Blir "ertet" for at jeg er kresen.

[Anonym bruker]

Jeg er desverre kresen....jeg jobber knallhardt med å komme over det, men det er ikke så lett. Har vokst opp med en snill mamma som laget pannekaker til meg om jeg ikke likte middagen. Skikkelig dumt gjort, men når man er 7 år tar man det beste man får. Jeg gjør ikke de tabbene med mine unger for jeg hater å være kresen....

 

Jeg greier ikke tvinge i meg mat jeg ikke liker....hadde jeg greid det hadde det ikke vært noe problem. Det er nesten blitt en mani....får det bare ikke i meg. Tragisk som fy...midt i tredve årene og kresen :-(

 

Saken er den at vi er 5-6 venninner som treffes et par ganger i mnd for å hygge oss sammen på kvelden. Uten unger og menn og mas......da lager vi mat og prater hele kvelden.

 

Siden jeg er "den kresne" må det liksom alltid kommenteres. Jeg liker ikke kokte grønnsaker feks....(ja jeg vet....)...men jeg elsker de rå. Jeg liker alt av kjøtt og fisk og slikt...men sliter med feks løk eller sopp feks. Hun ene Må alltid snakke stort om dette under middagen....feks "bare send ned alt det du ikke spiser som vanlig"....."du spiser vel ikke dette du" osv. Jeg prøver å bare le det vekk og sier ikke så mye...men ene gangen rant det over og jeg sa rett til henne at jeg syns det var en uting at hun hele tiden måtte kommentere maten min. Hun bare lo det vekk....og det bare fortsetter.

 

Nå kjenner jeg at jeg gruer meg til disse treffene og jeg har ikke lyst å gå lenger. Men vet ikke helt hvordan jeg skal si de uten å virke sur og ekkel...jeg trives godt med de og koser meg sånn sett med en kveld ute blant venner men det med maten ødelegger.

 

Hva syns dere?

[Anonym bruker]

Hvis disse kveldene er noe du synes er kos, og kjekt med avvekslingen, så synes jeg du skal si det til dem. Ta det opp på en saklig måte. Er det noen av jentene der du er ekstra god venn med, som du kan snakke med først, og som kanskje kan backe deg om det blir prat på dette igjen?

 

Skjønner deg utroooolig godt!

Helt annerledes, men jeg har en munn som ser sur ut heeeele tiden. Selv når jeg egentlig smiler ser jeg irritert ut...

Så fikk høre gjennom hele barne- og ungdomskolen at "du må ikke være så sur!". Og da ble jeg så klart sur...

[Leeloo76]

Synes ikke du hørtes så ille ut jeg. Er det at grønnsakene er varme du ikke liker, eller smaken når de er kokt? Jeg begynte ikke å spise kokte grønnsaker før jeg lærte meg å dampe dem slik at de ikke blir overkokt (har vokst opp med i hjelkokte grønnsaker og overstekt kjøtt, er det rart man blir kresen . Jeg liker ikke noe sjømat, annet enn fiskekaker/boller/pinner f.eks. Liker heller ikke gulen i kokt egg, og er ikke særlig glad i vann å drikke !).

 

Jeg har blitt mye bedre, særlig til å smake, men det er fortsatt mye jeg ikke liker. Livet er for kort til å spise mat man ikke liker, og så lenge du ikke spiser bare junk og får i deg alt du trenger ville jeg ikke stresset. Du er voksen nå, og spiser tross alt mer enn pannekaker.

 

Ta kommentarene med et smil, de mener ikke noe vondt med det, blir det for mange av dem er det lov å si i fra. Jobb med å klare å smake på ting, kanskje du snubler over noe nytt du liker.

[Von Hertelhofen]

Jeg vet hva du mener. Jeg er også kresen, men da på en litt annen måte enn deg da. Jeg spiser ikke kjøtt f.eks. Men jeg er også veldig nøye på hva jeg gir ungen. At hun skal ha en spesiell type grøt, at hun ikke skal vaskes med såpe. Sånne ting er jeg veldig kresen på. Spesielt svigerfamilien gir meg litt rare blikk av og til. Men jeg har bestemt meg for å ikke bry meg. Jeg er den jeg er!

