er det her greit? ang middag og kresne unger?

[Anonym bruker]

Er så dritt lei av å høre: jeg liker ikke, vil ikke ha, det smaker dritt osv osv

Det er snakk om 3 unger fra 11-7 år. Mellomste er ikke veldig kresen.

Vel, de spiser ikke grønnsaker, skulle tro de kunne dø av det, fisk er bare æsj. Får ikke eldste hamburger, pølse, pommesfrites og annen hurtigmat spiser han nesten ikke(hos mor får han sånn mat, og det vises)

lager jeg noe ovnsbakt, så kan de knapt ha det for det har jo vært i kontakt med grønnsaker. Jeg er mektig lei for å si det sånn. Er det lov å si, greit, liker du det ikke så gå fra bordet. Eller etter klaging, jeg hadde ikke lyst på sånn i dag, er det da å lov å sende de fra bordet?

Så kan de vente til kveldsmaten.

 

Hva med når magen blir mett før øynene? Altså, de lesser på tallerkenen så man skulle tro de var voksne menn, men oppdager etter kvartspist mat at de egentlig ikke var så sultne... Sier det til dem hver gang, ta heller to ganger...men nytter ikke...

 

Tips og råd mottas

[Anonym bruker]

Er så dritt lei av å høre: jeg liker ikke, vil ikke ha, det smaker dritt osv osv Det er snakk om 3 unger fra 11-7 år. Mellomste er ikke veldig kresen. Vel, de spiser ikke grønnsaker, skulle tro de kunne dø av det, fisk er bare æsj. Får ikke eldste hamburger, pølse, pommesfrites og annen hurtigmat spiser han nesten ikke(hos mor får han sånn mat, og det vises) lager jeg noe ovnsbakt, så kan de knapt ha det for det har jo vært i kontakt med grønnsaker. Jeg er mektig lei for å si det sånn. Er det lov å si, greit, liker du det ikke så gå fra bordet. Eller etter klaging, jeg hadde ikke lyst på sånn i dag, er det da å lov å sende de fra bordet? Så kan de vente til kveldsmaten. Hva med når magen blir mett før øynene? Altså, de lesser på tallerkenen så man skulle tro de var voksne menn, men oppdager etter kvartspist mat at de egentlig ikke var så sultne... Sier det til dem hver gang, ta heller to ganger...men nytter ikke... Tips og råd mottas

 

Jeg sender femåringen ut av rommet hvis hun klager på middagen. Trenger ikke å spise, men å sitte mens andre spiser og klage er faktisk helt uaktuelt. Det ender alltid med at hun spiser likevel. Var bare første tre-fire gangene hun faktisk forlot rommet for å komme tilbake. Nå klager hun ikke lenger.

 

Og det andre problemet løser du ved å lesse oppå tallerkenene for dem. Vi har vært nødt til å gjøre det i perioder.

[Kanutten83]

Vil de ikke ha middagen og bare sitter å klager, så kan de fint gå fra bordet og vente til kveldsmaten mener nå jeg:) Så lenge du lager normal mat, og det virker det jo som du gjør:)

[Lady lovely locks]

Dette synes jeg er vanskelig også.

 

Jeg og mannen min er ikke alltid enige heller. Så nå har vi skrevet regler (ikke mange bare 3) som alle har sagt seg enige i. Så når noen begynner å krangle så tar vi frem reglene å leser disse. Reglene må både barna og vi voksne følge.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Nå er jeg kanskje heldig siden jeg kun har et barn som er hos meg hele tiden, men opp gjennom årene så har jeg hele tiden snakket med han om hvorfor vi spiser den og den type mat og hvor viktig det er å smake på ting. Han ville jo aldri ha likt is om han aldri hadde smakt det.

 

Siden jeg har valgt å gjøre det slik fra starten av har jeg altså en gutt som spiser så og si alt alltid. Det er greit om det av og til finnes noe på talerkenen han ikke liker siden det er veldig sjeldent, han er faktisk blitt mindre kresen enn meg :-S og smaker gjerne på andre sin mat også når vi er ute og spiser.

 

Så det kan være at de trenger å lære litt om mat og hva de ulike matvarene gjør med kroppen.

 

å si at maten er æsj ville jeg IKKE ha tålt i det hele tatt. De kan få sitte ved bordet til alle andre har spist etter det kan de heller få lage seg en brødskive og rydde etter at det har laget den.

 

Prøv også å få med en og en i matlagingen, det kan også hjelpe, maten smaker gjerne bedre når man har laget den selv.