Mannetrøbbel, hva hadde dere gjort? (litt langt)

[Anonym bruker]

Etter å ha vært singel i langlang tid, har jeg endelig innsett at mannen jeg har kjent i fem år er han jeg vil ha. Lørdag kveld bestemte jeg meg for å ta et oppgjør med meg selv og han, og fortalte rett ut at jeg vil at han skal være min. Overraskende nok var han enig (og ingen av oss var fulle!), og han ba meg om å gi han en sjanse. Så vi avtalte at han skulle komme på besøk søndag kveld, så vi kunne prate litt om ting og se hva som skjedde.

 

Søndag kom og han ringte for å avlyse. Han måtte jobbe sent. Han driver sitt eget firma, så det er nå greit nok. Vi avtalte å ta det mandag kveld i stedet. Mandag kom, og søndagen gjentok seg - han måtte jobbe sent igjen.

 

Jeg fortalte han at jeg synes det er litt vanskelig å gi han en sjanse når han ikke setter av tid til meg. Jeg mener at er man interessert i en person, så gjør man ganske mye for å få det til å funke. Eller? Jeg spurte så pent om han kunne ringe meg når han fikk tid, men jeg hørte aldri noe fra han. Så prøvde jeg å ringe han nå nettopp, men fikk ikke noe svar.

 

Så nå sitter jeg her da. Skjønner ingen ting. Tonen mellom oss var god i går, selv om jeg "klaget" litt. Altså det ble ingen krangel eller noe sånt. Jeg bare skjønner ikke. Har han fått kalde føtter, ombestemt seg? Har jeg mast på han så han ble skremt?

 

Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? Jeg tenker å vente litt, og se om han tar kontakt. Eller..?

[Anonym bruker]

Kanskje han rett og slett har for mye på jobben nå. Når man driver eget firma, så kan man støte på perioder hvor det blir FOR mye å gjøre, alt man har tid til da, er jobb, mat og soving.

Har du spurt om det er mye å gjøre på jobben eller noe?

Og at han ikke svarer deg nå, det sier seg vel selv, det er midt i arb.tiden.

Pass på å ikke bli for masete med han, for da garanterer du deg at han får kalde føtter, hva med å bare la det vente på seg, tar det en uke før han ringer, gi han en sjanse til å gi grunn for det, om han ikke gjør det, eller kommer med en tåplig unskyldning, så er det nok bedre å la han gå.

 

Han kan jo virke noe "gift med jobben", så da er jo det noe å tenke over også.

[Anonym bruker]

Huff, dette er vanskelig. Han er så flott. En virkelig kjernekar! Men som du sier, han er litt sånn "gift med jobben", og det er definitivt noe jeg har tenkt litt på i dag. Skal jeg være i et forhold med en mann som jobber døgnet rundt, eller skal jeg prøve å finne lykken hos noen andre? Problemet er jo da at det er HAN jeg vil ha!

 

Jeg venter og ser hva som skjer. Kanskje han ringer senere i uka.

 

HI.

[Anonym bruker]

Huff, dette er vanskelig. Han er så flott. En virkelig kjernekar! Men som du sier, han er litt sånn "gift med jobben", og det er definitivt noe jeg har tenkt litt på i dag. Skal jeg være i et forhold med en mann som jobber døgnet rundt, eller skal jeg prøve å finne lykken hos noen andre? Problemet er jo da at det er HAN jeg vil ha! Jeg venter og ser hva som skjer. Kanskje han ringer senere i uka. HI.

 

Hvis det er han du VIL ha så må du ta det han har med seg i kofferten..dvs at han driver egen firma og jobber veldig mye. Hvis du synes det er vanskelig nå så vil det ikke bli lettere med tiden. Han har mye ansvar i det han gjør og kan ikke slippe det han har i hendene fordi du synes "om atte, fordi atte"...

Blir dere sammen vil han jobbe mye

Blir du gravid vil han jobbe mye

I småbarnstiden vil han jobbe mye..

Sjansen for det er stor.

Han kan ikke endre den han er og hva han gjør..

[Anonym bruker]

Hvis det er han du VIL ha så må du ta det han har med seg i kofferten..dvs at han driver egen firma og jobber veldig mye. Hvis du synes det er vanskelig nå så vil det ikke bli lettere med tiden. Han har mye ansvar i det han gjør og kan ikke slippe det han har i hendene fordi du synes "om atte, fordi atte"... Blir dere sammen vil han jobbe mye Blir du gravid vil han jobbe mye I småbarnstiden vil han jobbe mye.. Sjansen for det er stor. Han kan ikke endre den han er og hva han gjør..

 

Det er jo nettopp derfor jeg er usikker nå... Hva hadde du gjort?

 

HI.

[Netti***]

For meg høres det ut som kalde føtter, eller betenkningstid.