 

Du får prøve å heve deg over de.

[Ranii]

Jeg skjønner deg svææært godt! Er så matkresen at hvis jeg prøver å spise noe jeg ikke liker, så får jeg brekninger og kan i verste tilfelle kaste opp. Har alltid vært sånn, og er en forferdelighet å må spise mat jeg ikke liker i selskap og sammenkomster. Var i mai i dåp hvor jeg spiste pynte spekeskinke og tørt brød. Bestefaren til samboeren min kommenterte sjokkert:" får ikke hun mat?!" å da ble det et tema igjen. Men jeg er vanligvis flink å si ifra, for det er svært vanskelig for meg å spise når alle ser på eller snakker om det. Det er dessverre ikke noe jeg kan for. Med venninnene mine sier jeg bare at jeg helst ikke vil at det skal kommenteres, og forklarer at det er vanskelig for meg. Så følger jeg på med en morsom kommentar eller samtaleemne slik at jeg ikke "ødelegger" stemningen Blir så bra så! De kommer sikkert til å skjønne når du bare sier det. Ikke noe man vanligvis tenker på Lykke til

[Voilà]

Jeg har det ikke likt, men føler likevel på litt av det samme. Jeg er vegetarianer, og folk ser ut til å elske å kommentere det. Type at de ler når de spiser kjøtt fremfor meg, og prøver å friste meg og ler av at jeg ikke TøR å spise kjøtt. Ergo, de forstår ingenting - bare ler av at jeg er såå rar.

 

Jeg har egentlig ikke noen tips å komme med, men jeg har begynt å tenkte ut hva jeg skal slenge i tryner på dem. Spiser dem kylling, så forteller jeg om de tragiske livene kyllinger lever, og legger ikke skjul på detaljer og fæle ting mens de spiser.

Da gir de seg ganske raskt.

 

Men vet ikke helt hva som er best i din situasjon, annet enn å forklare grunnen til at du ikke spiser enkelttyper mat.

[Anonym bruker]

Jeg er en av dem som himler med øynene til "kresne" folk. Vel jeg holder det for meg selv, og tenker mitt.

Har ei venninne som er så "kresen" atte, hun liker bare pølser og grandiosa. Ting som er den simpleste mat i hele verden, men kresen kaller hun seg selv. Forstå det den som kan.

 

Men så til din sak. Jeg hadde ok tvilt på at du hadde prøvd så fryktelig hardt, og du har nok vært temmelig åpen om dette til alle, gjerne anonsert hvor kresen du er.

 

Det er da ikke så fryktelig å spise noen biter med noe man ikke liker aller best. Det blir jo ofte temmelig godt, om man bare vender seg til. Er jo viktig ikke bare for det sosiale, men også for ernæringen.

[Anonym bruker]

Må si meg enig med #7.

[Anonym bruker]

Hva gjør du den dagen venninnene dine bestemmer seg bare for å lage mat som du ikke liker? Droppe venninnekvelden? De kan ikke alltid ta hensyn til deg.

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg synes du skal tåle såpass pisstake. Du tar deg selv selv altfor høytidelig! Le av det selv, kresen er da vel ikke det verste man kan være!

La dem le av deg og le med:)

[Anonym bruker]

Jeg er ganske så kresen i min krets, og det nevnes. Det er flaut! Jeg vil ikke være kresen så jeg har alltid prøvd å smake på ting jeg ikke liker etter jeg ble voksen. Og over år har jeg faktisk begynt å like det, til og med elsker visse ting! F.eks sopp, kaffe.

Noe jeg enda sliter med er rødvin, jeg nekter plent å drikke det!

Jeg prøver å ikke vise misnøye i møte med nye kretser fordi jeg ikke ønsker den negative oppmerksomheten. Jeg syns det er litt barnslig selv skjønner du..

Egentlig burde vi være voksne nok til å holde munn og spise det vi får servert hos andre og spise vår egen mat hjemme. Jada, er midt i tredveårene!

[Anonym bruker]

#9 - jeg forventer ikke at noen lager spesiell mat til meg. Jeg har aldri opplevd å ikke spise det som ble servert men har feks utelatt løk fra tacoen eller ikke spist løvetannbladene til paien.

 

Det er ingen som velger å være kresen så jeg syns at folk kan holde seg for gode til å hele tiden kommentere det...jeg kunne feks svart med at hun er ikke særlig kresen selv siden hun er 50 kg overvektig men jeg gjør det ikke....respekt heter det.

[moota m storebror&lillebror]

Huff ja jeg blir også ertet for å være kresen, mest av min egen familie. Ikke bare det at jeg ikke liker ting for jeg vet at jeg er kresen. Men også for at jeg ikke liker sterk mat. Før spiste vi veldig masse sterk mat, men så fikk vi en liten som har vært hyperallgerisk mot alt som heter krydder. Tom ferdig pizza ble han dårlig av, pose saus, heinz ketchup ol. Og det får jeg svi for nå. At jeg ikke liker sterk mat. Jeg synes de er tåpelige for maten er som regel ikke sterk heller.

 

Jeg blir ikke lei meg, men kjenner det er nok nå. Noe blir man bare lei av å ha som samtaleemne. Når lillebror blir eldre forstår han kanskje at vi ikke spiser sterk mat pga han, synes det er litt dumt, men jeg lar dem bare holde på. Vet innerst inne at de burde feie for sin egen dør.

[Anonym bruker]

Fokuset ditt har vært feil. Jeg har mange ting jeg ikke liker, men jeg utbroderer det ikke. I stedet for å si jeg ikke liker rød vin, så takker jeg ja til hvit, eller ber om hvit, eller bestiller, alt ettersom hvor vi er.

 

I stedet for å snakke så mye om kokte grønnsaker, så kan man fokusere så mye mer pp at man liker salat. Og heller forsyne seg litt mindre av de kokte grønnsakene.

 

Når kaffen kommer på bordet kan du be om te etc.

 

Forsyn deg mest av det du liker og minst av det du ikke liker. Og la det gjerne være litt igjen på tallerken om det er noe du ikke er så begeistret for. Men selvsagt fordi du er mett, maten var god, og du forsynte deg litt for mye.

Så drar du fokus bort fra at du ikke liker ting selv.

[Anonym bruker]

#9 - jeg forventer ikke at noen lager spesiell mat til meg. Jeg har aldri opplevd å ikke spise det som ble servert men har feks utelatt løk fra tacoen eller ikke spist løvetannbladene til paien. Det er ingen som velger å være kresen så jeg syns at folk kan holde seg for gode til å hele tiden kommentere det...jeg kunne feks svart med at hun er ikke særlig kresen selv siden hun er 50 kg overvektig men jeg gjør det ikke....respekt heter det.

 

Eh...hva har vekten til venninna di noe som helst med tema å gjøre?

[Anonym bruker]

Hvor i mine innlegg har jeg skrevet at jeg snakke mye om hvor kresen jeg er? Jeg nevner det ikke med et ord...og kommer det feks noe på bordet jeg ikke liker lar jeg bare være å spise det..feks med taco - tar oppi det meste minus løk da feks. Jeg annonserer ikke ved bordet at jeg ikke tar oppi løk, jeg kar bare være...det er de andre som lar dette bli et samtale tema resten av middagen.

 

Det med vekten var et eksempel på at jeg syns man skal ha såpass respekt for andre at man ikke trenger å påpeke alt i hele verden. Jeg hadde aldri kommet på å si til noen "å herregud spiser du virkelig ikke det?? er det mulig....????" og slike kommentarer.....

[Nickey Mouse]

Jeg er egentlig ikke kresen, men fisk/sjømat spiser jeg ikke Greier ikke! Har prøvd og prøvd, for ofte man får det servert.Holdt på å bli kvalt av et fiskebein når jeg var liten. Kanskje derfor?

 

Folk er flinke til å kommentere det, men det enkleste er egentlig å la det passere. Noen ganger forklarer jeg at jeg virkelig skulle ønske at jeg greide å spise det, har prøvd "alt" men jeg blir virkelig dårlig. Stort sett smiler meg og spiser alt det andre. Så lenge man ikke krever særbehandling kan jeg ikke se problemet?..

