hun synes ting er leit og gråter

- når andre barn kaller en voksen person for pappa/mamma hermen hun og sier pappa/mamma til den personen og vil opp/ha kos osv.

- som tidligere nevnt så er hun ganske ukritisk anngående hvem hun ønsker å snakke med å byr seg frem for å få sitte på fanget.

 

har vi feilet som foreldre..? jeg er så lei meg.

[Anonym bruker]

Lei deg for hva?

[Anonym bruker]

Noen barn er mer tillitsfulle enn andre. Det du beskriver er på ingen måte uvanlig, og absolutt ikke noe tegn på tilknytningsforstyrrelse..! Hvordan kom du på den ideen?

[Anonym bruker]

det er andre som har nevnt det for meg.. hintet frem til at det kan være noe slikt siden hun er ukritisk. det med at jeg blir lei meg er fordi jeg ønsker jenta mi alt godt og synes det er fælt å skulle tenke på at hun skulle være skadet fordi jeg ikke har vært en god nok mor for henne..

[Annthe og gutta :)]

Det der går opp og ned under oppveksten. Plutselig kan hun bli veldig sjenert og tilbaketrukken igjen. Slapp av, du har et trygt barn og det er positivt!

[Anonym bruker]

bare synes det er urovekkende at noen hinter frem til noe så alvorlig. det fikk meg til å tenke..

vi har aldri utøvd fysisk vold eller oversett henne på noen måter..

ser heller ingen andre barn som oppfører seg slik som henne, hun eier ikke skupler. håper det roer seg ned som du sier Annthe og gutta, det er også ganske flaut for meg som forelder å måtte plukke henne ned fra fremmedes fang.

takk for svar alle sammen!

[Anonym bruker]

Du kunne ha lagt til en hel mengde ting som at hun gråt ved henting i barnehagen og ikke ved levering, at hun søkte trøst hos andre voksne også, at hun vil sitte på ryggen eller fanget til fremmede hun kun har sett at du eller pappa snakker med og kjenner osv, og du hadde fremdeles vært langt unna en tilknytningsforstyrrelse!

 

Barn har dessuten ulike temperament og tilknytningsstiler. En tilknytningsforstyrrelse er noe helt annet.

[Anonym bruker]

vil du fortelle meg litt mer om emnet? jeg ønsker å lære meg litt om det så jeg kan være mer sikker på min sak som oppdrager for min lille jente..

jeg vet jo egentlig ikke hva en tilknytningsforstyrrelse er, annet en at mennesker jeg kjenner har hintet frem til det og noen også sagt det rett ut etter å ha sett henne "in action" sammen med fremmede mennesker.

 

hilsen meg