Da jeg var barn...

[Anonym bruker]

....... Hold min mor på å bli GAL av meg!

Jeg var en "villmink" og ei klatremus av rang. Jeg hadde stadig noe på gang og var enormt nysgjerrig.

 

En skrekk historie som endte godt :

 

Jeg var 3 år, lita og lett i kroppen. "Lysluggen" ble jeg bare kalt.

Mamma holdt på å koke fårikål og var høyst opptatt med dette mens jeg lekte meg med kjøkkenredskaper. Mamma hadde hele formiddagen drevet å vasket soverommet til storebroren min, alt av dyner og puter hang på lufting.

Mens mamma kokte middag på kjøkkenet hadde jeg funnet ut at jeg skulle ta med en runde på brors rom.

Jeg spankulerte litt rundt før jeg klatret opp på ovnen som hang på veggen under vinduet, for jeg skulle bare se hvor langt dyna hang nedoverveggen ( tror vi.) Så jeg åpner vinduet og lener meg gooooodt fram for å se. (Vi bodde i en stor enebolig, og bror`s rom var i 2 etg.) Så skjer det som ikke skulle skje; jeg mister festet på ovnen og bekker ut av vinduet! På tur rett i grusen. Men så skjer det magiske : Jeg blir hektet fast i bukselinningen på en spiker som stod i veggen. Og der hang jeg. 3 år, litt forskremt men blid og fornøyd. Jeg hadde kanskje vært borte fra kjøkkenet i 2 minutter.

Mamma kom løpende inn på rommet etter å ha kikket etter meg på stua , badet og mitt eget rom før hun ante uro.

Hun kommer byksende inn på rommet og ser at vinduet står fullt åpent.

Og hun ser ned, å ser "lysluggen" henger på spikeren midt på veggen... Så skjer det som måtte skje, foran øynene hennes.. Spikeren ryker og jeg faller videre ned.. Rett i snøskavvelen og der blir jeg sittende(!) Like blid og utrolig nok ikke en skramme!!

 

Det er helt sinnsykt at det endte godt!

 

Mamma sier hun fremdeles blir skjelven når hun tenker på det som skjedde.. og hvordan det kunne endt.

Selv husker jeg ikke noe av dette :-)

 

- Lysluggen-