Venninne som kommer og tigger mat når hun er blakk

[Anonym bruker]

Jeg synes det er irriterende, men klarer ikke å si det til henne.

Mulig jeg er kjip, så jeg lurer på hvordan dere hadde reagert?

[Anonym bruker]

Hadde hun faktisk slitt med økonomien og det var noe hun ikke kunne noe for, så kunne hun fint spist hos meg. Hvertfall for en periode.

 

 

 

Var grunnen til at hun var blakk at hun handlet nye sko hver uke, så hadde jeg blitt irritert, og sagt ifra.

[3 er nok!]

kommer an på hvorfor hun var blakk. Har et vennepar som sliter med økonomien, og hele familien deres spiser titt og ofte her. Det er OK fordi de gjør så godt de kan i hverdagen og jeg vet at "alle monner drar". Vi hjelper de med andre ting ifht økonomien også.

 

Men vi hadde en kompis som ofte tok seg til rette hos oss med både mat og andre ting mens han brukte egne penger på fyll og røyk. Vi sa ifra, det var ikke populært, men han respekterte det til slutt.

[Anonym bruker]

Har du knapt med mat selv?

[Anonym bruker]

Er jo en del som spiller inn på min reaksjon.

FOr noen år siden hadde jeg ei venninne jeg visste hadde flere hundre tusen på sparekonto, og en samboer som betalte alt av faste utgifter + kjøpte det meste av maten, hun kom til meg en gang som hadde knapt penger til det jeg trengte og utgifter siden jeg tjente veldig dårlig i jobben min (var på leting etter en ny da) og lurte på om jeg ikke hadde mulighet til å gi ho en 50 lapp å kjøpe mat for, da ho var så sulten, ikke hadde penger og samboeren hennes var bortreist.

Joda ho ba ikke engang om å låne men å få. Da fikk ho beskjed om at hun fikk ta ut penger fra sparekontoen eller gå sulten.

Og utrolig nok overlevde vennskapet vårt det også.

 

Jeg syntes sånn forøvrig ikke noe om at folk spør meg om penger eller mat (da tenker jeg selvsagt ikke på gjester som overnatter og kan bli sultene de får da mat.)

Men hvis jeg vet at en venninne virkelig sliter med økonomien og nevner at det er dårlig stelt i skapene kan jeg godt dukke opp hjemme hos ho med en pose mat.

Stor forskjell på å være ærlig å si man har litt lite mat (og muligens håpe på tilbud) og faktisk spørre.

Men jeg så en annen svare, om jeg vet personen sliter fordi de har shoppet bort pengene, eller festet dem bort så er det ikke så sikkert jeg hadde hjulpet.

Jeg mener at man ikke lærer om alle andre rundt hjelper deg slik at du kan fortsette dumskapen.

[Voilà]

Har en slik venninne selv. Ikke åpenbar tigging, men det er likevel lett å skjønne det. Hun kjøper dog nye sko og vesker (kun kjente merker, selvfølgelig), så hun er vel eeegentlig ikke fattig? Sånn før visaen er trekt, da.

 

Hun spør alltid etter mat når hun er hos meg. Er såå sulten, for barnebidraget ikke er kommet enda. Jeg pleide å tilby henne enkel mat, som brødskiver eller oppdelte grønnsaker, men det var ikke nok. Hun ville ha hjemmelaget pizza, biff eller pastagryte. Etc.

Hun blir attpåtil sur om jeg ikke har mat jeg kan lage litt mer avanserte retter enn det hun vil ha (noe annet enn skiver osv).

 

Hun er også av typen som plutselig finner sjokolade, brus eller kaker i kjøkkenskapene om jeg må på do eller hente posten, og slenger ut "hadde lyst på litt av dette, jeg, siden jeg fant det på kjøkkenet" Jeg er veldig dårlig på å si ifra, så jeg sier bare forsiktig at vi hadde planlagt å ha det en annen dag, f.eks.

 

Attpåtil spør hun om å få låne penger, fordi hun ikke har fått solgt merkeveskene eller at NAV er treg.

 

Jeg nekter å ha henne her. Om vi skal treffes, så skal jeg komme til henne, eller så finner vi på ting unna kjøkkenet mitt!

... Ikke det at jeg ser henne så ofte for tiden.

 

Det er tungt å ha henne her. Jeg vet jo at hun fint hadde hatt råd til mat om hun hadde prioritert det, men det er selvfølgelig lettere å tigge til seg en pizza fremfor Chanel.

Endret 21. juli 2012 av Kriminiminiminell

[Ikkenonick]

Hos meg er både døren og kjøleskapet åpent, uansett om folk har god eller dårlig råd. Alltid.

Venner ønsker jeg å ha, ta vare på og være tilstede for, og i mitt liv er mat (både vanlig og spennende og dyrt etc) en stor del. Mat er hygge, kos og samtidig en nødvendighet, og jeg elsker å kunne servere mine gjester noe å tygge på, uansett om de trenger det eller ikke, og uansett hvor ofte de kommer.

[Voilà]

Etter å ha lest svaret til #7, så må jeg legge til at jeg er slik selv, men da vil JEG by på noe vi kan spise sammen, eller rett og slett det hun kan få. Jeg er veldig raus ellers. Spanderer et rundstykke i kantinen om noen ikke har penger til det, eller kjøper med meg noe ekstra om jeg drar på besøk.

 

Men det å TA og KREVE blir helt feil.

Frustrerende, rett og slett.

[Anonym bruker]

Kan legge til at det er veldig mye annet frekt denne venninna gjør, men ønsker ikke å skrive om det her.

 

hi

[Anonym bruker]

Om noen som er på besøk hos meg, eller stikker innom meg spør om å få litt mat, hadde jeg aldri i verden tenkt det var fordi de var sultne fordi de ikke hadde penger til mat!

 

Om ei venninne er på besøk foreslår å lage en pizza eller noe, hadde jeg aldri tenkt tanken at det var fordi hun ikke hadde penger selv.

 

Jeg ville trodd hun hadde lyst på pizza, helt uten baktanker.