Pinlig!

[Musemorbr /]

Står og prøver å skifte en bleie på offentlig toalett, som slettes ikke er ment for bleie skift. Gutten står mellom toalett og dør og begynner å hamre på døra noen sekunder, og lager noen klagelyder mens jeg fester på den nye bleia så fort jeg makter. Jeg snakker til han og sier jeg straks er ferdig. Da hører jeg noen rope: "Trenger du hjelp? Sitter du fast? Jeg henter personalet." Jeg må bare rope: "Nei, nei alt er bra, det er et barn som trasser. Beklager." Da skulle man tro alt er bra, ikke sant, men neida. Fra andre siden kommer det: "Er du sikker på at du ikke trenger hjelp altså? Er alt bra med barnet?" Jeg må da forklare situasjonen i detalj, til et menneske jeg nå føler står og lytter etter barnemishandling. Jeg påpeker at vi bare bruker toalettet, som alle andre, og beklager igjen at barnet slo i døren. Det ender med at jeg, ferdig med skiftinga, står og holder ungen til jeg er sikker på at mennesket har gått, og sniker oss ut derfra. Å tisse selv ble plutselig mer enn uaktuelt. Neste bleie ble skiftet i bilen. Ferieutfordringer...

[Anonym bruker]

Skjønner at det var pinlig, men samtidig tenker jeg at det er godt å høre at folk faktisk bryr seg istedet for bare å gå rett forbi når noen hyler og dunker i døra.

[Musemorbr /]

Joda, om mennesket hadde gitt seg med en gang, og ikke blitt ved med kritisk stemme, selv om jeg påpekte at alt var bra. Desuten må det ha hørtes godt at jeg ba ungen slutte å banke, og at jeg snart var ferdig å feste bleia så vi kunne gå ut til pappa. Ikke var jeg sint i stemmen heller. Følte meg veldig overvåket.