Orker ikke mer av min far - urimelig? LANGT

[Anonym bruker]

Vi har vært en uke på ferie med mine foreldre. Vi har to barn som er veldig aktive. De første dagene sa min far hele tiden hvor krevende barna var osv. Den 3. dagen var vi borte hele dagen i en fornøyelsespark uten mine foreldre, da vi kom tilbake var det ca 2 timer til leggetid. Rett før leggetid sier min far "de burde hatt en adhd-sprøyte eller noe". Da eksploderer det for meg og jeg sier at sånne ting godtar jeg ikke at blir sagt om mine barn. Han kommer for å unskylde seg og sier at det var ment i en spøkende tone og at han er så glad i barna og at de er fantastiske osv. Jeg godtar ikke unskyldningen før han har unskyldt seg to ganger til neste dag.

 

Dagen før kjøpte han også et lite basseng til barna, senere samme dag går han ut med barna og ser at de bader med helt nye og rene klær på. Det er søsteren min som oppdager dette og kjefter på faren vår hvorfor han ikke følger med. Han unskylder seg da med at han "sov" på solsengen.

 

Dagen etter gir han min unge på 3,5 år en saks for å kunne klippe opp noe selv. Hvem gir et barn på 3,5 år en saks?

 

Det skal sies at jeg ikke eier respekt for denne mannen da han var voldelig mot min mor da jeg var barn, nå er det ikke fysisk vold, men han driver hele tiden med pyskisk terror. Sier at hun er tjukk og når hun spiser sier han at hun ikke må spise så mye osv. Forstår ikke hvorfor hun ikke kan komme seg bort fra denne mannen. Jeg har spurt henne hvordan hun klarer å leve sammen med han og fikk til svar at det ikke var så lett alltid.

 

Er jeg urimelig som aldri i mitt liv vil feriere med pappaen min igjen? Ikke engang en helg på hytta orker jeg sammen med det mennesket. I tillegg startet han på konjakken kl. 09. på morgenen og trodde han kunne skjule flasken bak en gardin ved vinduet. Jeg vil spy!!!!

[Sol Skippertaksdronning]

Heldigviskan man faktisk velge familie selv:) Du kan med god samvittighet gjøre ham til et ikke-menneske i ditt liv, jeg har gjort det med familiemedlemmer, og herremann, det kjennes bra! Du trenger ikke ha kontakt med ham, om du ikke vil.

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jeg ville nok reagert på enkelte ting, og gitt klar beskjed på hvor grensen gikk, men å nærmest avslutte all kontakt i fornærmelse ville jeg absolutt ikke gjort. Du sier jo selv at han prøvde iherdig å gjøre det godt igjen når han innså at han gjorde en feil. Han virker ikke ondsinnet utifra det du skriver, men heller litt korttenkt til tider. Nå vet jeg jo ikke noe om hva slags "psykisk terror" han har utført, men kanskje han rett og slett ikke tenker seg om så mye som han burde.

Gi han beskjed om hvor skapet står, men ikke kutt din egen far ut av livet ditt av den grunn

[Anonym bruker]

Jeg kommer nok til å ha kontakt pga barna, men orker ikke å være sammen med han mer enn utenom besøk. Jeg klarer ikke å holde en samtale med han pga det han har gjort mot min mor. Da jeg gikk på barneskolen kom jeg ofte hjem til mamma som satt og gråt, var blitt slått, kløpet eller sparket.. Eller blødde neseblod. Nå har han ikke vært voldelig på ca 5 år.

[Anonym bruker]

I forhold til ungene ser jeg ikke det store problemet. Mine har også brukt saks fra de var på den alderen og det er utrolig slitsomt å være sammen med villstyringer i flere dager, uansett om det skyldes ADHD, dårlig oppdragelse eller bare lopper i blodet. Mine foreldre kan også komme med tilsvarende kommentarer til meg noen ganger. Forskjellen er vel bare at jeg vet at de forguder ungene selv om de blir slitne og øre va dem innimellom og det er en lettelse når de forsvinner for noen timer.

 

Dine opplevelser fra tidligere er noe annet. Det er mennesker man ikke liker selv om de aldri egentlig har gjort deg noe.

