Gir mammabloggene urealistiske forventninger til morsrollen?

[Lammelåret]

Den siste tiden har det blitt debattert i en rekke blogger med utgangspunkt i en kronikk skrevet av damene i bloggkollektivet maddam, som du finner her:

 

http://www.dagbladet.no/2012/07/13/kultur/debatt/kronikk/mammablogger/perfeksjon/22534908/

 

Debatten er blant annet fulgt opp i blogger som du finner i oversikten i denne lenken:

 

http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/07/16/mammablogging-er-ikke-bra/

 

Kronikken har fått tilsvar:

http://www.dagbladet.no/2012/07/20/kultur/debatt/debattinnlegg/blogging/mammablogger/22615664/

 

Om du vil lese maddam sin utdyping av kronikken kan du enten søke på maddam eller bruke lenken i midten.

 

Nå vet du bakgrunnen for spørsmålet mitt.

 

Det jeg lurer på er om du leste mammablogger før du ble mor selv og hva slags inntrykk du fikk av morsrollen gjennom å lese mammablogger?

 

Mammablogger fantes ikke da jeg gikk gravid første gang, men om jeg hadde kommet over noen mammablogger da er jeg ganske sikker på at de hadde betydd noe. Litt avhengig av alder på dem som blogget tror jeg at innholdet på bloggene ville vært med på å styre hvordan jeg trodde morsrollen skulle blitt utformet.

 

Tror du mammablogger generelt betyr noe for hvordan vi utformer vår egen morsrolle?

[magica fra tryll]

Jeg er mamma til 6. Jeg leser ikke "mammablogger" av den enkle grunn at jeg stort sett synes de er både overfladiske og uinteressante skrevet av mennesker jeg overhodet ikke kjenner. Synes det er mye mer ok å ha kontakt med andre "in real life". Mulig det er fordi jeg er gammel og gått ut på dato.... Noen ganger klikker jeg meg inn, men klikker meg like fort ut. Andres privatliv interesserer meg svært lite....og minner svært ofte om et "internett-skrytealbum" med bilder som egner seg til å vise frem i et familieselskap..Nåvel..det var bare noen små tanker fra meg, en totalt ukjent person på nett;)

[Lammelåret]

magica fra tryll

 

Før jeg begynte å blogge selv tenkte jeg som deg. Blogger som er som du beskriver blir som et videreutviklet Big Brother. Jeg tenker at kritikken mot BB har relevans også her, men i mye større grad. Jeg mener at enhver bør eie sin digitale historie og utforme den selv. I det ligger å ikke legge ut bilder av ungene, iallfall ikke identifiserbare bilder. Unger er ikke foreldres eiendom, men når de fremstilles på linje med siste design-dings-innkjøp er det lett å ta feil.

 

Jeg er enig i at kontakt med andre er det beste, men husk på at ikke alle kjenner noen i nærområdet og noen sliter med ensomhet, sosial angst mm og for dem kan deling på nett, f.eks via blogg være den sosiale kontakten dem får.

[magica fra tryll]

Da hadde det kanskje vært fint for dem å fått hjelp med problemet sitt snarere enn å skape seg en "liksom-sosial-internett-verden"..... ? Hvis det er den kontakten du har med andre mennesker er det litt trist synes jeg. Men hver sin lyst selvfølgelig!

[Lammelåret]

Da hadde det kanskje vært fint for dem å fått hjelp med problemet sitt snarere enn å skape seg en "liksom-sosial-internett-verden"..... ? Hvis det er den kontakten du har med andre mennesker er det litt trist synes jeg. Men hver sin lyst selvfølgelig!

 

Det går kanskje an å gjøre begge deler samtidig?

Og du vet sikkert at ikke alle kommer fra familier der medlemmene støtter hverandre, er en del slike historier her på dib. Hvis ikke det var et sosialt behov, hvorfor tror du folk bruker dib da?

[magica fra tryll]

Selvfølgelig kan man gjøre begge deler samtidig.

Jeg vet ikke riktig jeg.... Jeg bruker det rett og slett fordi jeg kjeder meg litt, og er i overkant interessert i svangerskap og fødsler. Ikke for at jeg har et sosialt behov. Det rare er at om det ikke hadde eksistert, hadde jeg ikke savnet det. Mange ganger tenker jeg at det kanskje har flere ulemper enn fordeler. Dette er jo også meningen til mange leger og jordmødre. Det fantes jo ikke de 2 første gangene jeg fikk barn, så jeg tenker på en måte at det er at kunstig skapt behov... Rett og slett fordi det er mulig...??

[Anonym bruker]

Det er vel med mammablogger som med Facebook og andre sosiale medier; man viser bare det man ønsker å vise (les: det positive).

Finnes sikkert unntak.

[Lammelåret]

Internett i seg selv dekker i hovedsak sosiale behov, og i det ligger også tidsfordriv. Når vi har nett så blir man gjerne sluset inn i det, nettopp fordi mange bruker det.

 

Det er helt klart ulemper ved stor nettbruk: Barn som ikke blir sett av foreldre som fordyper seg i ipad osv

[Gjest SnabelA og Kitty]

Kanskje det betyr noe for noen, men mammablogger betyr lite til ingenting for meg.

[Anonym bruker]

De fantes ikke når jeg var gravid og jeg har aldri lest noen.

Men jeg antar at de som de fleste på facebook bare skriver om de positive, se så flink jeg er og så flink barnet mitt er tingene.

Derfor gir de neppe et riktig syn av å ha barn, om man ikke har råd til en "live in" barnevakt som tar alt det negative

 

Jeg tror nok at det finnes noen blonde mennesker der ute som kan lese de og tro at slik kommer det til å være og bare slik. Men jeg tror nok at de fleste faktisk skjønner at dette kun er en del av det hele.

[Anonym bruker]

Har bare lest casakaos, og den er i hvert fall ikke rosenrød og urealistisk;)

[Lammelåret]

Har bare lest casakaos, og den er i hvert fall ikke rosenrød og urealistisk;)

 

Casakaos er et sjeldent unntakk fra foreldreblogger flest, jeg oppfordrer flere til å lage tilsvarende blogger. Mangfold er ønsket!