Skal jeg ignorere eller aktivisere?

[C.L.H85]

Da har vi vært på bilferie med den 15 mnd gamle jenta mi i 350 mil... Sier seg selv at det ble en del underholdning for å holde henne blid i bilen og er ganske glad jeg er hjemme nå He he. Nå som vi har kommet hjem vil hun ikke leke alene og er vant til å bli oppvartet av tanter, onkler, besteforeldre og Oldemor(vi var 8 stk som reise sammen). Jeg ignorerer henne når hun begynner å sutre eller gir henne leker.... Det eskalerer og hun begynner å hyle som en besatt, slå rundt seg(seg selv) og gjør alt hun ikke får lov til... Også gråter hun en del. Prøver med avledning... FUNKER IKKE...! Ignorering ender med hylskriking/gråt, hvis jeg drar det virkelig langt med ignoreringen begynner hun å leke for seg selv, men ser jeg i hennes retning eller reiser meg for å ta ut av oppvaskmaskinen er det påan igjen. Føler også at det blir feil å ignorere den intense skrikingen? Hvor lenge er greit liksom?

 

Noen tips? Har en viljesterk ung dame som begynner å få flere preferanser for hver dag

[Madolyn]

Dersom vi er innendørs, så krever Muffin oppmerksomhet 90 % av tiden. Men om vi er utendørs, så storkoser han seg og er ganske så selvstendig og kreativ. Har du snuppa mye ute? Om hun er en aktiv og rastløs krabat så kan det jo hende hun lettere finner noe å aktivisere seg med utendørs? Muffin på 15 mnd er hvertfall luta lei vårt hus innvendig, for det har han utforsket 50 000 ganger allerede ;D Om vi ikke tilbringer minst 2-3 timer utendørs hver dag, så er Muffin VELDIG sutrete og en enorm tålmodighetsprøve. Jeg er Så glad for at det er sommer nå og lett og dra ut

[C.L.H85]

Dersom vi er innendørs, så krever Muffin oppmerksomhet 90 % av tiden. Men om vi er utendørs, så storkoser han seg og er ganske så selvstendig og kreativ. Har du snuppa mye ute? Om hun er en aktiv og rastløs krabat så kan det jo hende hun lettere finner noe å aktivisere seg med utendørs? Muffin på 15 mnd er hvertfall luta lei vårt hus innvendig, for det har han utforsket 50 000 ganger allerede ;D Om vi ikke tilbringer minst 2-3 timer utendørs hver dag, så er Muffin VELDIG sutrete og en enorm tålmodighetsprøve. Jeg er Så glad for at det er sommer nå og lett og dra ut

 

Vi har ikke vært flinke nok til å være ute nei, har vært så innmari mye regn:-S(Har ikke regtøy heller enda), men det skal jo bli greit i morgen Da går det jo greit å ta seg en tur ut. Hva gjør du når lille muffin sutrer? Ignorerer du eller hva?

[Madolyn]

Om han f eks sitter på kjøkkengulvet og hylgriner fordi jeg er opptatt, så bærer jeg ham med meg ut på verandaen eller bort til lekene sine, og leker med ham i noen minutter. Da klarer han seg som regel alene i en liten stund til. Jeg tenker at det er mitt ansvar som voksen å ta ham ut av en negativ spiral og forandre settingen, han er tross alt bare 15 mnd. Om jeg overser, så hylskriker han som regel til han blir mørkerød i ansiktet og glemmer å puste, så han er definitivt hakket mer sta enn mange andre små. Når han virkelig setter i gang sirenen så hikster han leeenge etterpå, og det er vondt i mammahjertet...

 

Utendørs, samt i ukjente hus og bygninger så krever han veldig mye mindre. Men da må vi jo stort sett løpe etter for å begrense skadeomfanget.

 

Muffin har vært ekstremt avhengig av kontakt med andre mennesker helt siden fødsel (som noen sikkert har fått med seg). Men både dagmammaen og bestemoren sier at de opplever ham som langt mer selvstendig og tålmodig enn det jeg gjør, så det er nok mest det at Muffin føler for å teste oss foreldrene - grundig

Endret 19. juli 2012 av Madolyn&Muffin

[ønsker nr 2 *venter nr 2*]

Her er vi også ute hver dag for å få ut litt energi og stim. Her er mini litt eldre, 19 mnd, men vi også har dager da vi av en eller annen grunn er mer inne og hvor vi ikke aktiviserer mini aktivt hele tiden.

 

I starten, rundt 15 mnd alder, var det mye hyling og "kreving" i form av at vi skulle aktivisere.