 

Alle har tid til en telefonsamtale i løpet av et døgn. Ingen av oss jobber for NASA eller er på rømmen i Syria.

 

Hadde vært skuffa om jeg var deg, men du må nok ta tiden til hjelp. Du har gitt han beskjed og snakket med han og tatt kontakt. Nå er det hans tur.

Om du ikke hører noe på et par dager ville jeg tatt frem kjærlighetssorgen og jobbetmeg gjennom den. Da blir det ikke noe.

[Anonym bruker]

JEG hadde ikke valgt han.

For jeg vet med meg selv at å være med en mann som jobber mye vil være noe som hadde plaget meg veldig.

Jeg liker ikke utidige arbeidstider, vanskelig å få tak i, bli overlatt til meg selv (vært igjennom det før).

 

Min mor er og gift med en mann som driver eget firma, jobbet utrolig mye. Lite tid til familien og ikke mye rom for ferier, annet enn "raske" ferier som ikke er planlagt eller lagt til rette, men stressfylte og uorganiserte (dvs, plutselig en dag kan han gi beskjed om at han kan ta noen dager fri, uten muligheter for å se etter hvor de skal dra eller bo). Også hender det seg at planlagte ferier kan bli avlyst og satt til side fremfor jobben.

Min mor var mye alene med barna da de var små og alt lå på henne.

 

Har og ei venninne som er samboer med en som er "gift" med jobben.. han jobber på hjemmekontor og på jobben sin om dagen men han har en "policy" at fra ungene er hjemme fra skolen og til dems legge tid så er det ikke noe jobbing i hjemmekontoret, men når barna har lagt seg er det på`n igjen. Han er flink til å ordne ferier og kos med samboer og barn, men han har ofte med seg jobben på ferie..

 

Men alt er opp til deg.. og ikke alle situasjoner er så ille som jeg har beskrevet her..Hos veldig mange fungerer det bra, men jeg tror det er hos de som er klar over og aksepterer at jobben mer eller mindre kommer først og at de står alene om det meste i hjemmet.

 

Siden du allerede er i tvil så virker det for meg at dette kan bli et samliv som vil bli vanskelig for deg.

[AnonymeAnine]

Kanskje han rett og slett har for mye på jobben nå. Når man driver eget firma, så kan man støte på perioder hvor det blir FOR mye å gjøre, alt man har tid til da, er jobb, mat og soving. Har du spurt om det er mye å gjøre på jobben eller noe? Og at han ikke svarer deg nå, det sier seg vel selv, det er midt i arb.tiden. Pass på å ikke bli for masete med han, for da garanterer du deg at han får kalde føtter, hva med å bare la det vente på seg, tar det en uke før han ringer, gi han en sjanse til å gi grunn for det, om han ikke gjør det, eller kommer med en tåplig unskyldning, så er det nok bedre å la han gå. Han kan jo virke noe "gift med jobben", så da er jo det noe å tenke over også.

 

Hvorfor skal man passe på å "ikke mase for mye" og lage masse unnskyldninger for mannen? Kjære HI, han her høres snål ut. Jeg snakker av erfaring, når de er så vanskelig å få tak i osv så er de ikke nok interessert. Sånn har det vært hver gang jeg har truffet "en sånn", hvertfall. Er han nok interessert hadde han ikke latt deg vente sånn. Uansett, jeg er såpass lei av sånne menn at jeg ville ikke ventet, men heller funnet en som ville vartet meg opp litt og gi meg oppmerksomhet - ikke la meg tigge om det. Håper du finner ut av det!

[Anonym bruker]

Mannen min driver eget firma, og ser i perioder omtrent ikke sine egne barn. Nå føder jeg når som helst, og vet at han er tilbake på jobb dagen etter fødsel. (ekstremt mye å gjøre for tida, jeg er alene med ungene hele ferien...)

 

Men, vi har en god dialog, han bruker all ledig tid på familien, vi utnytter rolige perioder til fulle+++

Vi er fornøyde med tilværelsen begge to. Vi har et godt og solid forhold. Ikke noe problem å være sammen med en arbeidsnarkoman, så lenge han prioriterer riktig:-)

 

Hvis han er den rette så finner dere en hverdag som fungerer, men gi ham litt tid og pusterom når han jobber døgnet rundt!

[Anonym bruker]

Kanskje han rett og slett har for mye på jobben nå. Når man driver eget firma, så kan man støte på perioder hvor det blir FOR mye å gjøre, alt man har tid til da, er jobb, mat og soving. Har du spurt om det er mye å gjøre på jobben eller noe? Og at han ikke svarer deg nå, det sier seg vel selv, det er midt i arb.tiden. Pass på å ikke bli for masete med han, for da garanterer du deg at han får kalde føtter, hva med å bare la det vente på seg, tar det en uke før han ringer, gi han en sjanse til å gi grunn for det, om han ikke gjør det, eller kommer med en tåplig unskyldning, så er det nok bedre å la han gå. Han kan jo virke noe "gift med jobben", så da er jo det noe å tenke over også.

