Hva gir man noen som har mistet sitt lille barn...?

[Anonym bruker]

Det lille barnet ble født så alt for tidlig, og døde etter kort tid.

 

Hva kan vi gjøre/gi foreldrene nå som det skal være begravelse?

 

Er min mann som skal dra da dette gjelder en nær venn av ham....

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Gi støtte, og si de kan ringe til alle døgnets tider, en skulder og gråte på og en god klem.

 

gaver er vel ikke noe vits ting kan ikke gjøre noe bedre, men selvfølgelig blomster i begravelsen. Spør på en ordentlig blomsterbukett hva som er vanlige begravelsesblomster og desverre til barn.

[Eeniemeenie]

En klem ja.. Eller kanskje ferdiglaget middag på døra og tilby dere å hjelpe om det er noe dere kan hjelpe med.

[Soon to be mum]

En klem?

Lage middag til dem (siden de nok ikke tenker så mye på sånt nå) hjemme hos dem, eller evt lage noe å levere på døren som de kan spise når de selv vil?

Tilby hjelp til hva de måtte trenge?

Vask huset deres?

 

Jeg vet jeg foreslår veldig håndfaste, konkrete ting, men noen ganger så gjør slike ting en forskjell også. Dette er ting man ikke orker å gjøre selv i en sånn tid.

[Anonym bruker]

Gi støtte, og si de kan ringe til alle døgnets tider, en skulder og gråte på og en god klem. gaver er vel ikke noe vits ting kan ikke gjøre noe bedre, men selvfølgelig blomster i begravelsen. Spør på en ordentlig blomsterbukett hva som er vanlige begravelsesblomster og desverre til barn.

 

Får gjøre det. Vi bor dessverre langt unna de det gjelder, så får ikke stilt opp i det daglige. Kanskje derfor behovet for å gi noe ekstra i forbindelse med begravelsen er der..? Men selvsagt, en ting/blomst betyr ingen ting når man har opplevd det de har gjort...

 

hi

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du ikke være med ham, vil de ha så få som mulig tilstede ved bisettelsen? Jeg tror ikke det er vanlig å gi gaver til de etterlatte når det er begravelse, men å legge en rose på kista syns jeg ville være en fin gest. Hyggelig om han/dere er med på minnestund etter begravelsen, dersom foreldrene ønsker dette. å være der i sorgen, er den beste gaven dere kan gi. Mange trenger folk rundt seg som kan dempe smertene den første tiden. Når bestekameraten min mistet sin tvillingbror, så satte han stor pris på at folk snakket om broren fra tiden han levde, og ikke fortiet døden. Men alle er forskjellige.

[Soon to be mum]

En klem ja.. Eller kanskje ferdiglaget middag på døra og tilby dere å hjelpe om det er noe dere kan hjelpe med.

 

 

To sjeler, en tanke.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Ja det var lurt, tilby dere å gjøre innkjøpene deres, handle mat, lage mat, fryse ned, vaske leiligheten/huset deres så de bare kan "være" om du skjønner, uten å gjøre noe hverdagslige ting.

[<3 2G <3]

Spørre om det er en organisasjon som trenger støtte i stede for blomster. Klem og si at du ikke aner hva de går gjennom, men at du er der om de trenger en skulder eller tur på byen.

[VinterSol+2]

Tilstedeværelse. Ferdiglagede middager som de kan varme opp. Det å gå på besøk om en uke, to uker, tre måneder, "trenge seg på". Akkurat nå får de mye støtte. Om noen mnd har verden gått videre men de er fremdeles langt nede. Da må dere være der. Lytte til de samme tingene, om og om igjen.

 

Tråkk over dørstokkmila før jo heller. Alt for mange mennesker tar avstand i møte med folk i sorg, eller kommer med "gode råd". De klarer man seg uten. Filmkveld og lov til å prate om både vanlige og triste ting, derimot, det er gull verdt..

