Krangler dere foran barna?

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i et hjem der foreldrene mine aldri kranglet foran oss barna. Og det er nok grunnen til at jeg og mannen aldri gjør det foran barna våres heller.

Eldste datteren min er ikke vandt til krangling. Nå kom hun hjem fra 14 dager hos pappaen sin og hans kone. Kjempe sliten! For der krangler de vist foranan barna så busta fyker. Klager og syter på hverandre.

Første hun sa da hun kom inn døren hjemme var; "hadde du og ...... (navnet på stefaren) kranglet slik hadde jeg flyttet!"

Har prøvd å si fint ifra til min eks. at de må prøve å unngå diskusjoner fremfor barna. (han klager hele tiden på at de "nye" barna krangler, men er vel kanskje en grunn?)

Var snakk om at datteren vår skulle flytte dit p.g.a. skole neste år, men hun sa i går at hun rett og slett ikke orker. Og jeg er eldig enig i den avgjørelsen.

Kan ikke være kjekt for barn og vokse opp med krangling. Om man hele tiden klager og prøver å forandre partneren sin, så er det vel kanskje permanent forandring man egentlig søker....

[Gjest Mentha]

Vi krangler sjelden, men de uenighetene vi måtte ha tar vi i alle tilfeller i enerom. å krangle foran barna fordrer bare usikkerhet og engstelse, som igjen kan gi utslag i utagerende oppførsel fra barnas side.

Nå avhenger selvsagt dette av hvordan foreldrene krangler, og hvor ofte det er, men det er klart at om barna til stadighet opplever at foreldrene roper til hverandre, kaller hverandre ting osv osv, så er ikke det noe jeg vil kalle gunstig innflytelse. Man bør prøve å ha såpass selvkontroll at man holder kranglene til enerom, og såpass lavmælt at ikke barna hører.

 

Kjenner også til noen som gikk ut og satte seg i bilen etter at barna hadde lagt seg, så ikke de skulle våkne av kranglingen.