GlemMegEi Skrevet 27. juli 2012 #1 Skrevet 27. juli 2012 Slik er jeg: jeg røyker,tar meg en fest innimellom,har til tider barnevakt. Jeg prøver å få dratt på treningssenteret to ganger i uken,tar med barna på utflukter,har en jobb jeg trives veldig godt i men har ingen høyskoleutdanning,har hus og bil,dog ikke siste "skrik". Har vært sammen med barnefar i 10år,vi har selvsagt bra og dårlige perioder. Jeg anser ikke meg selv som dårlig mor selv om jeg røyker,tar meg en fest eller ikke har det nyeste huset eller nyeste bilen.jeg har masse kjærlighet å gi til mine tre nydelige barn og vi har det veldig godt,selv om vi er langt fra perfekte. Hvordan anser du deg selv som mor?
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 27. juli 2012 #2 Skrevet 27. juli 2012 Anser meg selv som en god mor. Ikke perfekt, men god, omsorgsfull, kjærlig, morsom, streng og en jævel på å blåse såpebobler
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2012 #3 Skrevet 27. juli 2012 Jeg håper jeg er god nok som mor, men må si at jeg er langt fra perfekt. Barna får mye kos, kjærlighet og vi er nok ganske oppegående som foreldre. Flinke til å følge opp og ta de med på aktiviteter. Samtidig er vi lite strukturerte, spiser sjelden måltider sammen, utålmodige og opptatte med våre egne greier.
Lady lovely locks Skrevet 27. juli 2012 #4 Skrevet 27. juli 2012 Når jeg gikk førskolelærer studiet så ble det sagt: Man kan ikke gi barna sine en godt barndom om man ikke gir seg selv mulighet for å ha det godt. å leve sitt liv kunn for barna sine, er som å legge ansvaret for din lykke på dem, det er et utrolig stort ansvar. Ingen ting i veien med å unne seg selv å leve litt. Bare du vet at barna dine har det godt.
Rds Skrevet 28. juli 2012 #6 Skrevet 28. juli 2012 Jeg tror jeg er en god mor, gjør ting som mange forbinder med å være en god mor. Barna mine har en veldig bra oppvekst. Men er litt redd at nettopp det skal gjøre at barna skal få det litt tøft den dagen de skal greie seg selv.. Samtidig så ser jeg at de som hadde det " lett" da jeg vokste opp har gjort det bra og er gode mennesker uten " problemer". Selv hadde jeg ingen lett oppvekst noe som sikkert har formet meg som forelder og vil gi barna mine fysisk og psykisk det jeg ikke hadde som barn.
Rds Skrevet 28. juli 2012 #7 Skrevet 28. juli 2012 Må også få si at uansett hva vi som mødre gjør så er det helt sikkert noe barna våre ville vi skulle gjort annerledes når de blir voksne og som de vil unngå å gjøre for sine barn. Og andre veien vil de sikkert ta med seg det de så på som positivt med egen barndom. Det vi tror de vil huske( kan være negative el positive opplevelser) er nødvendigvis ikke det men helt andre ting enn vi ville gjettet. Det eneste en kan gjøre er å gjøre så godt en kan og det en tror er best;)
Mamma`n til Will& Ailo Skrevet 28. juli 2012 #8 Skrevet 28. juli 2012 Jeg er en god mor for mine barn. Jeg har mine positive og negative sider som alle andre, jeg gjør feil innimellom men det tror jeg barna mine tåler godt. Både jeg og barna lærer av det Jeg elsker barna mine over alt på denne jord og gjør mitt beste for å oppdra de til å bli omsorgsfulle,kreative,positive og gode mennesker. Tror jeg har gjort en bra jobb så langt
