Min kjære mamma... (langt)

[Vera prøver]

I alle år har jeg følt på det at min mamma ikke er like glad i meg som i min søster og det er ikke bare jeg som har sett den forskjellen. Og i en alder av 39 så burde jeg vel heller bare latt det fare og ikke bry meg. For uansett hva jeg sier eller gjør så endrer det ingenting.

Har tatt det opp med henne, men hun vil ikke se det. Sånne trivielle ting som feil farge på dukkesenga i forhold til din søsters blir en bagatell når det du aller mest ønsker er at din mor skal se deg også.

Husker en spesiell episode der jeg fortalt min mamma at så fort min søster kom inn så ville jeg bli oversett selv om vi sitter å prater, der hun svarer at det bare er tull. Det går maks en time og akkurat det jeg sier skjer. Jeg sier til min mor, hva var det jeg sa. Og da bare ser hun dumt på meg :/

Eller da jeg for et års tid siden skal på tuppeware party hos min mor, jeg kommer litt før da jeg må dra tidligere og jeg ikke har sett henne på en evighet. Kommer inn døra og da sier hun: å, er det du?. Konsulenten kommer og begynner å fortelle om varene og min søster kommer brasene inn etter en liten stund. Da reiser min mor seg og presenterer henne for resten av folket og virkelig gjør en stor sak ut av det.

 

Min søster har to barn og har fra dag en brukt min mor som barnevakt, hun har kommet til mine foreldre og lagt seg for å sove og latt mamma passet ungen/e. Min mamma har også tatt seg ferie fra jobben for å være barnevakt. Tidligere har min søster bodd i Oslo, der min mor (ifølge henne selv) ikke har førerkort. Det var helt til min søster flyttet dit..

Nå bor min søster 5 min kjøring unna og hun og ungene er stadig hjemme hos foreldrene mine og hviler eller de/hun er hos henne.

 

Min mamma strikker og har strikket hentesett til alle barnebarna sine. Da jeg fikk min yngste var hun ikke så ivrig på det og da jeg spurte om hun kunne strikke en ullbukse til yngstemann så fikk jeg til svar at det kunne jeg ha gjort sjøl da hun leverte den. Strikker litt sjøl, men bruker en evighet på det. Hun var ikke så rask heller, for hun holdt jo på noe til min søsters unger...

 

Jeg har noen få ganger spurt om hjelp, feks hvis jeg har hatt nattevaktshelg og gubben har jobbet overtid. Max 2 ganger i året og det er noen år siden sist. De siste årene har ungene spurt om å få være der selv. Min mor har da sukket men funnet en helg det passer henne. Hun blir jo selvsagt ikke yngre med årene og har jo også et eget liv, men jeg har ennå tilgode å høre hun sukke over barnevakt til min søsters unger.

 

Nå venter jeg nr 4 og har ønsket meg dette i mange år. Har kviet meg til å si noe til min familie, men etter ul i går så tok jeg motet til meg og ringte. Angrer som en hund! For det var ingen positiv affære. Min søster kunne brydd seg mindre, min pappa var helt nøytral (sånn har han alltid vært) mens min mor var kun negativ. "Herregud hvordan kunne jeg være så dum, har jeg ikke nok fra før. Ja ja ikke noe jeg får gjort med det uansett ol." Og så la hun på.

Jeg visste jo at hun ville reagere negativt for hun var negativ da jeg fikk nr 3 også. Men jeg jeg var så glad for at alt var bra med den lille at jeg bare måtte dele med noen nye.

Svigers er bare glade og har lyst til å kjøpe vogn til den lille og har spurt hvordan jeg har det og at jeg må passe på meg selv og den lille. Har mistet to de tre siste årene.

 

Jeg vil vel ingenting med dette innlegget men er godt å skrevet det ned og bearbeide på den måten. Så takk for at du har orket å lese alt

[Guttemor77]

Blås i de. Ikke verdt å bruke energi på. Har selv en lignende familie, og har bestemt meg for å ikke la det trekke meg ned

[Anonym bruker]

jeg skjønner veldig godt hva du mener, min mamma har vært hos min søster nå i nesten 4 uker på ferie. selv om min søster har små unger, så har jeg å unger. , jeg er gravid men hun har ikke en gang ringt for å høre hvordan det går med meg, har ett risikosvangerskap og hun som er jordmor skulle da i allefall ha ringt meg en gang i løpet av 4 uker men nei da, ikke hørt ett ord fra henne.

[Silly80]

Drit i familien din og kos deg med svigers

Er din familie som taper på det.

Vil de være negative, egoistiske mennesker er det dem det slår tilbake på i lengden.

Har lite kontakt med min mor, bror onkler/tanter, besteforeldre osv.

Men klarer oss fint. Vi har venner som er mer familie enn de

Og kanskje du bare skulle eksplodere på din familie en dag?

Si det rett ut at de er både negative, selvopptatte og noen egoistiske svin

[Gjest Ziva]

Gratulerer med nr 4

 

Beklager å si det men drit i kjerringa. Så sant du ikke kan fly baklengs mens du promper Til Elise så er blir du nok aldri bra nok.