Men jeg er litt motstander av det, for jeg mener at å kjede seg, ikke er noen omsorgssvikt, og at barn må lære seg at det bare er sånn i blant.

 

Om mini begynte å sutre, klenge på meg, hyle eller bare gjøre ting som ikke var lov, sa jeg rolig, HVER GANG, noe ala:

 

"nå kan du leke med lekene dine selv, der er lekekassa di" og førte mini bort. HVER gang mini kom til meg, som var hver minutt, sa jeg det samme og førte bort til lekekassa.

 

Det var lettere når jeg ryddet og vasket selv enn når jeg satt stille med en kaffekopp feks.

Men det funket etterhvert!!

 

Nå kan jeg si det samme, trenger ikke føre bort lenger. I tillegg sirkulerer jeg litt på lekene. Gjemmer noe bort, og forandrer det som er oppi hver kveld. Har en lekekasse på vårt soverom som jeg bytter og styrer litt med daglig. Dermed er det litt variasjon i det. Og nå kan mini pusle alene opp mot 30 minutter. Det syns jeg er flott i denne alderen

 

Det vil jo komme dager da man kanskje selv er syk, eller har andre syke barn eller slike ting hvor barn ikke kan få en optimal dag, og det syns JEG er en viktig ting å lære barna sine også.

 

Men somsagt, vi er ute hver dag, også i regn, og nå som det er ferietid, har vi som mål å gjøre en opplevelse annenhver dag.

Vi reiser på ferie på torsdag, og da blir det andre boller tenker jeg. Men det er jo koselig med dager hjemme også synes vi, særlig her som jeg venter nr 2 og ikke er i slaget som ellers.

Man får jo besøker, drar på besøker også, som jeg syns stimulerer barna også.

 

Nei mitt forslag er å lære barnet ditt til at det må lære seg å leke litt selv, 5 minutter blir fort 10 minutter, bare hold ut

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Vi prøver å være ute ca 1 time mellom frokost og lunsj, syns småen på 15 mnd sover mye bedre etter litt frisk luft Hun styrer på ute selv, men hun har ikke lært seg å gå enda, så det er begrenset hvor langt hun gidder å krype Hun blir også i myyyyye bedre humør av å være ute!

Hun sutrer litt her også, men hun slår til og kan sitte og kose seg med lekene sine. Om jeg sier noe eller vi får øyekontakt, da er det slutt på lekingen, hehe.. Enten herjer vi litt, leser en bok, eller har "piknikk". Min far har beroliget mammahjertet mitt med at alle barn har godt av å kjede seg litt

Ellers går vi turer i bæremeisen eller vogn, og ser på sauer, katter, hester det er også en bhg her i nærheten som stenger kl 17, så det hender at vi tar oss en tur ned dit også. Hun begynner i bhg om 2 uker, og jeg gleder meg på hennes vegne, hehe...prøver bare å holde ut disse siste ukene!

[Madolyn]

Nå har Muffin m/foreldre vært på landet hos besteforeldrene i 4 dager, og det var fantastisk! Helt vilt hvordan han koser seg når han kan løpe rundt i skogen, i den store hagen, plukke og spise markjordbær, ploppe stein i bekken, kose med bikkja osv (og kjøre traktor og firhjuling med mammaen sin, hehe). Da krevde han så og si ikke noe tilsyn utover skadebegrensninger, så han er virkelig en utegutt. Flaks at vi flytter til større hus med eventyrskog som nærmeste nabo om en måneds tid. Han minner meg egentlig om sin bestefar når han er inne; rastløs og det "klør i rompa"

 

Enig med andre her i at barn har godt av å kjede seg innimellom, slik at de selv lærer seg initiativ og ansvar for egen moro. Vi er tross alt foreldre og ikke barnas venner/lekekamerater (forstå meg rett). Det er jo trist om barnet blir passivt når det blir større, fordi det aldri trengte å sette i gang leken selv som liten.

 

Men jeg velger mine slag med omhu; vi har uansett mange kamper hver eneste dag med bleieskift, påkledning og tannpusser (han er like sta som sin mor og har enda mindre tålmodighet, hjæælp). Det får være måte på hvor mye jeg skal krige med ett-åringen hver eneste dag

 

Har forøvrig lest i en bok om barnetrass at man skal prøve å ta trass og hyling som et kompliment, fordi det betyr at barnet tør å vise sine ekte følelser (i fht hos andre/bhg hvor de føler at de må oppføre seg "eksemplarisk" for å bli likt/elsket).

Endret 21. juli 2012 av Madolyn&Muffin