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg er helt enig i det dere sier, og anser det som kjempeviktig å stille opp for mennesker i sorg fremfor å trekke seg unna. Har opplevd å miste nære selv, men ikke barn.

 

Nå bor vi dessverre veldig langt unna (flyreise), så det er vanskelig for oss å bidra i det daglige med husvask middag ol. Men gode forslag er det...

 

Det er min mann som reiser da dette er en svært god kamerat av ham. Vi har kun møtt hans kjæreste en gang. Jeg vil ikke trenge meg på, da det nok kanskje vil bli litt rart. Disse to kameratene hadde sitt forhold før min tid, om dere forstår

Min mann blir derfor å reise på dagstur i forbindelse med begravelsen. Derfor føler jeg at vi må gi noe konkret. Selvsagt en blomst, men kan man gi noe mer?

 

hi

[Netti***]

Hadde ei god venninne som mista sitt barn til termin. De ville bare ha ett par nære venner pluss familie ved syning i kirka.

 

Dette for at vi som sto nærmest skulle få se barnet slik at det ble mere virkelig for oss også hva de hadde mistet.

 

Etterpå ga jeg henne en klem og ba henne ringe om hun ville snakke. Bare 20 min etter ble jeg invitert på pizza (som jeg hentet, skulle bare mangle). Dro til de å pratet i 8-9 timer, langt på natt. Godt for oss begge :-) Ble også med på kirkegården etter begravelsen. Slike ting er viktige. Å la de prate oppatt og oppatt om det samme...

[Gjest Heartbroken]

Da vi mistet vår baby, varmet det aller mest å vite at folk følte med oss.

 

Vi ønsket heller en pengegave til foreningen for den sykdommen h*n hadde enn blomster, for jeg syns det er vondt å fylle et hus i sorg med blomster. Men der er vi så forskjellige, så hvis de ikke skriver i dødsannonsen eller på andre måter sier fra at de ikke ønsker blomster, er jo det en fin gest.

 

Vi fikk en del fine kort med gode, enkle ord og det varmet. Skriv noe så enkelt som kondolerer, vi føler med dere, varme tanker fra xxx, osv...

 

Vi som opplever en så stor sorg, vet at ord er vanskelig å finne for de rundt oss, men de fleste setter nok pris på en liten oppmerksomhet som forteller at man ikke er alene i sorgen.

[Anonym bruker]

Vi mistet 1-åringen for et par år siden.

- Folk kom med mat til oss. Hjemmebakt brød, rundstykker, middag...

- Mange kort fra kjente og ukjente

- Blomster (Ble litt vel mye, HELE spisebordet var dekkt+ en halv kommode)

- Men også mange som sendte meldinger, ett par veninner tok meg med på spa, jeg fikk ett smykke hvor det sto "mor til 3"- da vi hadde 2 fra før. Det var en utrolig rørende gave for meg å få hvertfall, og det bruker jeg HVER dag!

- Den beste støtten var at folk kom til oss, og vi følte ikke at folk kviet seg for å gjøre noe godt for oss. Bare meldingen og telefoner fra venner og familie som viste at de var der, og at vi hadde noen skuldre å gråte på.

 

Vi hadde mye familie rundt oss de første ukene, og hadde 30 stykker i huset i begravelses-tiden på overnatting (vi ønsker å ha alle hos oss, selv om vi hadde 2 andre hus som sto tomme som naboer sa vi kunne få låne). Noen vil stenge alt og alle ute, men man reagerer alle forskjellig på sorg. For oss hjalp det å ha noen rundt oss til alle døgnets tider, familie som hjalp til å planlegge begravelse, noen som kunne hjelpe oss å tenke fornuftig å ta vare på barna våre sammen med oss.

 

Vis at dere er der, gi blomster i begravelsen eller penger til en evt forening- om dem ønsker. Gaver betyr ikke all verdens, det man trenger er støtte og hjelp fra de rundt. Det verste som kan skje er at man blir stående alene i en slik situasjon, og at man ikke vet hvem man kan prate med.