Hvorfor skal man passe på å "ikke mase for mye" og lage masse unnskyldninger for mannen? Kjære HI, han her høres snål ut. Jeg snakker av erfaring, når de er så vanskelig å få tak i osv så er de ikke nok interessert. Sånn har det vært hver gang jeg har truffet "en sånn", hvertfall. Er han nok interessert hadde han ikke latt deg vente sånn. Uansett, jeg er såpass lei av sånne menn at jeg ville ikke ventet, men heller funnet en som ville vartet meg opp litt og gi meg oppmerksomhet - ikke la meg tigge om det. Håper du finner ut av det!

 

Hvis en vil ha oppvartning og bli dollet med får en ikke velge en som liker å jobbe han har ikke tid..

Da bør en også ikke velge en som ikke jobber, for han vil ikke ha råd til å dolle og varte deg opp..

Mellomting er bra.

 

Men kanskje han ikke svarer fordi HI virker litt..."hei..se på meg..jeg BøR jo komme før den jobben du har hatt lenge før du traff meg"...

[Anonym bruker]

Anonym nr. 10, virker jeg sånn? Det var nå virkelig ikke meningen. Jeg har jo forståelse for at det skjer mye på jobb og sånt, men da bør man jo heller si fra om det, og så være litt forsiktig med å lage avtaler. Så den andre slipper å bli skuffet. Hadde jeg visst at han hadde så mye å gjøre på jobb, og han sa fra om det fra begynnelsen av, hadde jeg ikke hatt noe problem med å vente til helgen, f.eks. Det er bare denne skuffelsen, og den følelsen når man selv legger alt til side og venter på noen, og så sender denne noen plutselig en sms hvor han avlyser... Det føles ikke spesielt godt!

 

Takk for all respons da, dere! Jeg er ikke spesielt kravstor av meg, og jeg kunne sikkert fungert i et forhold med denne mannen (som sagt, jeg vil virkelig ha han), men da er jeg nødt til å vite hvor landet ligger fra børjan av. Jeg gir han noen dager til å tenke på det i fred, og så får vi se hvor det bærer. Kanskje sender jeg han en liten sms til helga...?

 

HI.

[Anonym bruker]

Anonym nr. 10, virker jeg sånn? Det var nå virkelig ikke meningen. Jeg har jo forståelse for at det skjer mye på jobb og sånt, men da bør man jo heller si fra om det, og så være litt forsiktig med å lage avtaler. Så den andre slipper å bli skuffet. Hadde jeg visst at han hadde så mye å gjøre på jobb, og han sa fra om det fra begynnelsen av, hadde jeg ikke hatt noe problem med å vente til helgen, f.eks. Det er bare denne skuffelsen, og den følelsen når man selv legger alt til side og venter på noen, og så sender denne noen plutselig en sms hvor han avlyser... Det føles ikke spesielt godt! Takk for all respons da, dere! Jeg er ikke spesielt kravstor av meg, og jeg kunne sikkert fungert i et forhold med denne mannen (som sagt, jeg vil virkelig ha han), men da er jeg nødt til å vite hvor landet ligger fra børjan av. Jeg gir han noen dager til å tenke på det i fred, og så får vi se hvor det bærer. Kanskje sender jeg han en liten sms til helga...? HI.

 

Jeg hadde ikke satset på han, jeg forventer ikke å alltid komme først hos min partner, jeg forventer ikke at alt annet skal settes til side for meg, jeg skjønner at en og annen gang kan en avtale gå i dass da et eller annet kommer opp.

 

Men jeg forventer at en person ikke lager avtaler med meg om han vet at det er en stor sjanse for at det ikke går. Da kunne han si jeg skal prøve men pga det og det så er det ikke sikkert jeg får det til.

Jeg forventer at om jeg har en avtale og ting kommer i veien så tar han seg tid til å ringe og si fra og gi en grei forklaring på hvorfor. Ikke bare sende en sms med at han avlyser. En kort forklaring og beklagelse på telefonen tar ikke stort større tid en å sende en sms, og er mer respektfullt.

 

Så en mann som gjør dette mer en en gang etter hverandre har ikke tydeligvis ikke samme syn på ting som meg og jeg ville nok heller ha valgt å fortsette som hans venn og heller se etter en annen kjæreste.

Om man var ment to be så ville kortene falle bedre sammen ved et senere tidspunkt

[Anonym bruker]

Jeg var så dum å få barn med en som var gift med jobben. Han lovte "gull og rønne skoger"da det viste seg at vi ventet barn, men ingenting forandret seg etter at barnet kom til verden, så etter to år med irritasjon, så fikk jeg nok og kastet han på dør (han jobber også for seg selv) . Samvær med barnet er en vits, et par timer i året maks.

