Jeg tror mannen min har en personlighetsforstyrrelse.....

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 12 år, og en del av trekkene vært der så lenge jeg har kjent han, men ikke så fremtredene og han har fungert fint i de fleste sammenhenger. Men nå synes jeg at trekkene blir mer og mer fremtredende, og vi er stadig oppe i situasjoner hvor jeg har mistanke om at han må ha en personlighetsforstyrrelse. Vi har tre barn som enda er veldig små, så jeg tror ikke de merker noe til det. Han er en veldig god pappa. Men trekkene har blitt tydeligere etter at han ble pappa.

 

Jeg synes dette begynner å bli slitsomt å leve med. Jeg ønsker at han skal få hjelp, men er litt redd for å konfrontere han med dette. Han kommer garantert til å nekte og mene at det er meg det er noe galt med og bli veldig sint. Jeg har lest en del om forskjellige diagnoser, og jeg kan selvfølgelig ikke stille noen diagnose, men jeg lurer litt på om han kan ha paranoid personlighetsforstyrrelse og/eller dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Jeg elsker mannen min, og han har selvfølgelig mange andre gode sider og kvaliteter også, men jeg er redd disse negative sidene skal ta mer og mer over.

 

Synes dette er vanskelig, og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an?

Noen som lever med en personlighetsforstyrrelse, eller som har en mann som har det som kan fortelle litt om det?

[Anonym bruker]

dytter

[valkyrien]

Hvorfor er det så mange her inne som skal dytte diagnoser ned over hodet på andre?

 

Det er ingenting du kan gjøre hvis mannen ikke er villig til å prate med legen sin...

[Major HotLips Houlihan]

Det er vanskelig å gi deg noe råd uten at du forteller hvordan mannen din er.

 

Jeg mistenker at min eks har en grad(hvor alvorlig kan ikke jeg si noe om) av personlighetsforstyrrelse. Han var overhodet ikke mulig å leve med og jeg var ganske nedbrutt etter at forholdet tok slutt. Hverken jeg eller datteren våres har kontakt med han idag fordi han på ingen måte er i stand til å forstå andres behov eller se sine egne feil.

[Dorrimor ♂♂]

Vanskelig å si så mye på bakgrunn av det lille du sier da, m hvis d stemmer er d sikkert vanskelig å leve med, m med gode muligheter for å få hjelp! Hvis han innser d da selvfølgelig...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du han har en personlighetsforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange her inne som skal dytte diagnoser ned over hodet på andre? Det er ingenting du kan gjøre hvis mannen ikke er villig til å prate med legen sin...

 

Hva er det for slags tullete svar? Dersom mannen din hostet blod eller hadde krampeanfall eller led av et eller annet somatisk. Ville du ikke da blirr bekymret? Ville du ikke ønsket at han søkte hjelp? Hva om han ikke ville søke hjelp? Ville du da selv ha gjort det? Ville du kanskje ha søkt på internett for å forsøkte å finne t hva som kunne være galt med ham?

[valkyrien]

Hvorfor er det så mange her inne som skal dytte diagnoser ned over hodet på andre? Det er ingenting du kan gjøre hvis mannen ikke er villig til å prate med legen sin...

Hva er det for slags tullete svar? Dersom mannen din hostet blod eller hadde krampeanfall eller led av et eller annet somatisk. Ville du ikke da blirr bekymret? Ville du ikke ønsket at han søkte hjelp? Hva om han ikke ville søke hjelp? Ville du da selv ha gjort det? Ville du kanskje ha søkt på internett for å forsøkte å finne t hva som kunne være galt med ham?

 

Det er bare så fordømt mange som kaster rundt seg med diagnoser, og som åpenbart ikke har en ide om hva de prater om. Man kan visst ikke lenger ha dårlige dager engang uten å få en eller annen diagnose kastet etter seg fra noen som tror de vet noe...

 

Du kan ikke sammenligne klare somatiske symptomer med "trekk som tyder på personlighetsforstyrrelser", de aller fleste mennesker viser tegn på samtlige psykiske problemer i en eller annen grad.

 

Og ja, jeg kunne hatt lett etter informasjon på internett, men dette er det siste stedet jeg ville brukt til sånt. Det er altfor mye synsing fra folk som TROR de vet et eller annet.

 

Om vi så hadde vært psykiatere og psykologer hele gjengen her inne så kunne vi ikke uttalt om HIs mann, for det er ingen relevante opplysninger som er gitt.

[Gråsonen]

Hello hi

 

Jeg har lang erfaring med personlighetsforstyrrelser i forbindelse med jobb.

 

Det som er så veldig vannskelig med denne type forstyrrelse er at spekteret er enormt. Det finnes uttalige måter denne forstyrrelsen uttarter seg på. Du nevner dyssosial og paranoid i ditt innlegg. Dysssosial betyr at personens adferd er ikke forenlig med det vi omtaler som normalt. Ofte agressjonsproblemer (særlig ifh. autoriteter, liker ikke at andre skal ha makt over, eller fortelle de hva som er rett og galt. Stiller seg ofte kritisk til autoriteter og beslutninger som er fattet.) De viser ofte ingen anger, der vi normalt ville følt den gode gamle samvittigheten gnage. Er for det meste opptatt av å fremstå bedre og vil ofte ikke innrømme at de har et problem. Hverken med det ene eller andre. Har en tendens til å fremheve seg selv, og sine barn som noe unikt og spesielt. Og da mener jeg ikke at man forteller at man er stolt over barnet sitt, men en overdreven fokus på at barnet er mer begavet, søtere, mest flink osv. Kan ofte få utbrudd om ikke omgivelsene innretter seg etter dem.

Dvs. f eks. om barnet som er fremstilt som noe hellig viser seg å være et helt normalt barn vil mennesket med dyssosialpersonlighetsforstyrrelse bli sint og har lett for å drive med psykologisk terror.

Vannskeligheter med å vise genuine følelser ovenfor familie og venner.

Behandling er ofte veldig vannskelig fordi de legger problemet over på andre. Særlig barn, ektefelle og/eller foreldre.

Dette er noen av de største trekkene, en person som lider av denne typen personlighetsforstyrrelse trenger ikke ha alle trekkene, og kanskje ikke fult så fremtredende.

 

Husk at vi alle har endel av hver forstyrrelse i oss, men fordi den ene siden ikke overlapper alle de andre aspektene i vår personlighet er det ingen forstyrrelse. Det kan være veldig vannskelig å konstantere personlighetsforstyrrelser uten at vedkommende har begått lovbrudd o.l som stiller den personen i et lys der akkurat det spektere som forstyrrelsen baserer seg på blottlegges.

 

Det er mange psykiske reaksjoner som kan gi et menneske forskjellige symptomer, det trenger ikke nødvendigvis å være en forstyrrelse.

 

Jeg synes du bør snakke med mannen din om hva du tenker, og innlede en adekvat samtale om emnet der du forklarer din bekymring.

Beklager for rotete skrevet, men jeg orker ikke rette på feil her og der. Håper det er leslig.