1åring som slår... Hjelp!

[Anonym bruker]

Hvordan skal jeg håndtere dette?

Min lille jente på straks 1 år har en vilje av stål, og er sta som et esel (lurer på hvor hun har det fra... ), og slik har hun vært siden hun var 2 mnd.

Hun har hatt voldsomme sinneutbrudd mange ganger daglig hvor hun brøler og hyler til hun blå rødlilla i ansiktet, kaster seg bakover, sparker og slår, klyper og klorer... Dette har pågått ganske så lenge nå, og hittill har jeg håndtert det med å si nei og satt henne på gulvet eller fått fokuset over på noe annet.

Men nå begynner hun å bli skikkelig hardhendt, og jeg får faktisk fryktelig vondt når hun gjør disse tingene mot meg. Det hjelper ikke å si nei. Enten fortsetter hun bare, eller så flirer hun av meg.

Jeg må få en slutt på dette snart, da jeg venter en liten en til, og hun snart skal begynne i barnehagen. Hun kommer til å skade babyen når den kommer, og de andre barna i barnehagen om hun fortsetter med dette.

Og siden "nei" uendelige ganger, og fokusbytte, og konsekvens av å bli satt på gulvet ikke hjelper i det hele tatt, så trenger jeg virkelig råd.

Hva skal jeg gjøre?

 

Kan nevne at situasjoner som utløser dette er av/påkledning, bleieskift, tørking etter bading, matsituasjoner, tannpuss, og vasking av ansikt og hender. Samt om vi går inn når vi er ute og leker, da klikker hun. Og når jeg støvsuger, når jeg skal på do, når jeg selv skal spise uavhengig av om jeg spiser samtidig med henne eller ikke.

Hun er flink til å vise hva hun vil med peking og noen få ord, hun har ikke vondt noe sted, og er ikke syk.

 

Har dere vise damer noen gode råd til meg? Jeg skal ta opp dette med helsestasjonen også. Det er sikkert normalt, og en periode hun må igjennom, men hun blir skikkelig agressiv, og jeg må få dempet noe av dette før hun skader seg selv eller andre...

[Anonym bruker]

Syns du takler sitasjonen bra med å sette henne vekk eller få fokuset på andre ting. Tror ikke det er der "problemet" ligger..

 

 

Vær heller i forkant på ting. La hun delta så mye som mulig. Forklar alt du gjør og som skal skje.. Feks, nå skal vi skifte bleie. nå skal vi skifte klær, osv. Gi henne en klut til å vaske seg med. La hun delta på alt, og prøve seg selv.. selv om det tar 5min ekstra. Men de 5min er verdt det.

 

Helt normalt, og det vil bli bedre og verre etter som hun vokser opp. Har vært igjennom dette med min sønn og. Det positive er jo at han fort blir selvstendig, og kan tilogmed tørke støv.

[Anonym bruker]

Syns du takler sitasjonen bra med å sette henne vekk eller få fokuset på andre ting. Tror ikke det er der "problemet" ligger..

 

 

Vær heller i forkant på ting. La hun delta så mye som mulig. Forklar alt du gjør og som skal skje.. Feks, nå skal vi skifte bleie. nå skal vi skifte klær, osv. Gi henne en klut til å vaske seg med. La hun delta på alt, og prøve seg selv.. selv om det tar 5min ekstra. Men de 5min er verdt det.

 

Helt normalt, og det vil bli bedre og verre etter som hun vokser opp. Har vært igjennom dette med min sønn og. Det positive er jo at han fort blir selvstendig, og kan tilogmed tørke støv.

 

 

Han tørker støv ja, herlig Hehehe Hvor gammel er han nå?

Vel, jeg er jo enig med deg i at det er positivt med selvstendighet, og jeg lar henne bidra med masse. Men noen ting klarer hun jo ikke enda, og når jeg må ta på bleia for 15.gang fordi hun sparker seg ut av den av sinne, da blir jeg jo litt matt... Ikke er hun klar for å være uten bleie enda heller.

Håper det blir lettere når hun har lært å gå, og lært flere ord. Skjønner at det er mange kjedelige situasjoner for henne, men bleieskift, av/påkledning, mat osv må jo gjøres. Skulle bare ønske hun kunne nyte/like det istedetfor å tilsynelatende HATE alt sammen...

Mulig hun er frustrert over å ikke kunne fortelle akkurat hva hun mener/føler, og det kan jeg jo godt forstå. Men så utålmodig a gitt! Kan ikke lære alt på en gang... Uff... Får jo så vondt av henne også.

Men jeg kjenner at med svangerskapshormonene mine, så har jeg dårligere tålmodighet selv om dagen, og det gjør det vel ikke bedre for henne. Jeg fortsetter jo som før med å si nei bestemt,men vennlig, men hun merker vel at jeg blir lettere sliten.

Jeg forklarer henne også, når jeg sier nei, som:

Nei, ikke spark meg, jeg får vondt.

Jeg skjønner at du kanskje syns det er kjedelig å skifte bleie, men du trenger en tørr bleie nå.

Jeg forstår at du vil bade mer, men nå skal du ha på pysjen.

 

Jeg vet ikke hvor mye av dette hun forstår eller får med seg, men det har liksom blitt en vane at jeg forklarer henne alt, og så håper jeg hun lærer det etterhvert ihvertfall

 

HI

[Anonym bruker]

Mente ikek at hun skal bestemme om hun vil ha på bleie eller ikke, men hun kan feks få bestemme om hun vil ligge på stellematten, eller stå på gulvet. Her har vi hatt han på fanget og om det ble for mye tull og tøys. Bare vær bestemt, med rom for tull, men ikke for mye tull om du skjønner.