 

Ville aldri funnet meg en arbeidsnarkoman igjen og særlig ikke en med eget firma.

 

Men er du av typen som kan leve mer eller mindre alene i et forhold, så sats i vei:-)

[Anonym bruker]

Anonym nr. 10, virker jeg sånn? Det var nå virkelig ikke meningen. Jeg har jo forståelse for at det skjer mye på jobb og sånt, men da bør man jo heller si fra om det, og så være litt forsiktig med å lage avtaler. Så den andre slipper å bli skuffet. Hadde jeg visst at han hadde så mye å gjøre på jobb, og han sa fra om det fra begynnelsen av, hadde jeg ikke hatt noe problem med å vente til helgen, f.eks. Det er bare denne skuffelsen, og den følelsen når man selv legger alt til side og venter på noen, og så sender denne noen plutselig en sms hvor han avlyser... Det føles ikke spesielt godt! Takk for all respons da, dere! Jeg er ikke spesielt kravstor av meg, og jeg kunne sikkert fungert i et forhold med denne mannen (som sagt, jeg vil virkelig ha han), men da er jeg nødt til å vite hvor landet ligger fra børjan av. Jeg gir han noen dager til å tenke på det i fred, og så får vi se hvor det bærer. Kanskje sender jeg han en liten sms til helga...? HI.

 

#10 her..

Virket litt sånn på meg når du begynner å sende mange mld fordi du ikke hører fra han når avtale blir avlyst.

 

Nå skulle han ikke ha gjort en avtale når det tydeligvis er vanskelig for han å holde en pga jobben. MEN han kan og ha fått litt kalde føtter ang dere to hvis du virker pågående i begynnelsen.

 

Men jeg hadde ikke satset på han om jeg var deg.

I begynnelsen på et forhold pleier mannfolka å stase seg litt til og gjøre inntrykk på dama..han gjør ikke en innsats engang.

Og jeg hadde og luktet lunta om han skipper 2 avtaler rett etter en så alvorlig samtale som det dere to hadde.

Kanskje han ikke ville innrømme for deg ansikt til ansikt at han ikke følte på samme måte? Og bare fulgte samtalen dit det gikk??

[Anonym bruker]

Til nr 10 igjen

 

Takk for svar igjen. Jeg føler selv at jeg ikke har vært så fryktelig masete - jeg sendte én sms i går, og prøvde å ringe én gang tidligere i dag. Men har enda ikke hørt noe fra han, så da får jeg vel bare ta hintet og komme meg videre.

 

Jeg blir bare så utrolig skuffet! Han var jo så pågående selv, tok initiativ og foreslo selv å komme bort med noe god mat, så vi kunne kose oss sammen. Og så plutselig døde bare alt? Jeg skjønner ikkeno' jeg

 

HI.

 

Takk for svar, dere andre, også!

[Gjest Filifjonka]

Jeg skjønner at du ikke skjønner noe - det hadde ikke jeg gjort heller.

 

Nå er det ofte sånn her i verden at menn skriver nøyaktig det de mener i en sms, så når han skriver at han må avlyse avtalen for å jobbe - så er det sannsynligvis nøyaktig det som er sannheten. Ikke overtolk og legg inn masse følelser i dette.

 

Likevel er dette et signal du kan tenke gjennom. Han prioriterer jobben foran deg. Dette vil aldri forandre seg. Folk som starter eget firma har en spesiell egenskap. De jobber mye, de har en "drive" i seg, de er gift med jobben - og de vil ha det sånn. Nå generaliserer jeg voldsomt her. Selvsagt kan selvstendig næringsdrivende også prioritere familie, venner og kjæreste - men det er en grunn til at de driver for seg selv, og står på nærmest døgnet rundt.

 

Du må selv velge om du vil satse på ham. Gjør du det, vil han aldri forandre seg. Du vil stadig oppleve at kriser på jobben går foran deg.

[Anonym bruker]

Så da, jenter...

 

Jeg møtte han i går kveld, en stund etter at jeg var innpå her (skal tro jeg var overrasket når jeg plutselig fikk en sms fra han!). Vi hadde en fin samtale, og bestemte oss faktisk for å satse, og se hvor det bærer. Jeg tenker at det skader jo ikke å prøve. Han sier at i perioder er det fryktelig mye jobbing, men som regel er det relativt stille og han kan ha en normal arbeidsdag. Jeg traff bare midt i den verste perioden, he he.

 

Så får vi se da. Jeg kjenner at det er ok at han jobber mye i perioder, så lenge jeg er klar over det og kan innrette meg etter det selv. Vi får se hvordan det går etter litt tid sammen...

 

Takk for alle svar!

 

HI.

[soleia]

Lykke til!!