Folk er folk? Eller?

[Musemorbr /]

Hun het Irina.

 

Hun satt så fortauet, i en stille gate, en tidlig lørdags morgen, da jeg tilfeldigvis valgte å gå den veien. Jeg skulle i konfirmasjon i Oslo, og vandret bare en liten tur i gatene rundt hotellet da jeg så henne.

 

Hun satt stille, og litt sammenkrøket, med ryggen støttet mot et gjerde. Ingen tiggerkopp, ingen ting med seg. Hun hadde de tristeste øyne jeg har sett.

 

Hei, sa jeg. Og presenterte meg. Forstår du norsk? English? Hun nikket, og kunne litt engelsk. Jeg spurte hvor hun kom fra, og satte meg ned hos henne. Hun kom fra Romania, og hadde ikke vært i Norge lenge. Vi snakket om at det var dårlig stellt med henne og klær. At det kunne komme til å bli kaldt om natten og om hun hadde noe sted å sove. Snakket om hvor hun kunne gå og hvilke hjelpetiltak som finnes. Hun spurte meg ikke om noe.

Jeg gikk selv i gammel jakke og nedslitte sko, fattig som jeg var på denne tiden, og hadde fått turen betalt av mine besteforeldre. Jeg hadde ikke mange kronene å bruke i Oslo, bare to hundre kroner, men jeg trengte ikke penger heller. Det var ikke derfor jeg var der.

Jeg skulle kjøpe en flaske vann til å ha på hotellrommet, og hadde ikke så mye tid, så jeg måtte ta farvel med Irina.

 

Da jeg var på butikken tenkte jeg på henne. Hun var mager. Hun manglet tenner. Magen hennes hadde rumlet høyt. Var hun narkoman? Var hun prostituert? Var noen slemme med henne? Bakmenn? Har hun barn?

 

Da jeg igjen gikk forbi satt hun der fremdeles. Jeg hadde tidligere forklart henne at jeg hadde dårlig tid, men jeg gikk bort og tok henne i hånda. Jeg gav henne hundre kroner, og hun ble tydelig overrasket. Hun fikk tårer i øynene. Hun klemte og ristet på hendene mine, og klarte ikke finne ord. Men øynene og det tannløse smilet sa alt.

 

En halv time senere gikk jeg i området sammen med min mor. Da hører vi noen rope navnet mitt flere ganger. Jeg snur meg og ser Irina vinke fra trappa til matbutikken. Hun har en pose med et brød, en juice, og står og vinker med brødet i hånda. Hun smiler tannløst, og er tydelig lykkeligere enn på lenge. Jeg vinker igjen, og roper hei Irina. Hun er kanskje glad for å ha fått penger, men jeg vet at hun også fikk noe hun skjeldent får. Hun ble sett.

 

 

 

Jeg bor langt nord i landet hvor vi ikke har tiggere. På 17.mai var det plutselig en flokk romfolk her likevel, til alles store overraskelse. De løp rundt i folkemengden med kopper, og var veldig ufine og brautende i oppførsel. Presset seg på ved salgsboder og gassballonger, og tagg med alle midler, til og med mot barna. De hadde småbarn med selv, og barna fikk penger fra mange. Det falt meg ikke inn å gi dem en krone. Om de også stjal, vet jeg ikke, men jeg og mange andre passet nok mye bedre på lommer og vesker enn noen gang før. Dagen etter ble de rett da de tok flyet tilbake til Oslo, etter å ha spist middag på flyplassens restaurant.

 

Folk er folk?

[TøffiTrynet☠]

Takk for at du tok deg tida til å skrive dette. Jeg fikk noe å tenke på.

[Musemorbr /]

Takk for at du tok deg tid til å lese det. Når man skriver langt er jo faren stor for at folk ikke gidder lese. Tenkte egentlig å skrive det på bloggen, men så følte jeg at det kanskje trengtes her inne, etter de siste dagers debatter.

[jente___]

Takk for at du delte dette. En tankevekker!

[Netti***]

Takk for fint innlegg.

Å bli sett er det aller viktigste.

Vi har dette problemet innad i landet også. Jobbet på matbutikk for veldig mange år siden. En hel del gamle kom innom på morgenen. Kjøpte først kaffe for seinere å handle winerbrød for så 3 gang å handle middag. Tok med tiden til å prate med disse. Og du merket at de strålte opp når man bare hilste og spurte hvordan besøket av barnebarn hadde vært ( om de f. Eks hadde fortalt noen dager tidligere at de fikk besøk).

 

Etter at jeg slutta møter jeg forsatt noen av de og får ofte høre jeg er savnet. Jeg håper aldri jeg havner i den situasjon men er godt å vite at de satte så pris på å bli sett.

[Musemorbr /]

Enkelte mennesker, som Irina, bærer jeg med meg i tankene resten av livet. Noen av dem gjør kanskje det med meg også. Det å bli sett er for de fleste noe som betyr mye mer enn penger og materielle ting. Godt å lese at noen andre også tar seg til til litt medmenneskelighet utover det absolutt nødvendige. Det er sannelig sikkert at det er mange eldre som har glede av å møte på en vennlig sjel.

[Anonym bruker]

[Musemorbr /]

Jeg dytter denne jeg, siden det igjen diskuteres romfolk i en ny tråd, og siden det er en del andre folk her på kveldstid.

[midgard]

[Anonym bruker]

Det var en fin historie, men jeg skjønte ikke helt hvor du ville med slutten?