Under bading så gi henne tid til å avslutte leken, samme med før spising og påkledning.Fortell hva som skal skje, før det skjer.

 

Det har jo litt å si at hun ikke kan snakke og gå enda, for hun er nok frustrert, må bare holde ut, og gjenta ting.

 

 

Han er 2 år nå, og det har blitt bedre, men vi må fortsat være i forkant og la han delta på en eller annen måte. Mye ros når han har vært flink.

[Anonym bruker]

Dette hørtes ikke normalt ut. Hør med helsestasjonen du. Høres ut som hun mangler litt respekt for deg. At hun er vant til å få det som hun vil, og når noe gjøres som hun ikke vil, så slår hun seg vrang. Greier du være konsekvent? Ikke true med noe og så ikke gjennomføre. Gi deg på det du sier osv?

 

I tillegg så kan det hende hun blir frustrert av at hun ikke vet hva som skjer. Husk på å hele tiden fortelle henne hva dere skal. Og ha rutiner så dagene er forutsigbare, så godt det kan gjøres. Viktig at du sier at nå skal vi snart gå inn igjen, bare leke litt til. Så skal vi skifte bleie før vi spiser, osv. Da vet hun hva som kommer.

 

Når hun blir sint, så si til henne at du skjønner at hun ikke liker det, men at dette er noe dere må gjøre (feks bleieskift). La henne være med på å gjøre ting, velge body feks, vaske seg selv. ROS henne hver gang hun er flink, sørg for at det blir mere ROS enn nei. Avled heller enn å kjefte si nei. Kommuniser.

[Anonym bruker]

Mente ikek at hun skal bestemme om hun vil ha på bleie eller ikke, men hun kan feks få bestemme om hun vil ligge på stellematten, eller stå på gulvet. Her har vi hatt han på fanget og om det ble for mye tull og tøys. Bare vær bestemt, med rom for tull, men ikke for mye tull om du skjønner.

Under bading så gi henne tid til å avslutte leken, samme med før spising og påkledning.Fortell hva som skal skje, før det skjer.

 

Det har jo litt å si at hun ikke kan snakke og gå enda, for hun er nok frustrert, må bare holde ut, og gjenta ting.

 

 

Han er 2 år nå, og det har blitt bedre, men vi må fortsat være i forkant og la han delta på en eller annen måte. Mye ros når han har vært flink.

 

Jeg roser hele dagen jeg også når hun er flink, men skjønner ho det da?

Jeg sier alltid ifra at nå er du snart ferdig å bade, når vannet har rent ut skal vi tørke deg og ta på pysj.

Nå skal vi gå å bytte bleie, nå skal du få mat osv osv. Men det har ikke hjulpet noe. Må vel bare gi det tid.

Men hvordan holde ut da? Jeg går snart ut av mitt gode skinn, føles det som...

[Anonym bruker]

Dette hørtes ikke normalt ut. Hør med helsestasjonen du. Høres ut som hun mangler litt respekt for deg. At hun er vant til å få det som hun vil, og når noe gjøres som hun ikke vil, så slår hun seg vrang. Greier du være konsekvent? Ikke true med noe og så ikke gjennomføre. Gi deg på det du sier osv?

 

I tillegg så kan det hende hun blir frustrert av at hun ikke vet hva som skjer. Husk på å hele tiden fortelle henne hva dere skal. Og ha rutiner så dagene er forutsigbare, så godt det kan gjøres. Viktig at du sier at nå skal vi snart gå inn igjen, bare leke litt til. Så skal vi skifte bleie før vi spiser, osv. Da vet hun hva som kommer.

 

Når hun blir sint, så si til henne at du skjønner at hun ikke liker det, men at dette er noe dere må gjøre (feks bleieskift). La henne være med på å gjøre ting, velge body feks, vaske seg selv. ROS henne hver gang hun er flink, sørg for at det blir mere ROS enn nei. Avled heller enn å kjefte si nei. Kommuniser.

 

 

Hei, og takk for svar.

Hun har hatt like rutiner hele livet, og jeg har aldri gitt etter for hennes vilje på den måten du beskriver, så hun er overhodet ikke vant med å få vilja si. Jeg er alltid konsekvent, uansett hvor sint hun måtte bli, og jeg gir henne tid til å roe seg de gangene jeg ikke avleder.

Jeg forteller henne også på forhånd hva vi skal, og forklarer hvorfor.

Ros får hun også massevis av, mer en "kjeft".

Det er derfor jeg trenger råd, for jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre, og ingen av disse tingene jeg ramset opp nå, som du også nevnte, har hjulpet så langt...

Jeg har lest tidligere om high need baby, og kjenner igjen mange punkter der, så derfor skal jeg ta dette opp med helsestasjonen. Men frem til da, trenger jeg råd....

 

HI

[Vilde2012]

Kjenner igjen noe av det du skriver, kan ikke komme med noen andre forslag enn det som allerede er nevnt her om å være litt i forkant med å fortelle hva dere snart skal gjøre. feks nå må vi snart gå inn osv slik at hun er forberedt, samt la henne holde en klut selv ved bleieskift og la henne delta mer. Men det høres jo ut som du allerede gjør dette.

Men det jeg ville si var hvertfall at vi har hatt noe lignende og det har vært veldig godt å i ettertid se at det er perioder og så går det over. Nå er vår plutselig ikke så trassig lengre og er mye lettere å få inn etter vi har vært ute og spesielt når hun får kle av seg selv og gjøre slike ting er alt mye lettere.