[Anonym bruker]

Neste gang du ikke tar løk i tacoen, og folk lurer på hvorfor, så kan du bare si at du ikke vil ha dårlig ånde

[Gjest]

Jeg har det ikke likt, men føler likevel på litt av det samme. Jeg er vegetarianer, og folk ser ut til å elske å kommentere det. Type at de ler når de spiser kjøtt fremfor meg, og prøver å friste meg og ler av at jeg ikke TøR å spise kjøtt. Ergo, de forstår ingenting - bare ler av at jeg er såå rar.

 

Jeg har egentlig ikke noen tips å komme med, men jeg har begynt å tenkte ut hva jeg skal slenge i tryner på dem. Spiser dem kylling, så forteller jeg om de tragiske livene kyllinger lever, og legger ikke skjul på detaljer og fæle ting mens de spiser.

Da gir de seg ganske raskt.

 

Men vet ikke helt hva som er best i din situasjon, annet enn å forklare grunnen til at du ikke spiser enkelttyper mat.

 

Er også vegetarianer og folk elsker å kommentere det..! Har bodd i utlandet i mange år hvor ingen hever et øyebryn over at man ikke spiser visse matvarer. Men her hjemme får jo folk helt sjokk. Fatter det ikke. Selv bryr jeg meg fint lite om hva andre spiser...

 

Annet enn å s ifra at det begynner å bli litt drøyt, HI, kan du jo smile og påpeke neste gang hvor morsomt det er at de er så opptatt i det du spiser, evt. spør om de ikke har annet å snakke om:)

[Anonym bruker]

Syns det er flau...på dine vegne HI, å være så gammel og fremdeles så kresen.

[tingeling71]

Nå kjenner jeg at jeg gruer meg til disse treffene og jeg har ikke lyst å gå lenger. Men vet ikke helt hvordan jeg skal si de uten å virke sur og ekkel...jeg trives godt med de og koser meg sånn sett med en kveld ute blant venner men det med maten ødelegger.

 

Akkurat det du sa på slutten av innlegget, det sier du til dem. De blir glade for å høre at du koser deg sammen med dem og de får vite at du ikke synes det er så kjekt med alle kommentarene. Hilsen en som har allergi mot en rekke frukt og grønnsaker og som er møkk lei av at det kommenteres i det uendelige.

[Anonym bruker]

Jeg har vært enormt kresen, faktisk forbedret seg betraktelig iløpet av de siste årene. Svigermor er kokkelærer og du kan tro det har vært samtaleemne i maange sammenhenger. Ja man kan velge å la det irritere seg, men hvorfor? Det er faktisk i den store sammenheng veldig lite sentralt om du får en kommentar eller to på det. Her har løsningen vært at jeg prøver det som jeg ikke har likt før (nok å prøve en gang) enten så liker jeg det og skulle det fortsatt være like fælt sier jeg at dette ikke smakte for meg. Og det har alltid vært greit Har vel mer med at de ser at jeg prøver og ikke bare sier "jeg liker ikke "

[C.L.H85]

Jeg er ikke kresen overhodet og har aldri vært det, men har en del venninner som er det og kan ikke se at det er noe å henge seg opp i ?? Så lenge man er voksen og i det minste har prøvd å smake, er det faktisk lov til å ikke like! Ville sagt det foran alle at du selvfølgelig har selvironi, men orker ikke at alt du putter i munnen skal bli kommentert hver eneste gang.

 

Sånt blir veldig irriterende i lengden og det er veldig uhøflig av denne venninna di å bare fortsette med det.

[silje1989]

Syns det er flau...på dine vegne HI, å være så gammel og fremdeles så kresen.

For en dum kommentar.

Man kan ikke noe for at man er kresen.

Gammel eller ikke!

[Anonym bruker]

Jeg er nok mye mer kresen enn deg hi. Jeg spiser ikke kokte grønnsaker, rosiner, stort sett ingen kaker eller desserter, kremfløte, hvit fisk, lapskaus, øl, erter, bønner osv.

Hender jeg får kommentarer, spesielt når det gjelder kaker og desserter. Men jeg gidder ikke å bry meg. Regner med at de som kommenterer har noe de ikke liker de og.Men jeg kan spise endel for høflighetens skyld hvis jeg føler jeg må. Men hvis det plager deg at de kommenterer så synes jeg så absolutt du skal si i fra.