Anonym bruker Skrevet 17. juli 2012 #1 Skrevet 17. juli 2012 Sønnen vår bor hjemme under utdannelsen. Han bidrar med det han blir spurt om i huset, men tar lite initiativ selv. Han passer studier og jobb. Han har alltid hatt mange gode venner, men få kjærester. Vi har vært gjennom to tøffe år med sykdom og dødsfall i nær familie, noe som gikk svært inn på han. For ca 3 mnd siden oppdaget vi at han brukte hasj noe han innrømmet med det samme. Han påsto at han kun hadde brukt det noen ganger siden sommeren i fjor. Etter avsløringen har han holdt seg borte fra hasj, noe vi tror på siden vi merker fort når han forandrer seg. Han har alltid vært lett å lese, derfor merket vi nå at han var på gang igjen. Tok et oppgjør i dag hvor han innrømmet å ha brukt igjen i helga. Nå vil far "kaste han ut". Ikke bokstavelig, men gi han beskjed om å finne seg eget sted å bo, for vi har yngre barn som vi må skjerme. Jeg er egentlig enig, men syns det er så trist at overgangen til voksenlivet og det å stå på egne ben skal skje på denne måten. Jeg VET at jeg er hønemor og mindre konsekvent enn mannen, men det skjærer meg i hjerte å avvise han på den måten. Han kommer uansett til å flytte neste vår pga militæret og videre utdannelse. I tillegg er jeg redd for at han, når han ikke har noen til å sette grenser for seg, lar det gli helt ut. Jeg vet at han er en voksen mann som må ta ansvar for eget liv, men uansett er han min sønn som jeg ønsker alt godt. Noen råd til en fortvilet mor?
Babykilo Skrevet 17. juli 2012 #2 Skrevet 17. juli 2012 Det kommer veldig an på hvordan han bruker det, som du sier. Jeg brukte hasj innimellom selv i min grønne ungdom. Syntes det var kult, spennende og morsomt. Så var den perioden over, og ferdig med det. Hasj behøver ikke være skummelt, men kommer nok an på psyken til brukeren... Jeg hadde ikke kastet ut, men brydd meg og vært tilstede.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2012 #3 Skrevet 17. juli 2012 Det kommer veldig an på hvordan han bruker det, som du sier. Jeg brukte hasj innimellom selv i min grønne ungdom. Syntes det var kult, spennende og morsomt. Så var den perioden over, og ferdig med det. Hasj behøver ikke være skummelt, men kommer nok an på psyken til brukeren... Jeg hadde ikke kastet ut, men brydd meg og vært tilstede. Takk for godt svar! Jeg glemte å si at han er 20 år, så det er ikke sånn at vi slår hånden av en ung tenåring. Men uansett er han vår sønn som lever under samme tak som resten av familien, og selvsagt skal følge våre husregler (som vi alle må). Det du sier vedr å bry oss og være til stede har vi prøvd siden vi fant det ut første gang, men likevel lyger han og bruker igjen. Hvor mange sjanser skal han få? hi
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2012 #4 Skrevet 17. juli 2012 Hasj er så absolutt farlig. Broren min endte opp på psykiatrisk etter å ha knivstukket en politimann etter psykoser. Diagnosen er narkotika utløst psykoser. Han var helt normal, ingen familiehistorie med schizofreni. Sønnen din behøver hjelp, ikke å bli kastet ut. Ikke bagatelliser hasjbruk.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2012 #5 Skrevet 17. juli 2012 Jeg skjønner det at dere må ta hensyn til yngre barn, og det er ikke lett å vite hva man skal gjøre i den situasjonen. Min mor kastet ut min bror av hensyn til yngre barn (meg) da min bror begynte med dop. Hun følte at det var det riktige å gjøre. Men min bror taklet ikke å ikke ha noen rundt seg til å sette grenser. Han døde av overdose alene på hybelen sin 19 år gammel Vi visste ikke at han tok sterkere stoffer engang, det har nok gått veldig raskt..
