en venninne av samboeren gjør meg sjalu..

[Anonym bruker]

Samboeren min har en venninne som jeg rett og slett ikke liker. Hun er også den eneste som får meg til å føle meg sjalu. Jeg har absolutt ingen grunn til å tro at samboeren min hadde noe på gang med henne, men jeg klarer likevel ikke å legge følelsene bort. Hun ringer han alltid når hun trenger hjelp: henge opp rullegardin, sage noe, reparere eller flytte på tunge ting osv. Og han stiller opp. JEG VET at han hadde stilt opp for alle som spør, så det er ikke noe mistenkelig i det. Det er bare noe med henne som plager meg.

 

Jeg har ikke ønsket å ta dette opp så mye med samboeren, da jeg vet at det er mest mitt problem. Jeg eksploderte en gang (da jeg var gravid) når han skulle dra til henne med en gang hun ringte og ville noe. Det var juleferie og vi hadde egentli andre ting å gjøre..ja, jeg følte at det ble feil prioritering (og ja, jeg var veldig hormonell). Etter det ble han litt forsiktig med å fortelle meg hvis hun trengte hjelp og da følte jeg at jeg hadde bare gjort vondt verre. Er jo bedre at han kan si ifra når han treffer henne.

 

Nei huff..jeg er egentlig ikke en sjalu person. Samboeren har mange venninner og jeg forstår ikke helt hvorfor denne ene jenta får meg til å føle meg så usikker!

 

Er det noen her som har noen gode råd for hvordan jeg kan bli kvitt denne følelsen av sjalusi?

[Mamma`n til turbo]

Jeg har vært i situasjonen til venninnen til samboeren din.

Meg og kameraten min er mer enn venner, blitt som familie over årene.

Vi ringer hverandre stort sett mange ganger hver dag og er ofte sammen når jeg har barnefri.

I fjor ble han sammen med ei dame som hadde store problemer med meg og vår hyppige kontakt.

Jeg hadde kun truffet henne ett par ganger før jeg begynte å få inntrykk av at det begynte å bli seriøst mellom dem og at han stadig nevnte henne i samtalene våre.

En kveld var jeg ute med han og jeg skulle på ett utested etterpå, det viste seg da at hun også var der så han ble med.

 

Når vi kom så satt hun seg ved siden av meg og sa ganske direkte :"Hva er egentlig greia mellom deg og ********?"

 

Jeg forklarte bare vennskapet vårt og samtidig sa at det hadde vært hyggelig om vi ble bedre kjent.

 

Sakte men sikkert etter den kveden var vi stadig vekk sammen vi tre og nå er vi på ett punkt hvor meg og henne har så og si daglig kontakt og hun er blitt en nær venninne over det siste året.

 

Jeg har sagt til henne flere ganger at jeg setter så pris på hvor direkte hun var den kvelden og at hun ga meg en sjanse og at resultatet nå er at vi begge har fått en ny nær venninne og det viste seg at vi har masse til felles.

 

Nå er det vel heller han som har ett lite problem med at vi er blitt så nære.. hehe:-)

 

Samtidig prøver jeg å være forsiktig med å ikke tråkke noen på tærne. Som i kveld vet jeg de er hjemme å koser seg med mat og film osv og da ringer jeg dem ikke selv om jeg har fri i kveld.

 

Det jeg tenker er at du enten må bite det i deg men samtidig utrykke følelsene dine ovenfor mannen din, når du ikke er sint eller irritert. Evt kan du snakke med henne litt om det neste gang du ser henne.

[Anonym bruker]

Et godt tips for å bli mindre sjalu er å tilbringe litt tid med venninna hans. Gjør noe koselig alle tre:) Da lærer du å kjenne henne, og da blir man som regel ikke like sjalu.

[Anonym bruker]

Et godt tips for å bli mindre sjalu er å tilbringe litt tid med venninna hans. Gjør noe koselig alle tre:) Da lærer du å kjenne henne, og da blir man som regel ikke like sjalu.

 

Ja, samtidig som en mann som har gått inn i et seriøst forhold må forstå at han ikke kan bruke like mye tid på venner, uansett kjønn, sammenlignet med tiden da han var singel. Selvfølgelig skal man bruke tid på venner, men prioritere familien og dama først. Og venninna må da ha nok sosiale antenner til å vite at man ikke inviterer en samboende mann hjem til seg selv og ber ham om alt mulig bistand hele tiden.

[CaptainHindsight]

Jeg er ikke vanligvis sjalu heller, men var i en lignende situasjon som deg, med ei venninne av mannen som holdt på slik. Visste seg etterhvert at denne venninnen hadde noen skumle baktanker, så jeg velger å tro på magefølelsen jeg...