Gå til innhold

Ett støttende ord...?


Lil-Lobster

Anbefalte innlegg

Hei hei damer. Jeg trenger litt trøst nå kjenner jeg... Hadde en SA i April, og opplevde nå en MA i sist uke. Utskrapningen skremte i tillegg vettet av meg pga panisk oppvåkning. Jeg kjenner jeg sliter med å legge det bak meg. Savner graviditeten så fælt. Savner spiren.... :(

 

Jeg hadde 4 dager sykemelding ( de siste 4 dagene av ferien min ... :S) deretter tilbake på jobb. Etter tre dager på jobb kjente jeg trangen til å gjemme meg bort, være alene og tenke på meg selv litt. Mannen har ingen forståelse for at jeg føler et behov for å ta en dag eller to fri fra jobb. Da jeg nevnte at jeg ville ta en egenmelding svarte han meg med noen svært sårende kommentarer. Jeg gikk derfor på jobb allikevel. Jobber i hjemmesykepleien, og brukte kjøreturene mellom pasientenes boliger til å gråte...

 

Er jeg sytete? Er jeg egoistisk? Burde jeg holde kjeft og jobbe? Jeg føler meg ensom og sliten...

 

Håper noen har noe positivt å komme med. Føler jeg trenger det nå....

 

Er glad forumet finnes... Føles godt å ha en plass å kunne åpne seg, og høre fra andre som har vært i lignende situasjoner. Kunne dele erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

En stor klem til deg!! Synes det er unødvendig av mannen din å slenge av seg slike kommentarer! Men kanskje han rett og slett har vanskelig for å forstå hvordan du har det akkurat nå.

 

Hvor langt var du kommet denne gangen?

 

Jeg synes du bør vurdere å få en sykemelding, og få snakket med en lege eller en jordmor e.l bare for å få luftet alle tankene og sorgen du går igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått meg en sykemelding.En skal ta tid til å sørge litt,og gi savnet en plass.Da kommer en lettere videre.Vi kvinner skal alltid være så flinke,vi skal ikke være en byrde for noen,vi skal jobbe og stå på slik at det ikke går ut over våre kollegaer og nærmeste.

Men iblant så skal en ta et steg tilbake,sette seg ned og kjenne litt etter.Når sorgen mildner,kommer gleden og energien tilbake.

Jobber også i hj.spl,og det er slitsomt både fysisk og psykisk. Er ikke lett å møte alle disse gamle sjelene som venter sånn på oss med et smil og gode ord,når du er nedbrutt.

Tenk på deg selv nå! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Vil bare si at du skal ta den tiden du trenger. Mistet selv i MA nå i uke 11. Fikk 1 ukes sykemelding på sykehuset. Men jeg har 2 uker ferie som jeg skal ta nå med mann og barn. Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg nok bedt om en sykemelding fra legen min pga den psykiske belastningen dette har vært. (måtte igjennom 3 aborter).

 

Ønsker deg god bedring og lykke til med ny prØving. Kanskje vi havner i 1 trimester sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Nestegang:)

Jeg mistet i ma i uke 17 og var sykemeldt i 4 uker. Det trengte jeg. Føler fortsatt at enkelte dager er ekstra tunge.

 

Ta godt vare på deg selv og hverandre!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...