Hvordan forstå?

[Anonym bruker]

Har en mann som er fantastisk på omtrent alle måter, å det er jo grunnen til at jeg ønsker å dele resten av livet mitt med han. Problemet vårt er bare at vi kan slite med å forstå hverandre når vi er uenige. Uansett hvordan jeg vrir å vender på situasjonen, så får jeg ikke til å si de rette ordene for å unngå krangel med han hvis han blir irritert for noe.

 

F.eks: Han kom hjem fra jobbreise (tre dager borte) i går kveld. Vi satt og pratet om hvordan han har hatt det og litt om helga som kommer. Etter en liten times tid fikk jeg sms fra ei venninne hvor konklusjonen egentlig er at vi mister helt kontakten med dette venneparet. Jeg kjenner jeg først blir sint, men så blir jeg så voldsomt lei meg. Mannen min reagerer med sinne mot meg, fordi jeg er lei meg. Og begynner så å krangle med meg, å mener at jeg ikke trenger å bruke tid på å være lei meg pga det der. Jeg måtte heller bruke tid på han når han først var hjemme nå.

 

Dette endte med at jeg ble enda mer lei meg. Har mange tanker i hodet fra før som gjør at jeg fort blir lei meg disse dager (fikk vite for to dager siden at jeg ikke kan bli gravid - ønsket om eget barn er så stort, å det tenker jeg på hele tiden++ mange andre ting for tiden). Kan ikke jeg få lov til å være lei meg? Kan ikke jeg bare få litt foreståelse og trøst for dette fra han, slik at jeg kan komme meg videre?

 

Okei, så dette handlet om meg. Men det handler fortsatt om at jeg ikke forstår hvordan jeg kan forklare ting på en måte som gjør at han kan forstå meg...?

 

Beklager vis dette virker rotete, er bare lei meg å forvirret her...

[Anonym bruker]

Hjelp meg å forstå hvorfor du blir sint på ham på grunn av at dere har mistet kontakt med et vennepar. Har ikke du også et ansvar?

[Anonym bruker]

Hjelp meg å forstå hvorfor du blir sint på ham på grunn av at dere har mistet kontakt med et vennepar. Har ikke du også et ansvar?

 

Jeg har gjort det jeg kan for vennene våre. Invitert de på middag tre ganger det siste halvåret, ringt og fulgt opp, dratt tll dem på besøk, o.l. Dette handler ikke om problemet med vennene våre.

 

Jeg ble lei meg, det var poenget. Men mannen blir sint på meg fordi jeg er lei meg, å blir skuffet over at jeg ikke kan bruke tid på han når han først er kommet hjem.

[Anonym bruker]

Huff da, stakkars deg!

Må si mannen din var veldig ufølsom og egoistisk der...

Du kan i ettertid prate med han og gi uttrykk for at det ER mye tenke på for deg for tida, og dette er vel mye utelukkende negative saker for deg.

Og be han om å gi deg tid og være tålmodig når du blir lei deg/ sint eller lignende.

Be han om å prøve å sette seg inn i din situasjon, kanskje det vil gi han andre tanker?

[Anonym bruker]

uff da høres ikke bra ut... Kanskje dette med at dere ikke kan få barn går inn på mannen din også, men han klarer ikke å utrykke seg med å bli lei seg, men får heller et voldsomt sinne? Vi har også problemer med å få barn, og inni meg er det masse frustrasjon og sinne. Og at andre sier at det finnes andre måter å få barn på hjelper lite... men ikke gi oppp... det ER faktisk mange andre måter å bli foreldre på!

 

synes du skal snakke med mannen din jeg, fortelle at du synes det er tungt om dagen, og kanskje gå til en psykolog, healer, akupunktr eller noe så du kan få en annens perspektiv og noen tips til å takle dette? det har hjulpet meg masse. Har prvd alle 3 alternativene jeg skriver... healeren er den som har hjulpet meg mest...

 

lykke til! Og god klem!

[Anonym bruker]

Vi har litt samme problemet her, og jeg har snakket med min mann om det flere ganger. Han sier selv at han synes det er vanskelig å vite hva han skal gjøre og si når jeg blir lei meg, og at ting ofte kommer feil ut når han prøver å trøste. Ofte sier han også at han er så sliten selv, så han blir på en måte bare irritert når jeg er lei meg, for da må han liksom bruke de siste kreftene sine på å "ta vare" på meg. Vi har, som dere, hatt mye å tenke på den siste tiden, og mye som har gjort at vi er veldig slitne, så jeg forstår egentlig hva han mener, selv om det selvfølgelig også er veldig leit.

 

Et annet problem vi har, er at jeg aldri kan bli sint/skuffet/lei meg over noe han gjør uten at han blir veldig sint på meg. Jeg mener at når man er i et forhold, så må det være mulig å uttrykke skuffelse hvis den andre gjør noe man ikke liker/som sårer, mens han mener at jeg oppfører meg dumt og blir sint. Det er litt tullete, for det jeg er ute etter er jo bare en form for forståelse, det hadde fint holdt med: uff, nå fulgte jeg ikke så godt med, beklager, eller noe i den dur, men når han istedet raser ut og smeller med døra, så blir det jo heller en stor krangel.

 

Som du ser, er du ikke alene i å ha det sånn som du gjør, og jeg forstår godt at det er slitsomt. Jeg har egentlig ingen andre råd enn å ta det opp med ham. Forklar at du trenger at han støtter deg og at du kan snakke med ham om ting som gjør deg sint/lei deg, og at det er viktig for deg. Håper det løser seg. Vi fikk snakka ut i ferien nå, og det har blitt bedre nå som vi begge er obs på hva den andre føler og tenker.

[Gjest Filifjonka]

Menn og kvinner kommuniserer forskjellig. Ja, jeg generaliserer.

 

Når vi kvinner har et problem snakker vi om det. vi forteller og øser ut av oss, og det vi er ute etter er et klapp på skulderen, noen ord til trøst ("Uff, stakkars deg, dette var virkelig leit.") og så føler vi at det hjelper.

 

Menn er problemløsere. Når de først snakker om et problem er det fordi de vil ha hjelp til å komme opp med en løsning. Så når vi kvinner snakker om noe vi synes er vanskelig, så vil mannen gjerne løse problemet. Og han tror at det er det vi er ute etter. En ferdig løsning, og kanskje også hjelp til å gjennomføre den.

 

Har du prøvd å si rett ut til ham hva du trenger og ønsker: "Jeg trenger at du hører på meg nå, og når jeg er ferdig med å snakke vil jeg gjerne at du skal gi meg en god klem og si 'stakkars deg'. Jeg forventer ikke at du skal løse dette problemet for meg, eller forstå hvorfor dette går så inn på meg. Men jeg vil gjerne få snakke om det og få en klem etterpå."

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og takk for råd. Vi er nok forskjellige alle mennesker, både menn og kvinner. Kunsten er vel å prøve å forstå hverandre når man skal leve med hverandre. Men dette er noe vi må jobbe med ja. Godt å høre at jeg ikke er alene om å føle det slik.

 

HI