Vedr å miste omsorg for egne barn.

[Anonym bruker]

Hva "skal til" for å bli fratatt omsorgen for barna sine? Tilfellet jeg vet om er foreldrene i fast jobb og det er ikke snakk om mishandling eller misbruk.

 

BV har vært inne i flere år og mange tiltak er forsøkt - likevel klarer tydelig ikke disse foreldrene å skjerpe seg såpass at de får ha barna hos seg. I tillegg er de kun innvilget en halvtime samvær med tilsyn i mnd. Er ikke det svært lite? Og hadde det muligens vært bedre for barna å ikke ha samvær i det hele?

 

Det provoserer meg at foreldre ikke klarer å sette barna foran sine egne interesser!

 

Er det noen som har erfaring med hva det å bli fjernet fra foreldrene sine gjør med et barn på sikt? Barna det er snakk om her, har kommet i et trygt og godt fosterhjem - men det er jo likevel ikke "godt nok", de hører hjemme hos sin egen familie.

[jeem]

Jeg har selv arbeidet med barn i mange år (ikke barnehage) hvor vi bla. drev akuttavlastning fra barnevernet.

Utenom akuttavlastningstilbudet,hadde vi barn og ungdom inne som også hadde store utfordringer i sin hverdag, hvor vi arbeidet tett med BV.

Min observasjon og mine tanker etter 3 år i arbeid på denne plassen, er at BV er en fantastisk instanse som gjør hva de kan for barns beste.

De hjelper tilveileder og tilbyr støtte så langt det lar seg gjøre, og fjerner ikke fysisk et barn fra hjemmet før det foreligger psykisk eller fysisk omsorgsvikt av en slik art at barnet kan ta/tar skade av det.

Tingen med samvær er at et barn alltid vil ha behov for kontakt med mor eller far. Om Mor eller Far er i en slik tilstand at det kan oppleves som stabilt og positivt for barnet med et møte på 30 min en gang i uka, så er det mange barn som har stor nytte av dette.

Andre barn igjen blir svært usikre og rastløse av en slik ordning.

Dette er noe BV ser an på individene det gjelder.

De prøver så langt det lar seg gjøre å la barnet ha kontakt med sine biologiske foreldre,så langt det er forsvarlig og hensiktsmessig.

Man skal huske at et barn forsvarer og elsker sine foreldre uansett hva som har skjedd/skjer. Det er derfor også Så viktig og innføre konkrete rutiner og stabilitet rundt eventuelt samværet med de biologiske foreldrene, slik at barnet kan oppleve både trygghet og omsorg på en positiv måte.

 

Når det kommer til hva som skal ligge til grunn for 100% Omsorg fra barnevernet, hvor mor/far ikke tar del i omsorg og samvær i det daglige, så er dette alvorlige hendelser som skader barnet psykisk eller fysisk.

Det kan være alt fra alvorlige rusproblemer,alkoholproblemer og spillproblemer, til helt andre ting som annen psykisk sykdom eller andre årsaker som tilsier at barnet har det mer stabilt og trygt i et annet hjem.

 

Man skal huske på at barnevernet ikke er synonymt med det å ta omsorgen fra foreldre. Først og fremst er BV en instanse som skal veilede,kartlegge og tilrettelegge. Det er kun i ytterste fall de fratar en biologisk mor/far omsorgen for sitt barn.