Trassig 2-åring!!Hjelp...

[Anonym bruker]

Hei!

Vi har en 2 åring som utfordrer oss som foreldre noe voldsomt for tiden. Han har raseriutbrudd om han ikke får som han vil. Han hyyler dersom noe går han i mot, og han slår oss. Føler oss ganske så maktesløse, for uansett hvordan vi reagerer hjelper det ikke...

Noen som har tips og gode råd for å takle han? Det er vel litt tidlig til trass alder skulle man tro....

[Mamma_til_2]

trassalderen er slitsom, men sier bare en ting (el kanskje 2) velg dine "kriger" og ignorer det som er tull, han tester grenser så forsett som før men la han få medbestemmelse i noe feks gi han 2 valg, grønn eller blå genser, skinke eller leverpostei på brødet, og ikke gi han ja eller nei spm Feks: skal vi dra hjem fra bhg nå, type 16.30 du er sliten og dere skal hjem, for sier han da NEI og du ta sier jo det skal vi så blir det feil og urettferdig for han siden du spurte!! og i butikken etc så la han få hjelpe litt til og finne varer ol.

[Mamma_til_2]

Og glemte en ting du og far må være sammen om regler og hvordan takle ting ellers blir det bare kaos!

[Anonym bruker]

Enig med mamma til 2, gi begrensete valg, så barnet føler at det får være med å bestemme, og gi små opgpaver så det føler at det får ta del i det som skjer. Men noen ganger må man bare ta valg for barnet og si at sånn er det, og så får man i verste fall ta barnet under armen og gå ut av butikken, eller levere i bhg i pysjen hvis man ikke får på klær om morgenen.

Sutring for ingenting og raserianfall er slitsomt, men prøv å snakke rolig med barnet fordet, og si at du ikke hører når det bare er roping/gråting/sinne for ingenting, og at barnet kan komme tilbake når det snakker normalt så du forstår hva h*n vil. Så gir du ikke noe mer oppmerksomhet og lar barnet rase fra seg. Erfaringsmessig går det fortere og fortere over.

 

Leste noe engang om at barn 'trengte' trassalderen for å lære seg følelsesregisteret, og at man ikke skulle undertrykke trassen ved å kjefte på barnet eller straffe for at de ble sinte eller vrange. Hvorvidt det er noe i det vet jeg ikke, men det var en interessant vinkling i alle fall. Prøver også å tenke som så at enn om det var meg, at jeg hadde hatt en skikkelig møkkadag på jobb og var i et forferdelig humør, hadde det da hjulpet at noen ble forbannet på meg fordi jeg var sint? Eller er det bedre at man får beskjed om at man kan få roe seg ned selv, og så komme og få en kos når man er klar for det?