Sønnen min sliter meg ut....

[Anonym bruker]

Han er 5 år og i 5 år har det ikke vært annet en hyl og skrik så fort noe går andre veier enn han vil....

 

Hver kveld er det hyl å skrik i 1-2 timer når han skal legge seg.

Alt er alltid feil uansett hva det er, selvom han har valgt selv f.eks hva han skal ha på brødskiva er det likevel feil.

samme med klær.

 

Han har alltid vært en vanskelig unge.... jeg er utslitt.....

[Anonym bruker]

Bestem for han, ikke gi han mer enn 2 valg. Om barn får bestemme for mye selv så blir de slik. (rett og slett i villrede og frustrerte).

[Anonym bruker]

Forstår deg, og du skal droppe eventuell dårlig samvittighet. Oppsøk hjelp, selv om ungen er normal. Helsestasjonen kan være et sted å begynne.

[Anonym bruker]

Hvis du bruker 1-2 timer på legging hver eneste dag ville jeg ha søkt hjelp. Har du noen gang tenkt på om dette kan skyldes andre ting enn at han "bare" er tverr? Eller om du har vært for snill og latt han fått som han ville når han skriker? En gutt på 5,5 år skal være mulig å snakke til uten at det ropes og skrikes så mye at man blir utslitt. Greit nok at barn har sine perioder, men ikke heeeele tiden.

[Anonym bruker]

Vær rolig og bestemt uansett hva han gjør eller hvor fortvilet du blir.. Sett få grenser,men de grensene du setter skal overholdes. Signerer også hun over her i tillegg til snakk alltid på forhånd om hva som skal skje neste. På denne måten blir det forutsigbart

[Lady lovely locks]

Nå vet jo ikke jeg noe om hva du gjør eller ikke...

 

Men jeg tenker jo at du kanskje må være veldig bestemt. Har du sagt nei så blir det NEI. Ingen vei uten om. Men da er det alltid lurt å tenke seg om på forhånd, si ja hvis med en gang hvis du vet at du kommer til å gi etter. IKKE si nei, også ja vel etter på.

 

Straffe metoden vi bruker her gjemme ved veldig dårlig oppførsel er at vi setter lekr på lofte. Si i far veldig bestemt på forhånd, men bare gi en advarsel. Også Må du gjennomføre det du sier!!

 

Og husk regler gir barn trygghet. Barn blir utrygge og etterhvert agresive av og føle at inngen tar syring og har kontroll.

[Anonym bruker]

Ignorer dårlig oppførsel... Og spør ALLTID om du feks. skal dele brødskiva, smøre på, børste håret o.s.v.

La han gjøre mest mulig selv. Finn frem klær i fellesskap.....og ja; noen kameler må man svelge.

PS! Det blir bedre

[Anonym bruker]

Har du lest noe bøker om livet med barn?

denne f.eks?

http://www.foreldrehjelpen.no/

 

eller noen av bøkene til Jesper Juul?

 

Virker som dere er kommet inn i en ond sirkel... Ikke vær redd for å oppsøke hjelp, f.eks på helsestasjonen!

[Lykke&Reken]

Min første tanke er at det er noe som plager gutten din, noe som han ikke klarer å uttrykke skikkelig som slår ut i frustrasjon og en vanskelig adferd.

 

Har du kontaktet BUP (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)?

 

http://www.bupbarn.no/wips/1813556758/ Litt info om BUP...

 

Når man har et barn med en vanskelig adferd er det viktig å finne ut av årsaken, kanskje er det noe som enkelt lar seg rette opp i eller kanskje det krever behandlig/ hjelp. Ikke minst er det viktig for deg som forelder å finne ut av det og få hjelp og avlastning. Det blir veldig vanskelig å være en god forelder når man går på oppbrukt energi.

 

Jeg snakker av erfaring når jeg sier at det er viktig at du kontakter noen angående sønnen din, hvis du ikke allerede har gjort det. Hvis du har en god fastlege så er kanskje han/hun den første du bør kontakte.

 

Ønsker deg og gutten din alt godt fremover, håper dere finner ut av det og at du slipper å være utslitt. Lykke til