Anonym bruker Skrevet 24. juli 2012 #1 Skrevet 24. juli 2012 Jeg har vært alenemor noen år nå og har truffet en fantastisk mann for litt over et halvt år siden. Alt er bra, MEN jeg føler meg nesten like alene nå som før jeg traff han. Han har en jobb som innebærer mye reising, er borte halve året, og når han er hjemme har vi ikke mulighet til å være sammen mer enn kanskje 2-3 dager i uken siden vi bor et stykke fra hverandre og pga ungene. Han planlegger å jobbe borte i 3-4 år enda for deretter å få en "normal" jobb, vi har snakket om det å flytte sammen etterhvert men jeg ser ikke det for meg før etter at han er ferdig med å jobbe borte. Altså noen år lit.. Jeg visste om dette før vi involverte oss, tenkte det var greit da men begynner å kjenne at det ikke er så greit likevel. Føler ikke jeg kan si så mye på det heller, jeg valgte selv å gå inn i det... Men det er ikke lett å skulle velge han bort heller, liker han så mye og har det så bra sammen med han..men savner noen som er der for meg, og ikke per telefon halve året, noen som blir med på ferier, på familieselskaper, på hytta osv. Vel, vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget..et lite hjertesukk fra meg.
einog2 Skrevet 24. juli 2012 #2 Skrevet 24. juli 2012 snakk med han om det, ikke la det vente ta det her og nå.
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2012 #4 Skrevet 25. juli 2012 du burde prate med han. han vet jo ikke dette om du ikke sier noe. kansje dere burde prate om hva som kan fungere for dere begge.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå