har ingen og prate med og har det vondt :(

[Anonym bruker]

Dette syns jeg er tungt, sitter med et barn på to år, og halvveis i graviditeten. Men klarer ikke dette forholdet lenger orker ikke mer krangling, unnskyldninger om hver minste ting han gjør feil, han klarer aldri og stå for noenting, og er veldig stakkars han hele tiden. hvis han gjør noe galt kommer han aldri til meg og beklager seg, jeg må alltid krype til han. Selv det nekter han for

 

pga all mislikingen må jeg nå si stopp, før alle følelser forsvinner og vi får et hat forhold til hverandre, for vil gjerne at barna skal få det beste av begge foreldrer.

Men alle i min venne gjeng er veldig glad i samboer min, samt familien ser på han som sin egen sønn, og jeg har ikke noen og gå til av andre i familien min, og vil virkelig ikke si noe til jentene mine, de blir så bekymret for meg.

 

Nå er han i butikken, mens jeg sitter her og hylgriner, fordi joda hormonene tar over og blir veldig trist

Det er ikke lenge siden jeg gikk ifra han og gav han en ny sjanse for akkuratt det samme. håpet vell at ting skulle bli annerledes denne gangen

[Anonym bruker]

Krev terapi. Hjelper ikke at alle andre elsker han, og du ikke gjør det....

[Gjest Gul stjerne]

Ikke ta noen dramatiske avgjørelser om forholdet mens du er gravid, og se det an i mange måneder etter fødsel før du bestemmer deg for noe.