[Anonym bruker]

Vi har vært en uke på ferie med mine foreldre. Vi har to barn som er veldig aktive. De første dagene sa min far hele tiden hvor krevende barna var osv. Den 3. dagen var vi borte hele dagen i en fornøyelsespark uten mine foreldre, da vi kom tilbake var det ca 2 timer til leggetid. Rett før leggetid sier min far "de burde hatt en adhd-sprøyte eller noe". Da eksploderer det for meg og jeg sier at sånne ting godtar jeg ikke at blir sagt om mine barn. Han kommer for å unskylde seg og sier at det var ment i en spøkende tone og at han er så glad i barna og at de er fantastiske osv. Jeg godtar ikke unskyldningen før han har unskyldt seg to ganger til neste dag. Dagen før kjøpte han også et lite basseng til barna, senere samme dag går han ut med barna og ser at de bader med helt nye og rene klær på. Det er søsteren min som oppdager dette og kjefter på faren vår hvorfor han ikke følger med. Han unskylder seg da med at han "sov" på solsengen. Dagen etter gir han min unge på 3,5 år en saks for å kunne klippe opp noe selv. Hvem gir et barn på 3,5 år en saks? Det skal sies at jeg ikke eier respekt for denne mannen da han var voldelig mot min mor da jeg var barn, nå er det ikke fysisk vold, men han driver hele tiden med pyskisk terror. Sier at hun er tjukk og når hun spiser sier han at hun ikke må spise så mye osv. Forstår ikke hvorfor hun ikke kan komme seg bort fra denne mannen. Jeg har spurt henne hvordan hun klarer å leve sammen med han og fikk til svar at det ikke var så lett alltid. Er jeg urimelig som aldri i mitt liv vil feriere med pappaen min igjen? Ikke engang en helg på hytta orker jeg sammen med det mennesket. I tillegg startet han på konjakken kl. 09. på morgenen og trodde han kunne skjule flasken bak en gardin ved vinduet. Jeg vil spy!!!!

 

Du mangler tydeligvis humor, synest det med adhd sprøyten var morsom. Og det du klager over, er jo bagateller, bortsett fra det at han sovnet ved bassenget, det kunne jo utartet seg til noe dramatisk.

At han vil ha seg en konjakk kl 9, hva har du med det å gjøre? Faren din har vel like mye ferie som det du har.

 

Men hvorfor reiser du egentlig på ferie med dine foreldre hvis du misliker din far så veldig. Hvis jeg hadde hatt så seriøse problemer i forhold til en av mine foreldre, så hadde jeg ihvertfall ikke reist på ferie med de.

 

Synest du kan be din far om unnskyldning for umoden oppførsel.

[Anonym bruker]

Jeg kommer nok til å ha kontakt pga barna, men orker ikke å være sammen med han mer enn utenom besøk. Jeg klarer ikke å holde en samtale med han pga det han har gjort mot min mor. Da jeg gikk på barneskolen kom jeg ofte hjem til mamma som satt og gråt, var blitt slått, kløpet eller sparket.. Eller blødde neseblod. Nå har han ikke vært voldelig på ca 5 år.

 

Du skriver i ditt første innlegg, sitat : nå er det ikke fysisk vold, men han driver hele tiden med pyskisk terror.

 

Psykisk terror gir ikke neseblod, spark eller slag. På tide du bestemmer deg, eller prøver du å rettferdiggjøre en umoden oppførsel fra deg selv?

 

Dette innlegget kan ikke være seriøst, stemmer for troll

[Anonym bruker]

HI her. Jeg skrev at NÅ er det ikke fysisk terror, nÅ er det psykisk terror. Tidligere drev han fysisk vold mot min mor, men ettersom jeg ikke bor hjemme lenger og min søster som bor der sier at han har sluttet stoler jeg pÅ det.

 

Alle brødrene til min far er alkoholikere og min far er veldig glad i alkohol, men har da klart Å beholde familien og jobben i motsetning til de andre. Jeg sa ifra om at dette var en ferie med to barn pÅ 1,5 og 3,5 År, sÅ da synes jeg ikke noe om Å nyte brennevin fra morgen til kveld 7 dager i strekk. Trodde ikke det var normalt. Dette sa jeg ifra om før vi reiste pÅ tur, likevel ble det gjort.

[Anonym bruker]

Jeg ville bare av det alene at han hadde vært voldelig mot din mor og nå bruker psykisk terror holdt ungene mine unna han.

Skjønner meg bare ikke på folk som på død og liv SKAL dytte ungene sine borti folk som ikke er bra for dem bare fordi de er bestemor eller bestefar eller oldemor osv osv...

å ha kontakt med barna er ikke en rett besteforeldre har.... selv om det virker som det er hva alle andre her inne tror....