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 28. juli 2012 #9 Skrevet 28. juli 2012 Som en god mor. Ikke perfekt, men stort sett veldig god. Største feilen min er nok at jeg ikke er så glad i leke med barna (som i å leke med biler, dukker ol med dem), og at jeg har utrolig lav tålegrense for sutring. Og så er jeg ikke verdens beste mor på natten, men heldigvis er pappaen deres flink der
C.L.H85 Skrevet 28. juli 2012 #10 Skrevet 28. juli 2012 Er ikke perfekt, men hvem er det uten å være en robot ? Jeg ser på meg selv som en perfekt mamma for mitt barn, for ingen kjenner barnet mitt bedre enn jeg. Har selvfølgelig litt barnevakt slik at jeg kan finne på ting med gubben eller være med venner, har aldri sett på det som noe negativt Har klare rammer og prøver å oppdatere meg i forhold til oppdragelse(selv om jeg gjør ting på min egen måte), er flink til å vise kjærlighet og barnet kommer alltid først Er ikke redd for å spørre om råd da jeg ikke er for stolt eller mener jeg er unntak for kritikk. Selvfølgelig feiler jeg sikkert til tider og kommer til å gjøre noen feil i fremtiden, men det er bare sunt i mine øyne Tror barn har godt av å se at foreldre kan gjøre feil, være lei seg, bli sint og kan innrømme dem. Tror det er viktig å vise litt selvinnsikt foran barna. Hvis ikke er venninna mi barnevernspedagog, så skulle det bli for "gæli" redder hu vel ungen min He he
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 28. juli 2012 #11 Skrevet 28. juli 2012 Anser meg selv som en god mor. Ikke perfekt, men god, omsorgsfull, kjærlig, morsom, streng og en jævel på å blåse såpebobler Du høres ut som meg, bortsett fra at jeg er en jævel på bayblade-kamper. Jeg gruser 13 år gamle gutter Jeg har mine feil og mangler jeg som alle andre, men barna mine mangler ingenting. De blir kost og klemt ihjæl, vi ler masse sammen og jeg følger dem opp. Vi koser oss masse så ofte vi kan. Min største utfordring er at jeg er litt sliten for tiden og har nok litt kortere lunte enn jeg burde.
lillelykkelig ♥ jenten min ♥ Skrevet 28. juli 2012 #12 Skrevet 28. juli 2012 Jeg syns jeg er en god mor. Finner på ting med snuppa, vi ler og tuller mye samtidig som jeg er konsekvent. Hun får masse suss og kos, og vi er mye ute. Hun har hatt litt søvnproblemer, noe som har resultert i mye sutring, derfor har jeg lavere terskel for akkurat det. Jeg er veldig dårlig på å være uten henne, derfor har jeg ikke brukt tid på meg selv. Nå begynner hun straks i bhg, og jeg gleder meg både på mine og hennes vegne
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2012 #13 Skrevet 28. juli 2012 jeg anser meg selv for å være en god mor. barna går i bhg, full plass i bhg. jeg jobber, nettopp startet i ny jobb, trives. når ejg er hjemme så handler det mye om barna. vi eier et hus ikke nytt, men vi jobber mye med huset også for å få det bedre. vi har to biler. ikke nyeste men vi er fornøyd. brukbare biler. barna her har familie rundt seg og mange venner. vi prøver å få barna i sosial omgang med andre barn og voksne så mye som mulig. barna er glade barn. sjelden sure,. de får ikke alt de peker på. men må lære seg å spare litt selv og.. vi er ofte på teater eller utflukter, syns det er stas, jeg trener hver kveld om jeg ikke er på jobb. er sjelden med venner da de bor langt unna, men prøver å få nye venner her jeg bor nå så jeg har noen å være med. syns vi gjør det som er bra for alle. barna får gjøre sitt vi som foreldre gjør vårt. og masse sammen.
