anbefaling fra legen min

[samu]

jeg fortalte legen min at jeg er ofte innom denne siden, og at ting som skrives er så langt ifra sånn jeg har det.

 

har ikke hatt noen symptomer på at jeg er gravid, utenom digre pupper, litt hodepine og rastløse bein.

jeg er 18 uker imorra, og jeg har ikke merket noe til at det er noe der inne.

det er veldig mye fokus på det negative og klaging her inne, og jeg er den type person som er stikk motsatt av det.

jeg har ikke hatt så mye bekymringer. de første 12 ukene gikk ganske kjapt, syns jeg.

tenkte at... mister jeg, så er det fordi embryoet ikke er levedyktig.

prøvde i 1år før det satt.

 

 

kommer det inn ei her på forumet som er en bekymra type, kommer hun til å bli ødelagt.

 

jeg ble altså anbefalt av legen min å IKKE lese alle disse innleggene.

og jeg må si meg litt enig.... alle sammenligner seg med hverandre.... men de glemmer å tenke logisk.... at alle svangerskap/mennesker er forskjellige.

 

så heretter ser jeg bare på mine egne innlegg/spørsmål. og følger med på min egen profil, om hvor langt jeg er på vei.

[Gjest meg mamma?]

jeg fortalte legen min at jeg er ofte innom denne siden, og at ting som skrives er så langt ifra sånn jeg har det. har ikke hatt noen symptomer på at jeg er gravid, utenom digre pupper, litt hodepine og rastløse bein. jeg er 18 uker imorra, og jeg har ikke merket noe til at det er noe der inne. det er veldig mye fokus på det negative og klaging her inne, og jeg er den type person som er stikk motsatt av det. jeg har ikke hatt så mye bekymringer. de første 12 ukene gikk ganske kjapt, syns jeg. tenkte at... mister jeg, så er det fordi embryoet ikke er levedyktig. prøvde i 1år før det satt. kommer det inn ei her på forumet som er en bekymra type, kommer hun til å bli ødelagt. jeg ble altså anbefalt av legen min å IKKE lese alle disse innleggene. og jeg må si meg litt enig.... alle sammenligner seg med hverandre.... men de glemmer å tenke logisk.... at alle svangerskap/mennesker er forskjellige. så heretter ser jeg bare på mine egne innlegg/spørsmål. og følger med på min egen profil, om hvor langt jeg er på vei.

 

Det er da lov å bruke sunn fornuft når man leser her inne

[Oktoberbarnetmitt]

Jeg finner mye jeg leser her inne som betryggende. Men det er fordi jeg kjenner meg igjen, eller blir forberedt. Selvfølgelig finnes det mange skrekkhistorier o.l. - det er her man må bruke sunn fornuft.

[LØVEN1]

Flere leger/jordmødre jeg har møtt fraråder å lese for mye inne på gravid-nettforumer, da de mener det er mye feilinformasjon ute og går og at dette kan skape unødig angst hos den som leter etter informasjon. Det stemmer utvilsomt, men jeg vil likevel bemerke at det virker som noen leger/helsepersonell føler seg truet av pasienter med mye og variert informasjon på lager. Det blir vanskeligere for dem å fremstå som "allvitende" og i yrker hvor man tidligere har vært en autoritet" blir man oftere nødt til å svare "det vet jeg ikke" - en svært vanskelig setning for enkelte. Tror det er fristende for noen leger å dempe betydningen av det de ikke vet så mye om selv, så slipper de også å forholde seg til denne kunnskapen, det blir lettere kanskje slik.

 

Selv synes jeg nettet er nyttig mht å finne informasjon om nye temaer, jeg leter bredt og skaffer meg et nyansert perspektiv og synes dette er et greit bakteppe å ha med meg i møte med fastlege og spesialister. Er det kloke/gode fagfolk erkjenner de at det finnes diskurs om de fleste ting og at det blir en vurderingssak hvor mye man skal vekte det ene eller det andre i forbindelse med en konkret situasjon.

Endret 19. juli 2012 av LØVEN1

[samu]

jeg har iallefall ikke funnet noe nyttig enda.

jeg må ha et helt annet svangerskap enn de fleste her inne.

klarer meg lenge med logisk tankegang jeg.

[Gjest meg mamma?]

jeg har iallefall ikke funnet noe nyttig enda. jeg må ha et helt annet svangerskap enn de fleste her inne. klarer meg lenge med logisk tankegang jeg.

 

Hva gjør du her inne da?

[tre håpefulle]

Flere leger/jordmØdre jeg har mØtt fraråder å lese for mye inne på gravid-nettforumer, da de mener det er mye feilinformasjon ute og går og at dette kan skape unØdig angst hos den som leter etter informasjon. Det stemmer utvilsomt, men jeg vil likevel bemerke at det virker som noen leger/helsepersonell fØler seg truet av pasienter med mye og variert informasjon på lager. Det blir vanskeligere for dem å fremstå som "allvitende" og i yrker hvor man tidligere har vært en autoritet" blir man oftere nØdt til å svare "det vet jeg ikke" - en svært vanskelig setning for enkelte. Tror det er fristende for noen leger å dempe betydningen av det de ikke vet så mye om selv, så slipper de også å forholde seg til denne kunnskapen, det blir lettere kanskje slik. Selv synes jeg nettet er nyttig mht å finne informasjon om nye temaer, jeg leter bredt og skaffer meg et nyansert perspektiv og synes dette er et greit bakteppe å ha med meg i mØte med fastlege og spesialister. Er det kloke/gode fagfolk erkjenner de at det finnes diskurs om de fleste ting og at det blir en vurderingssak hvor mye man skal vekte det ene eller det andre i forbindelse med en konkret situasjon.