[Musemorbr /]

Om du ikke forsto hvor jeg ville, må du sette teksten i sammenheng med overskriften. Jeg får "gi deg det med teskje" da. Ikke vondt ment. Felles for alle debatter jeg har sett om romfolket, er det at folk har et veldig sort-hvitt bilde av dem. Enten mener de at alle rumenere og romfolk er tyvepakk og søppel som må jages vekk, eller stakkarer vi må beskytte og ivareta for enhver pris. Ingen tenker seg at det finnes grå nyanser også, eller at det i en folkegruppe kan finnes alle slags mennesker. Jeg forsøker å få folk ut av den mediaskapte boksen, og i bedre kontakt med sine egne meninger og tanker. Jeg prøver å dele mine opplevelser som omhandler to sider av samme folkeslag. Når det er sagt så er det greit å huske, uansett hvilket land noen kommer fra, at det med at "folk er folk" er noe som kun gjelder dersom de også oppfører seg som folk. Det er forskjell på romfolk også, akkurat som det er på nordmenn, på religiøse, på barnehagepersonell, eller på navansatte. Man bør forsøke å se menneskene, ikke gruppene.

[Anonym bruker]

Om du ikke forsto hvor jeg ville, må du sette teksten i sammenheng med overskriften. Jeg får "gi deg det med teskje" da. Ikke vondt ment. Felles for alle debatter jeg har sett om romfolket, er det at folk har et veldig sort-hvitt bilde av dem. Enten mener de at alle rumenere og romfolk er tyvepakk og søppel som må jages vekk, eller stakkarer vi må beskytte og ivareta for enhver pris. Ingen tenker seg at det finnes grå nyanser også, eller at det i en folkegruppe kan finnes alle slags mennesker. Jeg forsøker å få folk ut av den mediaskapte boksen, og i bedre kontakt med sine egne meninger og tanker. Jeg prøver å dele mine opplevelser som omhandler to sider av samme folkeslag. Når det er sagt så er det greit å huske, uansett hvilket land noen kommer fra, at det med at "folk er folk" er noe som kun gjelder dersom de også oppfører seg som folk. Det er forskjell på romfolk også, akkurat som det er på nordmenn, på religiøse, på barnehagepersonell, eller på navansatte. Man bør forsøke å se menneskene, ikke gruppene.

 

Takk! Nå ble jo innlegget ditt enda bedre!

 

Jeg har ikke vanligvis så tungt for det altså, men satt her litt forvirret og klarte ikke helt å finne ut hvilken "side" du var på. Men nå skjønner jeg jo hvorfor...

[Musemorbr /]

Hehe Helt ok det. Det er mange her inne som er trøtte og sløve av graviditet eller små barn, har ammetåke, eller annet. Det er helt greit å ikke umiddelbart ta alt som skrives her inne. Ingen tenker at du er dum av den grunn.

[Jojo x3]

Takk skal du ha! Jeg har lest noen av debattene her inne, men ikke engasjert meg nok til å svare. Du klarte det! Vi må se menneskene, ikke skjære alle under en kam.

[Musemorbr /]

Takk for at du svarte, og for engasjementet. Det viktigste er jo at man gjør seg opp sine egne meninger og ikke bare er en svamp som suger til seg det man ser, og på sett og vis har fått beskjed om å mene via media og lignende.

[Anonym bruker]

Akkurat dette prøver jeg å få samboeren min til å skjønne!! Kansje jeg skal skrive det ned og henge på doveggen! Da leser han det vel? Utrolig viktig at folk skjønner dette!

 

Å si at alle romfolk er sånn fordi noen er det er det samme som å si at alle nordmenn er kjeltringer og kriminelle fordi noen er det..

[Musemorbr /]

Ja jeg burde kanskje ha lagt det på et mannenettsted også, for her inne er det bare vi damer som ser det, og jeg er klar over at veldig mange menn også trenger å få et mer nyansert blikk på dette.

[Anonym bruker]

Haha har prøvd å forklare det til mannen min og, men da sier han noe sånt som at det er kanskje en promille av dem som utgjør "unntaket" (dvs. oppfører seg som folk), og det er så lite at det ikke teller, så da er det greit å generalisere. Og dessuten så er det de som oppfører seg dårlig som ødelegger for resten, og da burde de som er "ordentlige" ta et oppgjør med sine egne. Og gjør de ikke det, så er de like ille selv i følge han.

 

Huff, prøver å unngå sånne diskusjoner med han, for jeg blir så sint.

[Anonym bruker]

Takk for fint innlegg. Jeg har litt samme "problemet" som deg - sliter med å skulle dømme alle under ett. Her hvor jeg bor er ikke tiggerne så pågående. De sitter mest for seg selv uten å møte blikket ditt ( i alle fall noen av de). Det virker som om tilstanden i Oslo er en helt annen.

Merker at jeg blir litt skremt over måten enkelte folk uttaler seg på om denne saken. Har lest en del om jødehatet under krigen i Norge, og jeg må si jeg kjenner igjen noen av tendensene. Er jo enig i at vi har fått et problem med tiggere, men jeg håper vi kan løse dette på en slik måte at vi orker å se oss selv i speilet etterpå. Og at reaksjonene og væremåten vår tåler et granskende blikk av historiebøkene om 50 år..

[Musemorbr /]

Jeg vet ikke om det blir helt riktig å sammenligne det med jødeforfølgelsen. Skal man likevel først sammenligne noe, kan man si at det absolutt er på sin plass å huske hva som før i historien har skjedd når det blir sosialt akseptert å mislike grupper eller folkeslag. Det går ikke godt når man glemmer å tenke selv, men bare adopterer de meninger man får beskjed om at det er riktig å ha.