 

Hilsen meg som har en liten en med en bestefar mindre pga det er et valg jeg tok da jeg vil mitt barns beste.

[Anonym bruker]

Nå har ikke alle sammen lik humor, så om HI ikke synes adhd-sprøyte vitsen var morsom, så er det vel hennes sak?

En far burde vite hva datteren kan se humoren i og ikke, og jeg vil tro de fleste foreldre er sensitive når det kommer til oppdragelsen og barnets helse/diagnoser. Jeg har humor, men akkurat den kommentaren hadde jeg også reagert på.

 

å gi en tre-åring saks, greit, under oppsikt.

å sovne på solsengen mens ungene leker/bader er ufattelig ansvarsløst.

Om han vil ha seg en konjakk er vel hans sak, så lenge han ikke skal ha ansvar for ungene.

 

Nei, jeg synes ikke du er urimelig som ikke ønsker å feriere med faren din. Om han virkelig bryter ned moren, hakker osv på henne, så ville jeg ligget unna. Unger fanger fort opp den slags, og det er ikke en slik rollemodell de trenger i livet sitt.

[Anonym bruker]

En kommentar om adhd er morsom eller ikke er svært avhengig av hvordan den sies, i hvilken sammenheng - og dessverre også hvem som sier det. I ditt tilfelle, HI, har ikke din far lenger noen tabbekvote slik andre fedre kanskje har, fordi han har tråkket over streken nærmest hele livet ditt. At du ikke har noen tålmodighet med ham mener jeg er fullt forståelig fra din side.

 

En saks til en 3,5-åring synes jeg også er ok hvis det er voksne der som følger med hele tiden, ellers ikke.

 

Det å sovne når man har så små barn i et basseng er totalt ansvarsløst! Det skal ikke mange cm til før det er en drukningsfare ved uheldige omstendigheter.

 

Noen over her mener at det er din fars sak om han tar seg en konjakk hver morgen kl 9 og fortsetter å drikke utover dagen. For meg er dette overhodet ikke greit. Om noen i en ferie tar en øl eller et glass vin til lunsj eller middag og så evt tar en konjakk til kvelden, det kan være greit, så lenge det ikke overdrives. Men å begynne hver dag med sprit - det er det bare alkoholikere som gjør! I hvert fall når det er barn tilstede. Noen alkoholikere kan drikke store mengder sprit i løpet av dagen uten at andre merker på dem at de egentlig er ganske fulle. Din far har vel mange tegn på at han er alkoholiker. Greier ikke å ligge unna sprit fra morgenen av selv om dette er tatt opp før dere kommer dit. Han gjemmer flasken osv. Uansett - personer som begynner dagen med sprit slik din far gjør mener jeg ikke bør omgås så små barn, og under ingen omstendigheter ha ansvar for dem, ikke en gang for korte stunder!

 

Jeg synes ikke du er urimelig i det hele tatt!

 

Hva med å be moren din komme til dere en uke neste gang, og evt gjøre det klart at invitasjonen kun gjelder henne. Det kan også være bra for henne å komme seg bort. Hun burde jo faktisk hatt hjelp til å komme seg ut av et så destruktivt forhold.

 

En over her skrev at man velger sin familie, og jeg forstår hva hun mente. Dessverre velger man ikke sin biologiske familie, men man kan velge hvem man inkluderer i livet sitt og lar få lov til å være en del av din familie.

å velge bort sine foreldre er ikke noe man gjør lettvint eller i forbigående sinne, det har som regel årevis av historie forut for den bestemmelsen. Det er forferdelig tøft - men dessverre av og til nødvendig. I fremtiden kan du evt sette alle regler for samvær - at de kommer og besøker deg (da er det du som har kontrollen), at det da er nulltoleranse for alkohol så lenge (evt mens barna er våkne) osv. Ved overtredelse kan du faktisk "kaste ut" din far. Da ser han også større konsekvenser ved sin adferd - selv om det kanskje ikke hjelper på ditt og hans forhold.

 

Du er i hvert fall i din fulle rett til å ikke ville bruke feriene dine med ham!

 

Hilsen ei som heller ikke kan ha ferie med mine foreldre lenger... :/

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Tusen takk #11!! Føler virkelig du forstår hva jeg mener.

Jeg har bare vonde minner om min far fra barndommen og jeg kjenner at det kommer mer og mer frem nå som jeg har fått egne barn. Skulle virkelig ønske at han ikke fantes i våre liv, at min mor fant seg en mann som sa noe fint til henne, men det siste legger jeg meg ikke oppi, da jeg føler jeg ikke har noe med det..

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Tusen takk #11!! Føler virkelig du forstår hva jeg mener.

Jeg har bare vonde minner om min far fra barndommen og jeg kjenner at det kommer mer og mer frem nå som jeg har fått egne barn. Skulle virkelig ønske at han ikke fantes i våre liv, at min mor fant seg en mann som sa noe fint til henne, men det siste legger jeg meg ikke oppi, da jeg føler jeg ikke har noe med det..

 

 

å hjelpes.. du har ikke noe med at din far bedriver psykisk terror mot din mor..??? Så klart du har..det er din MOR!!!!

[Anonym bruker]

Hi her. Tusen takk #11!! Føler virkelig du forstår hva jeg mener. Jeg har bare vonde minner om min far fra barndommen og jeg kjenner at det kommer mer og mer frem nå som jeg har fått egne barn. Skulle virkelig ønske at han ikke fantes i våre liv, at min mor fant seg en mann som sa noe fint til henne, men det siste legger jeg meg ikke oppi, da jeg føler jeg ikke har noe med det..

å hjelpes.. du har ikke noe med at din far bedriver psykisk terror mot din mor..??? Så klart du har..det er din MOR!!!!

 

Hvis du hadde lest det som HI har skrevet over så burde du fått med deg at hun har tatt opp temaet med sin mor - selv om hun ikke utbroderer det. Det er ikke det som er hovedtemaet i denne tråden.

 

Det er nå en gang slik at HI's mor selv har valgt å bli hos en fysisk voldelig mann, hun valgte å la barna sine vokse opp og se at far mishandlet mor, mor har også valgt å fortsette å bli i forholdet med far etter at han "kun" driver psykisk terror mot henne. Moren til HI trenger helt klart hjelp, men hun må innse deg og ønske det selv. HI har nok med å bearbeide og leve med det oppveksten med en slik far har gjort med henne. Hun viser at hun støtter moren, men HI kan ikke endre noe så lenge mor ikke gjør noe selv. HI kan ikke få faren til å slutte å psyke ned moren heller.

Moren til HI er trolig en fantastisk kvinne som er blitt ødelagt av det forholdet hun, trolig med gode intensjoner, ble/er i.

HI kan støtte moren, hun kan snakke med henne, men HI kan ikke endre morens liv - det er det kun moren som kan gjøre!

 

Regner med at du er den samme som kom med upassende og surmagede innlegg over her også. Empati, innsikt og modenhet er i hvert fall ikke blant dine sterkeste styrker. Fortsett med slike ufine innlegg og det koster meg ikke en kalori å rapportere deg!

 

# 11

[Anonym bruker]

Hi her. Tusen takk #11!! Føler virkelig du forstår hva jeg mener. Jeg har bare vonde minner om min far fra barndommen og jeg kjenner at det kommer mer og mer frem nå som jeg har fått egne barn. Skulle virkelig ønske at han ikke fantes i våre liv, at min mor fant seg en mann som sa noe fint til henne, men det siste legger jeg meg ikke oppi, da jeg føler jeg ikke har noe med det..

å hjelpes.. du har ikke noe med at din far bedriver psykisk terror mot din mor..??? Så klart du har..det er din MOR!!!!

Hvis du hadde lest det som HI har skrevet over så burde du fått med deg at hun har tatt opp temaet med sin mor - selv om hun ikke utbroderer det. Det er ikke det som er hovedtemaet i denne tråden. Det er nå en gang slik at HI's mor selv har valgt å bli hos en fysisk voldelig mann, hun valgte å la barna sine vokse opp og se at far mishandlet mor, mor har også valgt å fortsette å bli i forholdet med far etter at han "kun" driver psykisk terror mot henne. Moren til HI trenger helt klart hjelp, men hun må innse deg og ønske det selv. HI har nok med å bearbeide og leve med det oppveksten med en slik far har gjort med henne. Hun viser at hun støtter moren, men HI kan ikke endre noe så lenge mor ikke gjør noe selv. HI kan ikke få faren til å slutte å psyke ned moren heller. Moren til HI er trolig en fantastisk kvinne som er blitt ødelagt av det forholdet hun, trolig med gode intensjoner, ble/er i. HI kan støtte moren, hun kan snakke med henne, men HI kan ikke endre morens liv - det er det kun moren som kan gjøre! Regner med at du er den samme som kom med upassende og surmagede innlegg over her også. Empati, innsikt og modenhet er i hvert fall ikke blant dine sterkeste styrker. Fortsett med slike ufine innlegg og det koster meg ikke en kalori å rapportere deg! # 11

 

 

Rapporter i vei, kunne ikke brydd meg mindre.