Lille- MO Skrevet 28. juli 2012 #14 Skrevet 28. juli 2012 jeg ser på meg selv som en god nok mor, jeg gjør så godt jeg kan:) jeg prøver å være den mammaen jeg skulle ønske jeg selv hadde. elsker den lille gutten min og han får oppmerksomhet, kjærlighet, omsorg og alle klemmene han vil ha. han får mat og de klærne han trenger, vi leker og tøyser mye og er masse sammen med bestefaren hans som han er veldig glad i:) pappan til lillegutt er død, og jeg samler inn flere bilder og historier som jeg kan vise og fortelle sønnen min etterhvert som han vokser opp. jeg setter også grenser for han da jeg mener det gir trygge rammer. Jeg skal også studere slik at jeg får en høyere lønn, som igjen gir en økonomisk trygghet for oss i fremtiden og at drømmen om å få kjøpt bolig kan bli realisert. Et minus jeg vet jeg gjør er å klamre meg litt for mye til han. Liker ikke å ha barnevakt og gruer meg veldig til han skal begynne i barnehagen(selv om han er 16 mnd).. Men det er en tilvenningssak for oss begge og det går nok bra tilslutt
Gidder ikke! Skrevet 28. juli 2012 #16 Skrevet 28. juli 2012 Svarte litt fort. Litt for utålmodig, litt nevrolisk og litt for lite tilstede mentalt, syns mye er kjedelig og gleder meg innimellom veldig til kl er 20. Men, som regel en helt grei mor! Har heldigvis gode mammakvaliteter også, tror barna mine har det trygt og godt
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 28. juli 2012 #17 Skrevet 28. juli 2012 Ja jeg er den beste mammaen for datteren min, har ikke prøvd å være mamma for andre så det vet jeg ikke. Hun er min beste læremester!
Gjest eelis+kian ♥ Skrevet 28. juli 2012 #18 Skrevet 28. juli 2012 Jeg gidder ikke å streve og slite meg ut for å være perfekt. Satser heller på å ligge litt på midten, og gi oss begge litt slingringsmonn. Han kan godt være en "skitunge" iblant, uten at det er noe gærent med det - og innimellom må jeg få være litt irritabel. Så lenge vi jevnt over er fornøyde med hverandre, og vi stort sett aldri krangler, er det mer enn nok for meg, altså. Og han er jo verdens snilleste og blideste gutt, så da må jeg jo ha gjort noe riktig
magica fra tryll Skrevet 28. juli 2012 #19 Skrevet 28. juli 2012 Jeg var ikke en god mor når mine 2 eldste var små. For da hadde jeg det ikke bra selv. Jeg hadde nok med å forholde meg til alt dramaet mellom meg og mannen. Var sliten og generelt i dårlig form. Det er for meg en helt naturlig reaksjon på å ikke ha god livskvalitet. Nå føler jeg at jeg er en god mor. Som har det godt med meg selv og har tid og overskudd til å være tilstede for barna mine:) Og jeg synes rett og slett det er spennende og morsomt med barn i alle aldre:)
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2012 #22 Skrevet 28. juli 2012 Veldig få, om noen, vil innrømme at de er en dårlig mor. Det ser man jo av svarene her Jeg tror de feste bestreber seg på å være "god nok". Ingen er perfekte, og om man er god eller ikke kommer an på så mange faktorer. Min svigerinne har tre barn som hun aldri følger opp. Har aldri vært på en fotballkamp, kosekveld i bhg og skole, tar de aldri med på kino, kafe eller ferie, leser aldri en bok, følger ikke opp lekser og lager ikke middag. Men hun kjøper kun de dyreste merkeklærne, kler de alltid i ull og gode ytterklær. Hun fester aldri og har sjelden barnevakt bortsett fra når hun jobber ettermiddag. Hun har god tålmodighet og kjefter lite. I mine øyne har hun feil fokus, men hvem er jeg som kan dømme? Hun syns sikkert synd på mine barn som går i HM klær og ikke har Reimadress og som er nødt til å gjøre lekser før de får gå ut osv. Men hun syns sikkert også at hun er "god nok"....
Ikkesåallerværst Skrevet 28. juli 2012 #23 Skrevet 28. juli 2012 Noen ganger er jeg supermamma, ofte en grei, lydhør og morsom mamma, men en gang i blant er jeg monstermamma. Jeg HATER meg selv etter jeg har vært monstermamma.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå