samvær barn 1 år

[Anonym bruker]

er det noen som vet hvor mye samvær man anbefaler da barnet er ett år og har kun møtt faren sin 2 ganger på ett år?

 

vil ha en avtale for orker ikke noen meldinger i ny og ne..går å tripper hele tiden og klarer ikke å slappe av.

 

Faren mener jeg holder barnet borte fra han, men han har ikke tatt noe initiativ til å besøke barnet fra det ble født. BF bor også 4 timer unna med bil...

[Anonym bruker]

???

[Anonym bruker]

er det noen som vet hvor mye samvær man anbefaler da barnet er ett år og har kun møtt faren sin 2 ganger på ett år? vil ha en avtale for orker ikke noen meldinger i ny og ne..går å tripper hele tiden og klarer ikke å slappe av. Faren mener jeg holder barnet borte fra han, men han har ikke tatt noe initiativ til å besøke barnet fra det ble født. BF bor også 4 timer unna med bil...

 

Jeg vil tro at i deres tilfelle er vanlig samvær lite anbefalt, det som eventuelt er ønskelig her er at far har samvær med baby sammen med deg, og dersom dette går bra så kan pappaen etter lengre tids overvåket samvær ha babyen (som da sikkert ikke er baby lenger, men nærmere 2 år) hos seg som ved vanlig samvær..?

 

Ring fvk eller helsestasjon eller en barnepsykolog om du vil ha faglige svar, dette er bare min mening.

 

Men bf har kan ikke kreve at du tropper opp på minuttet om han skulle ønske det når han bare har sett ungen sin 2 ganger siden fødselen for ett år siden, så tror ikke du trenger å trippe så fryktelig

[Anonym bruker]

er det noen som vet hvor mye samvær man anbefaler da barnet er ett år og har kun møtt faren sin 2 ganger på ett år? vil ha en avtale for orker ikke noen meldinger i ny og ne..går å tripper hele tiden og klarer ikke å slappe av. Faren mener jeg holder barnet borte fra han, men han har ikke tatt noe initiativ til å besøke barnet fra det ble født. BF bor også 4 timer unna med bil...

Jeg vil tro at i deres tilfelle er vanlig samvær lite anbefalt, det som eventuelt er ønskelig her er at far har samvær med baby sammen med deg, og dersom dette går bra så kan pappaen etter lengre tids overvåket samvær ha babyen (som da sikkert ikke er baby lenger, men nærmere 2 år) hos seg som ved vanlig samvær..? Ring fvk eller helsestasjon eller en barnepsykolog om du vil ha faglige svar, dette er bare min mening. Men bf har kan ikke kreve at du tropper opp på minuttet om han skulle ønske det når han bare har sett ungen sin 2 ganger siden fødselen for ett år siden, så tror ikke du trenger å trippe så fryktelig

 

Tusen takk for svar.

 

Nei det er ikke det at jeg tripper, men føler at jeg må si ja hvis han spør. Og hater å få meldinger av han når jeg ikke er forberedt (vi har en noe komplisert historie)

 

Ringte fvk idag, men de var selvfølgelig stengt. Jeg vil ikke at barnet skal være på overnatting da det ikke kjenner faren sin eller hans nye samboer. Føler meg ikke trygg på det og han har ikke akkurat bevist at han er en far som stiller opp heller.

 

Huff hater dette, kan angre så fryktelig til tider, men har jo den skjønneste ungen ever

[me_87]

Overnatting blir det nok en god stund til han kreve uansett når han så vidt har sett barnet.

[Anonym bruker]

Vel, en avtale må dere jo for det første være enige om.. Hva ønsker pappaen?

 

Og om han virkelig bare har sett henne to ganger det første året, så kan jeg virkelig ikke se at han skal kunne komme og kreve noenting, eller nekte deg noe som helst.. med mindre det er du som har nektet ham å møte baby av en eller annen grunn, da stiller jo saken seg litt anderledes

[cheni]

Vi har hatt samvær 3 dager i uken siden hun var 3 mnd. Nå varer samværet 4 timer hver gang, men overnatting har ikke vært noe tema. Så lenge han ikke ytrer noe ønske om det ser jeg heller ingen grunn til å presse på. (jeg har hintet en gang, men ikke fått svar) Men jeg er veldig fornøyd, de får mye tid sammen, og det er positivt samvær for alle parter. Hun blir snart 1 år.

[cheni]

Vi har hatt samvær 3 dager i uken siden hun var 3 mnd. Nå varer samværet 4 timer hver gang, men overnatting har ikke vært noe tema. Så lenge han ikke ytrer noe ønske om det ser jeg heller ingen grunn til å presse på. (jeg har hintet en gang, men ikke fått svar) Men jeg er veldig fornøyd, de får mye tid sammen, og det er positivt samvær for alle parter. Hun blir snart 1 år.

 

Tiden før 3 mnd var de kun sammen her, så det har vært gjort på en trygg og ryddig måte hele veien. Ville anbefalt å ta det veldig rolig i begynnelsen.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke nektet samvær i det hele tatt. Har vært veldig åpen i forhold til det egentlig. Men han bor jo langt unna så ser ikke helt den at han kommer til å kjøre ned hit for å ha samvær så ofte og da ser jeg ikke helt hvordan han skal bli kjent med barnet sitt heller.

 

Men jeg vil veldig gjerne ha en avtale så jeg har noe fast jeg kan forholde meg til i stedet for å få en melding ett par dager før han har lyst på samvær..

 

hi

[Gjest Antarctica]

HI, du prøver å være konstruktiv, og har til nå vært fleksibel. Det er ikke noe poeng i at du skal "ofre" deg og skubbe rundt på alle avtaler bare fordi det plutselig passer for eksen. Men klarer du å få ham til å binde seg til en søndag i måneden? Og dersom han ikke møter opp, så må han vente til neste søndag? På den måten vil barnet ha møtt ham 12 ganger til før hun bli 2 år, og så kan dere ta en samtale om det etter et års forsøksprosjekt?

[Anonym bruker]

HI, du prøver å være konstruktiv, og har til nå vært fleksibel. Det er ikke noe poeng i at du skal "ofre" deg og skubbe rundt på alle avtaler bare fordi det plutselig passer for eksen. Men klarer du å få ham til å binde seg til en søndag i måneden? Og dersom han ikke møter opp, så må han vente til neste søndag? På den måten vil barnet ha møtt ham 12 ganger til før hun bli 2 år, og så kan dere ta en samtale om det etter et års forsøksprosjekt?

 

tusen takk for veldig bra svar.

 

Det er en veldig god ide og prøve dette. Men må si jeg gruer meg litt da til å se xen så mange ganger (tåler ikke trynet på han etter hva han har gjort). Men må bare bite i det for barnet sitt del.

 

hi

[Gjest Antarctica]

Skjønner deg godt. Men om han er så "impulsiv" som det høres ut som, vil det muligens ikke bli hver måned en gang?

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Men om han er så "impulsiv" som det høres ut som, vil det muligens ikke bli hver måned en gang?

 

det er lov å håpe.

 

Det virker nesten som han sender melding, ringer eller spør om å komme ned hit når den nåværende samboer er borte. For meg så virker det litt sånn, at da har han plutselig fått tid..men who knows...

 

Men han har sagt han ikke kan komme så ofte for han har ett barn å prioritere og følge opp...

[Gjest Antarctica]

Altså, et barn til...? Ja, ja, du kan jo si at den tida han gir den ene tar han i så fall fra den andre, og spørre om han syns det er OK å la et barn føle seg i så stor grad 2.sortering?

[Anonym bruker]

Altså, et barn til...? Ja, ja, du kan jo si at den tida han gir den ene tar han i så fall fra den andre, og spørre om han syns det er OK å la et barn føle seg i så stor grad 2.sortering?

 

ja han har ett barn til som er yngre enn mitt som bor nærmere han...

 

derfor kunne jeg innerst inne ønske at det ikke ble noe samvær pga hvordan vil mitt barn føle det når det skjønner det...

[Gjest Antarctica]

Noen menn burde lære seg å holde tisseredskapene inne i buksa. Hvis man har to barn fra ett år og nedover, er det på tide å tenke seg om.

[Anonym bruker]

Her bor far langt unna. Nå er barna mine større en ditt men jeg har også vært alene med de i mange år.

 

Jeg lagde en avtale hvor det sto han kunne besøke barna sine men jeg skulle ha varsel minst en uke før han kom med dato og klokkeslett slik at jeg fikk mulighet til å planlegge i forhold til dette.

Besøket skal ikke ødelegge barnas planer og aktiviteter. Bursdag selskaper, treninger og slikt.

Og skal vare kun så og så lenge.

 

Da har jeg en hvis tid å forberede meg selv og unga på at han er her. Han må jo ha samvær i mitt hus med enten meg eller en annen voksenperson som de kjenner godt tilstede siden de møter faren svært sjelden og han derfor er en fremmed selv om de vet han er pappa.

 

Jeg har aldri nektet han å se barna når han har spurt, aldri nektet han å snakke med de på telefonen også videre. Men han tar knapt kontakt og så får jeg høre at han forteller familien sin at jeg nekter han samvær også vidre......... Noen ganger er det bare enklere å skylde på exen en å se hva man selv gjør og at man selv ikke stiller opp som en god far bør

[Anonym bruker]

Her bor far langt unna. Nå er barna mine større en ditt men jeg har også vært alene med de i mange år. Jeg lagde en avtale hvor det sto han kunne besøke barna sine men jeg skulle ha varsel minst en uke før han kom med dato og klokkeslett slik at jeg fikk mulighet til å planlegge i forhold til dette. Besøket skal ikke ødelegge barnas planer og aktiviteter. Bursdag selskaper, treninger og slikt. Og skal vare kun så og så lenge. Da har jeg en hvis tid å forberede meg selv og unga på at han er her. Han må jo ha samvær i mitt hus med enten meg eller en annen voksenperson som de kjenner godt tilstede siden de møter faren svært sjelden og han derfor er en fremmed selv om de vet han er pappa. Jeg har aldri nektet han å se barna når han har spurt, aldri nektet han å snakke med de på telefonen også videre. Men han tar knapt kontakt og så får jeg høre at han forteller familien sin at jeg nekter han samvær også vidre......... Noen ganger er det bare enklere å skylde på exen en å se hva man selv gjør og at man selv ikke stiller opp som en god far bør

 

hvor gamle er barna dine? om jeg kan spør

kjenner de faren godt? og hvordan takler de å ha så lite kontakt?

 

hi