Min mening står jeg ved. Er trossalt hennes mor hun snakker om, og å si at hun ikke har noe med hva hennes far gjør mot moren er bare kaldt.

Hilsen #9 & #14

[Anonym bruker]

Hi her. Tusen takk #11!! Føler virkelig du forstår hva jeg mener. Jeg har bare vonde minner om min far fra barndommen og jeg kjenner at det kommer mer og mer frem nå som jeg har fått egne barn. Skulle virkelig ønske at han ikke fantes i våre liv, at min mor fant seg en mann som sa noe fint til henne, men det siste legger jeg meg ikke oppi, da jeg føler jeg ikke har noe med det..

å hjelpes.. du har ikke noe med at din far bedriver psykisk terror mot din mor..??? Så klart du har..det er din MOR!!!!

Hvis du hadde lest det som HI har skrevet over så burde du fått med deg at hun har tatt opp temaet med sin mor - selv om hun ikke utbroderer det. Det er ikke det som er hovedtemaet i denne tråden. Det er nå en gang slik at HI's mor selv har valgt å bli hos en fysisk voldelig mann, hun valgte å la barna sine vokse opp og se at far mishandlet mor, mor har også valgt å fortsette å bli i forholdet med far etter at han "kun" driver psykisk terror mot henne. Moren til HI trenger helt klart hjelp, men hun må innse deg og ønske det selv. HI har nok med å bearbeide og leve med det oppveksten med en slik far har gjort med henne. Hun viser at hun støtter moren, men HI kan ikke endre noe så lenge mor ikke gjør noe selv. HI kan ikke få faren til å slutte å psyke ned moren heller. Moren til HI er trolig en fantastisk kvinne som er blitt ødelagt av det forholdet hun, trolig med gode intensjoner, ble/er i. HI kan støtte moren, hun kan snakke med henne, men HI kan ikke endre morens liv - det er det kun moren som kan gjøre! Regner med at du er den samme som kom med upassende og surmagede innlegg over her også. Empati, innsikt og modenhet er i hvert fall ikke blant dine sterkeste styrker. Fortsett med slike ufine innlegg og det koster meg ikke en kalori å rapportere deg! # 11

Rapporter i vei, kunne ikke brydd meg mindre. Min mening står jeg ved. Er trossalt hennes mor hun snakker om, og å si at hun ikke har noe med hva hennes far gjør mot moren er bare kaldt. Hilsen #9 & #14

 

#9 og #13 skulle det stå..

[Gjest Antarctica]

HI: jeg syns faren din høres ut som en egoistisk drittsekk, og jeg er imponert over at dere i familien fortsatt gidder å ha kontakt med ham. Huff, huff og atter huff. Helt uavhengig av hans "morsomheter" høres han ut som et fjols.

 

Moren din bestemmer HELT selv hvem hun vil være gift med, det er IKKE ditt ansvar overhodet om hun vil være sammen med fjolset, men du trenger ikke tilbringe tid med ham.

Endret 23. juli 2012 av Pashla

[Anonym bruker]

Jeg kommer nok til å ha kontakt pga barna, men orker ikke å være sammen med han mer enn utenom besøk. Jeg klarer ikke å holde en samtale med han pga det han har gjort mot min mor. Da jeg gikk på barneskolen kom jeg ofte hjem til mamma som satt og gråt, var blitt slått, kløpet eller sparket.. Eller blødde neseblod. Nå har han ikke vært voldelig på ca 5 år.

Du skriver i ditt første innlegg, sitat : nå er det ikke fysisk vold, men han driver hele tiden med pyskisk terror. Psykisk terror gir ikke neseblod, spark eller slag. På tide du bestemmer deg, eller prøver du å rettferdiggjøre en umoden oppførsel fra deg selv? Dette innlegget kan ikke være seriøst, stemmer for troll

 

Hvis du jekker deg ned to hakk, å leser innlegget ordentlig så ser du at faren hennes sluttet med fysisk vold for 5 år siden. IDAG er det psykisk terror..

Følelsesløse menneske.....