 

Signerer innlegget til LØven!!

 

Om du ikke finner forumet nyttig, så trenger du absolutt ikke være her. =)

[November-spire-79]

Jeg synes det er greit å vite hva som kan gå galt og være klar over hva som kan skje både på godt og vondt. Da er jeg psykisk forbredt på ting. Hvis jeg leser noe her inne som jeg synes høres rart ut så slår jeg det opp eller tenker at dette velger jeg å ikke tro på.

Jeg er ikke bekymret for så mye, og tar ikke imot råd som høres merkelige ut. Sunn fornuft er viktig her. Hvis ikke kunne jeg ikke vært her inne.

Det er godt å høre andres meninger og kunne diskutere ting med de som er i samme båt

[solhilsen]

Tror det er lurt å bruke sidene med litt sunn skepsis, dvs velge ut de temaene man er interessert i, og overse andre.. Selv bruker jeg sidene ganske selektivt, og har fått litt ut av det.

 

Tror nok generelt at det kan være en overrepresentasjon av "negative" innlegg på nettet. Har man oppleved noe dramatisk/ negativt, eksempelvis en dårlig fødsel, spontanabort eller komplisert svangerskap har man trolig større behov for å "fordøye" opplevelsen og skrive om det enn dersom man har et helt ukomplisert svangerskap og fødsel..

 

Selv er jeg gravid for første gang (har ikke foralt noen om det) og synes det har vært fint å kunne møte andre i samme situasjon her inne, dele tanker, bekymringer, forventninger etc. Men mer faglige spørsmål/ tema vil jeg nok helst ta opp med med legen min

[eaglebeagle]

Flere leger/jordmØdre jeg har mØtt fraråder å lese for mye inne på gravid-nettforumer, da de mener det er mye feilinformasjon ute og går og at dette kan skape unØdig angst hos den som leter etter informasjon. Det stemmer utvilsomt, men jeg vil likevel bemerke at det virker som noen leger/helsepersonell fØler seg truet av pasienter med mye og variert informasjon på lager. Det blir vanskeligere for dem å fremstå som "allvitende" og i yrker hvor man tidligere har vært en autoritet" blir man oftere nØdt til å svare "det vet jeg ikke" - en svært vanskelig setning for enkelte. Tror det er fristende for noen leger å dempe betydningen av det de ikke vet så mye om selv, så slipper de også å forholde seg til denne kunnskapen, det blir lettere kanskje slik. Selv synes jeg nettet er nyttig mht å finne informasjon om nye temaer, jeg leter bredt og skaffer meg et nyansert perspektiv og synes dette er et greit bakteppe å ha med meg i mØte med fastlege og spesialister. Er det kloke/gode fagfolk erkjenner de at det finnes diskurs om de fleste ting og at det blir en vurderingssak hvor mye man skal vekte det ene eller det andre i forbindelse med en konkret situasjon.

Tiltredes! Jeg er helt enig med deg. Det er åpenbart at man må bruke disse sidene, som alle andre sider, med nettvett. Det er ikke noe filter for hva mennesker kan legge ut, så det sier seg selv at man må ha en sunn tilnærming. Det er vel fØrst og fremst yngre/usikre vordende som kan bli skremt eller enda mer usikre av at de står så mye forskjellig på nett.

 

Når det gjelder jordmØdre og leger, opplever jeg at de er litt todelte mht hva de mener om "pasienter" som har lest seg opp. Noen har en ekstremholdning om at vi overhode ikke bØr belmere oss med deres fag - samtidig som de sier at "du vet best - og lemper ansvar for f.eks å vurdere "liv i magen" til de gravide. Noen leger kommer i forsvar, og vil nesten av prinsipp avvise evnt innspill pasienten/den gravide skulle ha mht egen helsesituasjon.

 

Jeg er heldig og har en lege som er ung, lydhØr og tar meg på alvor, også når jeg selv har drevet noe research. I forrige svangerskap var det faktisk jeg selv som lurte på om det legene sa var urinveisinfeksjon faktisk var nyresten. Det var fastlegen min som etter mitt innspill insisterte på ytterligere undersØkelser (i stedet for enda flere antibiotikakurer selv om jeg ikke hadde bakterier) - og det hele endte med at de fant en stor sten som måtte knuses ved operasjon i uke 32. Det finnes mange andre historier om at initiativ fra pasienten, faktisk har reddet dennes liv. Har en bekrent som oppdaget en kul i brystet når hun gikk gravid - hun ble avvist i nesten ett år hvor legene mente det var melkekjertler. Til slutt viste det seg at det var en svulst på nesten 9 cm, kreft. Hun ble operert akkurat i tide, og er i dag frisk. Hun hadde selv da konferert blant annet i grupper som dette for å få innspill fra andre i samme situasjon.

 

Som alt annet i verden, er ting sjelden svart/hvitt. Slike sider som disse kan skremme og være unyttige, men brukt riktig, kan de også være et ok supplement.

 

Til HI som synes alt går greit, fort, og bare vil lese egne innlegg - så flott for deg :-) Nå er jeg ikke ironisk - jeg mener det, så bra!

 

Lykke til videre :-)

 

.

[Fru Blåbær]

Jeg har også blitt frarådet å oppsøke slike sider. Men for meg har det vært nyttig å lese om andres erfaringer og tanker. Dessuten er det veldig greit å ha steder man kan be om råd når man ikke når fram hos helsepersonell. (Nå tenker jeg mest på følelser og hvordan man selv opplever situasjonen, ikke den medisinske delen.)