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2012 #7 Skrevet 17. juli 2012 Jeg ville heller truet med å melde han til politiet hver eneste gang dere merker noe. Og gjort det hver gang også. Det er ikke vanskelig å merke bruk og rus. Jeg vil tro det vil holde ham mer på "matta", enn hva en "utkastelse" vil gjøre. Dere klarer fint å skjerme mindre barn likevel.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2012 #8 Skrevet 17. juli 2012 #7 her igjen. Les denne linken, og vis den også til gutten det gjelder. http://www.fmr.no/ca...5096-78063.html
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2012 #9 Skrevet 17. juli 2012 Jeg ble selv kastet ut hjemmefra da jeg røyka hasj som 17åring. Det e.endte ikke bra. Jeg tror han trenger ett hjem å forholde seg til, ellers vil han føle seg sviktet og misbruket vil eskalere.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2012 #10 Skrevet 17. juli 2012 Man har ikke bare røyka LITT hasj om det merkes. Du beskriver noe som ikke henger logisk sammen. Han har bare røyka noen ganger, en dere merker det på hele ungdommen? NOT Dere merker på han på han at han røyka for noen dager siden? Men han har det bra når han ikke røyker? Du beskriver noen som er så medtatt av hasjrusen, men som ikke ar abstinenser? Skulle fungert bedr med rus, enn uten om man er så hekta? Hasj rusen er kortvarig, det må svært langvarig rus til før det merkes utenfor rusa periode.
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2012 #11 Skrevet 17. juli 2012 Hadde klikket! (jada, sikkert ikke riktige måten å håndtert det på) Kjenner ikke mindre enn 3 stykker som "bare" røykte litt hasj, og som i dag ikke klarer å fungere i samfunnet. Skummelt. Kaster du han ut kan det vel hende de sklir mer ut. Prøv å snakk litt vett i han. Moren til den ene kompisen min truet med politiet. Hun viste han hadde hasj liggende, og var villig til å la de sjekke hele huset. Tøff kjærlighet heter det vist....
Anonym bruker Skrevet 18. juli 2012 #12 Skrevet 18. juli 2012 Man har ikke bare røyka LITT hasj om det merkes. Du beskriver noe som ikke henger logisk sammen. Han har bare røyka noen ganger, en dere merker det på hele ungdommen? NOT Dere merker på han på han at han røyka for noen dager siden? Men han har det bra når han ikke røyker? Du beskriver noen som er så medtatt av hasjrusen, men som ikke ar abstinenser? Skulle fungert bedr med rus, enn uten om man er så hekta? Hasj rusen er kortvarig, det må svært langvarig rus til før det merkes utenfor rusa periode. Jeg vet ikke om jeg skjønner helt hva du mener, men jeg har aldri ment at han er dypt inni misbruket. Når jeg sier at vi merker på gutten at han har brukt hasj, er det på helheten, om jeg kan si det sånn. Han prøver å unngå oss, er rastløs og lite hjemme. Litt kort i lunta og ikke den blide gutten han pleier å være. Han har innrømmet å ha brukt det "noen ganger", og da regner jeg med at det er "en del ganger". Det som skremmer mest, er at han forsvarer bruken med at det ikke er farlig og at det burde bli lovlig på lik linje med alkohol. Jeg har ikke satt meg godt nok inn i virkninger av hasj, men så lenge det er forbudt ved norsk lov, så er det absolutt nulltoleranse for det her i huset. Han har nå fått èn sjanse til, og det innebærer at vi kan kreve test når vi vil. Nekter han, blir det tatt for innrømmelse og da må han ut av huset. Han skremmer yngre søsken som får med seg litt av det som foregår, og jeg nekter å la barna mine være utrygge i eget hjem! Takk til alle som har svart, kom gjerne med flere erfaringer og meninger HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå