Mister dere kontakt med venner som ikke har barn?

[Anonym bruker]

Eller er de med på å finne på ting sammen med dere som er mulig med barna og. Har noen venner jeg trodde var gode venner. Men de kan aldri gjøre noe sammen med oss mens vi har barna hjemme, hvilket betyr at vi alltid må ha barnevakt eller sitte oppe halve natten selv om vi må opp dagen etter. Er det gode venner? Forventer ikke at de skal sitte i barnebassenger sammen med meg hele dagen altså, skulle bare ønske at det ikke avhenger av å fikse barnevakt hver gang vi skal møtes. Det er ikke alltid det lar seg gjøre. De driver ikke med barneaktiviteter fikk jeg tilbake i går, altså skulle vi finne på noe så måtte jeg komme opp med noe som ikke var det. Ellers var det kun det som nevnt ovenfor, vi må ha barnevakt og komme til dem eller så må vi belage oss på rimelig lite nattesøvn. Synes det er litt trist, så på de som gode venner og de har tidligere snakket om hvor lei de er alt styr med single folk, drama og fest hver helg.

[Anonym bruker]

Eller er de med på å finne på ting sammen med dere som er mulig med barna og. Har noen venner jeg trodde var gode venner. Men de kan aldri gjøre noe sammen med oss mens vi har barna hjemme, hvilket betyr at vi alltid må ha barnevakt eller sitte oppe halve natten selv om vi må opp dagen etter. Er det gode venner? Forventer ikke at de skal sitte i barnebassenger sammen med meg hele dagen altså, skulle bare ønske at det ikke avhenger av å fikse barnevakt hver gang vi skal møtes. Det er ikke alltid det lar seg gjøre. De driver ikke med barneaktiviteter fikk jeg tilbake i går, altså skulle vi finne på noe så måtte jeg komme opp med noe som ikke var det. Ellers var det kun det som nevnt ovenfor, vi må ha barnevakt og komme til dem eller så må vi belage oss på rimelig lite nattesøvn. Synes det er litt trist, så på de som gode venner og de har tidligere snakket om hvor lei de er alt styr med single folk, drama og fest hver helg.

 

Skjønner vennene dine godt. Det er ikke moro med barneaktiviteter og barnegnål.

[Anonym bruker]

Har kuttet kontakten med et par, for det var egentlig bare festvenninner. Og vi hadde ikke noe til felles utenom fest. Ellers har jeg fortsatt kontakt med et par "ekte" venner, og vi finner ofte på noe uten barn. Deilig å ta en kafetur og bare slappe av, og snakke om helt andre ting enn bleier og bhg.

[Anonym bruker]

Eller er de med på å finne på ting sammen med dere som er mulig med barna og. Har noen venner jeg trodde var gode venner. Men de kan aldri gjøre noe sammen med oss mens vi har barna hjemme, hvilket betyr at vi alltid må ha barnevakt eller sitte oppe halve natten selv om vi må opp dagen etter. Er det gode venner? Forventer ikke at de skal sitte i barnebassenger sammen med meg hele dagen altså, skulle bare ønske at det ikke avhenger av å fikse barnevakt hver gang vi skal møtes. Det er ikke alltid det lar seg gjøre. De driver ikke med barneaktiviteter fikk jeg tilbake i går, altså skulle vi finne på noe så måtte jeg komme opp med noe som ikke var det. Ellers var det kun det som nevnt ovenfor, vi må ha barnevakt og komme til dem eller så må vi belage oss på rimelig lite nattesøvn. Synes det er litt trist, så på de som gode venner og de har tidligere snakket om hvor lei de er alt styr med single folk, drama og fest hver helg.

 

Skjønner vennene dine godt. Det er ikke moro med barneaktiviteter og barnegnål.

Bare så synd jeg ikke har noe valg da.... heldigvis har vi mange venner som ikke ser på det som et problem, så blir jo ikke sittende alene. Skulle bare ønske vi ikke mistet helt kontakt. Men det er vel bare sånn det er noen ganger.

[Miss 84]

Både og. Noen gleder seg til å se barnet igjen, vi finner på ting som kan kombineres med barn osv, men ikke alle er like glad i barn... Barn setter jo en del begrensninger på hva man kan finne på sammen.

Det hender jeg og min mann bytter på å gå ut med venner. Eks kino, kafebesøk, standa med venner osv.

Men om de er gode venner, burde jo de kunne finne på noe mens dere har barna i tillegg. Begge parter gir og tar. Det blir jo vanskelig å opprettholde kontakten med dem når dere får slike svar som det du fikk.. Vet ikke om jeg hadde giddi å invistert alt for mye tid og krefter i dem, og de ikke er mer fleksible

[Squirrel79]

Signerer Miss 84. Gode og nære venner ser ikke barna som like mye hinder som litt mindre nære venner. Jeg har beholdt noen venner uten barn, som var nære venner i utgangspunktet. De siste årene har de fleste av de også fått barn da, så nå er vi en ganske stor vennegjeng hvor alle har barn. Men har nok mistet kontakten med en del "venner" som ikke har barn, da vennskapet ikke var veldig nært i utgangspunktet.

[Anonym bruker]

Her har problemet vært omvendt frem til nå. Før vi fikk barn selv, så hadde våre venner med barn aldri lyst å finne på ting. Hvilket jeg synes er sårt. Vi ble usynlige i vår alder og litt utstøtt uten barn. Ble aldri inkludert i turer eller middager. Men etter vi fikk barn prøver samme "vennene" å ta kontakt. Men det skipet er seilt, og vi har færre men gode venner.

[Anonym bruker]

Både og. Noen gleder seg til å se barnet igjen, vi finner på ting som kan kombineres med barn osv, men ikke alle er like glad i barn... Barn setter jo en del begrensninger på hva man kan finne på sammen.

Det hender jeg og min mann bytter på å gå ut med venner. Eks kino, kafebesøk, standa med venner osv.

Men om de er gode venner, burde jo de kunne finne på noe mens dere har barna i tillegg. Begge parter gir og tar. Det blir jo vanskelig å opprettholde kontakten med dem når dere får slike svar som det du fikk.. Vet ikke om jeg hadde giddi å invistert alt for mye tid og krefter i dem, og de ikke er mer fleksible

Nettopp det jeg tenker. Jeg har ingen problemer med å gjøre andre ting av og til, vi bytter også på å gå ut, snakker sjelden om bleier og babymaten ;-) på de åtte årene vi har hatt barn, har de sett ungene kanskje tre ganger, og det er før de skal legge seg, for det vi skal finne på må skje etter de har lagt seg. Om vi skal på stranden er de gjerne med om vi drar uten barn, men om vi har med barna ser vi ikke noe til dem. Tror jeg skal ta rådet ditt om å ikke investere noe særlig mer tid der. Har brukt så og si alt av barnevakttid for å få tid med dem de siste årene.

[Gjest Miryks]

Er vel mer jeg som har brutt kontakten. Jeg har aldri vært noe ekstremt partymenneske, men da venner/venninner plutselig skulle begynne å fortelle om alle festene de var på, hvem som spydde mest, hvem som gjorde det dummeste osv osv, så orket jeg ikke mer.

 

Det triste var at de så ikke selv at det var stort sett akkurat det samme som skjedde hver helg....

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke helt dette problemet. Jeg har mange venninner uten barn, og jeg har ingen forventning om at de skal finne på noe sammen med mine barn. De er da mine venner?

 

Og jeg trenger overhodet ikke barnevakt for å være med venninnene mine. Det gjør jeg på kvelden når barna har lagt seg. Da er mannen hjemme om jeg går noe sted eller så inviterer jeg dem til meg.

 

Om jeg skal "få noe ut av tiden" med venninnene mine foretrekker jeg å gjøre det uten barn. Barna tar all oppmerksomheten og jeg har da ikke tid til venninnene. De venninnene mine som treffer barna er de venninnene som selv har barn. Det er derimot veldig kjekt.

 

Jeg syntes heller ikke det var særlig stas og treffe venninners barn før jeg selv ble mamma.

[lykkeligmams<3]

Jeg føler meg ganske heldig etter å ha lest de innleggene her, for mine beste venner og jente gjeng er like sterkt knyttet nå som før, de elsker sønnen min, og koser på magen hele tiden og gleder seg maks til fødselen

ingen av dem har barn men er veldig glad barn eller har små søsken, to av jentene sover gjerne over hos meg på scrappbooking selv om sønnen min kommer og koser dem i trynet kl seks om morran <3

Ser faktisk mindre til dem vennene som selv har barn, for dem er somr egel veldig sliten om ettermiddag eller så er det mye styr i familie forholdet dems, er ganske mange forhold av de venne som tar slutt og sånt,

mens de uten barn er veldig stabile og hun ene er tilogmed gudmor

[Gjest Løvemusene]

Venninna mi har et lite barn og jeg prøver å være sammen med henne så mye jeg kan, men det er slitsomt for meg siden jeg ikke har blitt gravid selv enda, og jeg begynte å prøve lenge før henne som klarte det på første forsøk

 

Også blir det pinlig noen ganger fordi jeg ser på ungen og har ikke peiling på hva jeg skal si eller gjøre.... hehe...