 

Har en mor som er like dan. Men etter over 40 år med å prøve å bli sett og hørt så har jeg gitt faan. Og vet du hva... Å gi faan var nok det som trengtes

[Vera prøver]

Ja jeg løper ikke ned dørene dems, vi bor ca 30 min unna. Ingen langreise akkurat. Men mamma synes veien er så kjedelig....

De kommer til bursdager og maks en gang utenom i løpet av året. Vi feirer jul der annehvert år og i år er det dit vi skal. Men er de like negative så tror jeg ikke at jeg orker.

Får se det ann på min bursdag i november. Mine unger forstår meg og tror de heller vil at jeg skal ha det bra enn å feire en jul med de. Mine to yngste er 11 og 9 og forstår hva som foregår.

11 åringen har sagt at bestemor ikke er glad i dem og det er dessverre sant. Min mor har 3 favoritt barnebarn og det er min eldste og min søsters to.

Har også en bror som bor i nabohuset til mine foreldre og de er aldri hos mine foreldre hvis min far ikke er der og knapt nok da heller.

 

Silly80, jeg har eksplodert et par ganger, men hjelper lite.

Skulle virkelig ønske at jeg kunne la det gå, men er nok ekstra sårbar nå da man går å ruger. Men vanligvis så tenker jeg virkelig ikke på de.

 

Pappa er egentlig grei, gir meg penger i smug innimellom. For i følge han får min søster en del, spesielt til ungene. Og min bror får også en del i forhold til gården.

[*lille blomst*]

Enig med de andre her; blås en lang marsj i de! Er faktisk de som taper mest på å være sånn! Kos deg med at du har svigerforeldre som gleder seg og er glade i dere!

Vet hvor sårt det er med familiemedlemmer som ikke bryr seg! Jeg har tilogmed noen som ikke har spurt når termin er og jeg er straks 30 uker på vei! Man føler ikke de bryr seg stort da nei...

 

Gratulerer så mye med babyen som er på vei!

[Nissefisen]

Jeg ble nesten litt glad av å lese innlegget ditt, for jeg sliter mye selv med å få kontakt med min mor.

Vi har to barn sammen, jeg og samboeren min og hun kunne ikke brydd seg mindre. Hun strikker mye til de (les førstefødte).

 

Hun ringer meg aldri for å høre hvordan jeg har det og hvordan det går med barna. Snakker dritt om min storebror til meg, når jeg kommer på besøk (mitt initiativ).

 

Hun skylder på at hun jobber mye og har derfor ikke mulighet til et sosialt liv. Men tid til en mann hun ikke en gang er sammen med, det har hun!

Hun har hatt ferie i litt over to uker nå, de har hun tilbringt med denne mannen, jeg har ikke hørt ett kvekk fra henne med mindre jeg sender henne en sms.

 

Spurte om hun kom å besøkte barna ila. ferien, men hun fikk se, hun hadde mange ting hun skulle gjøre.

 

Det gjør så jævlig vondt å ikke ha en mor som bryr seg verken om sitt eget barn eller barnebarn.

 

Så jeg forstår godt hvordan det føles, selv om jeg ikke opplever favorisering.

[mamma.no]

Gratulerer så masse med skatt nummer 4 :) :) Så fantastisk flott!! Er 36 år og venter nr.3 i november - STAS! Ja, ikke at min mor er så ûberhayppy for det da, men det er hennes tap.

 

Men lille venn, jeg blir så trist og lei av å lese det du skriver. Det var så vondt og jeg kan formelig føle fortvilelsen din...eller skuffelsen, og det at du prøver å få kontakt. Og når du beskriver faktiske hendelser der hun utgjør så stor forskjell. Nei, vet du hva - hun skulle skjems!! Jeg får rett og slett lyst til å filleriste henne! For meg så framstår hun så ufordragelig og barnslig. Var jeg deg, så ville jeg holdt meg unna en goood stund - for hun fortjener ikke din oppmerksomhet! Bruk tiden på dine tre små og kos deg med magen. Istedet for å besøke henne, så sett deg ned å strikk en ullbuske til siste minsten din som vil trenge den til vinteren Kjempeklem til deg

[Vera prøver]

Takk alle sammen Godt å få litt støtte!

 

Min mann er også veldig flink til å støtte meg. Han har jo opplevd henne i de 16 årene vi har vært sammen. Hun liker ikke han heller.

Men min søsters kjæreste liker hun, sjøl om han er den største dotten på to bein jeg noen gang har møtt. Men det er min søster som skal bo med han og ikke jeg, heldigvis!

 

Må innrømme at det er litt godt at det ikke er noen bursdagsfeiring før i september. Så slipper å se de før da

Og har ikke sett de i hele sommer heller. Husker ikke sist faktisk. Og siden veien hit er kjedelig så trenger jeg ikke å bekymre meg for at de kommer på overraskelse tur