[Frøken Ubesluttsom]

En god klem..?

[Anonym bruker]

da jeg mistet min lille gutt for 12 år siden, fikk jeg mye blomster og kort og det "vanlige" man får ved slike anledninger.

Men det jeg husker best, det som varmet meg mest var de som kom og ryddet og vasket for meg, handlet, laget mat og bare var der. ikke noe mas og jeg kunne snakke om det jeg ville. enten det var barnet mitt eller hva naboen hadde på seg...

Det eneste kortet jeg husker var skrevet av en fetter av pappen. Det var skrevet så kort og greit, men rett på sak. (vil ikke skrive hva som sto der her). Har brent seg fast i hukommelsen.

 

jeg fikk også ett maleri, smykke og noen pyntegjenstander. smykket brukte jeg hver dag til det ble ødelagt

maleriet og pyntegjenstandene står fremme enda. Det er viktig for meg å ha de der, det er min måte å ha sønnen min hos meg slik de andre barna mine er med ting de har laget oppigjennom. (håper noen skjønte den..)

Har flyttet mange ganger siden den gang, alt jeg hadde da er byttet ut - bortsett fra disse tingene.

Folk er forskjellige, men mitt tips er noe de kan ha fremme, noe de kan ha i flere år. Jeg satte - og setter i allefall utrolig pris på det

[Anonym bruker]

Hva med en liten eske eller boks i tre? Med påskriften "minner" eller memories e.l. Og/eller en liten lykt? Mange tenker sikkert at det blir litt tåpelig med "interiør" men jeg synes slike minnebokser og lykter er fine og det blir mer som en symbolsk gave enn at man skal pynte opp med dem hjemme.

Disse gavene skal selvsagt ikke pakkes inn lik vanlige pakker..... sett gjerne en sløyfe på eller et slikt bånd som henger på bårekransene med noen velvalgte ord på. Anbefaler "sov godt". Det passer fint til dem som har gått bort allerede før livet skulle ha begynt...

[Anonym bruker]

Et barn til låns

Jeg låner dere to en stund et barn jeg har, sa Gud. Hold av ham mens han er på jord og gråt når han får bud om reise hit til meg igjen. Det kan gå tyve ord,

seks eller syv, men til det skjer, la ham får gode kår! Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort, så lever minnene som sol og puster sorgen bort.

Han kan ikke få bli for godt, på jord kan ingen bli, men han har litt å lære der før turen er forbi. Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god. Og fremst blant kvinner og blant mennder så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn og ikke hate meg når jeg skal ta ham hjem igjen. Jeg syns jeg hørte dem si: skje din vilje, Herre kjær! Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet den tid du, Herre, vil. Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til. Og kaller englene på ham før noen tenkte så, skal vi stå rak i sorgens stund og prøve og forstå.

Av B.B. , østfold

 

Noen finner trøst i tro når livet gir deg slik enorm sorg... men selvfølgelig ikke alle! Jeg har alltid likt dette! Ord med omtanke er noe man kan ta frem igjen senere, i den prosessen av sorg som man går igjennom... Som andre har nevnt, så hjelper det også veldig å få snakke om ... graviditet og fødsel... et par klare øyne som så mamma for første gang... en perfekt liten hånd... dette er minner som trenger å deles!!!

[Anonym bruker]

They say memories are golden

well maybe that is true.

I never wanted memories,

I only wanted you.

A million times I needed you,

a million times I cried.

If love alone could have saved you

you never would have died.

In life I loved you dearly,

In death I love you still.

In my heart you hold a place

no one could ever fill.

If tears could build a stairway

and heartache make a lane,

I'd walk the path to heaven

and bring you back again.

Our family chain is broken,

and nothing seems the same.

But as God calls us one by one,

the chain will link again

[VinterSol+2]

Boken "små føtter setter dype spor"

 

En pen lysestake

 

Sende melding med jevne mellomrom i lang tid fremover, "hvordan går det?"

 

Det at mannen din drar tror jeg betyr mer enn noe annet,