Hjelp, jeg blir gal av denne sutringen og kjeftingen.

[Anonym bruker]

Passer en unge som vi kjenner ganske godt. Vet jo at det har vært litt turbulent i livet til denne ungen siste årene, så har hatt ganske god forståelse for at ungen har vært en del sint. Nå har dette roet seg og ungen begynner å bli stor. Større enn vår minste.

 

Er litt fortvilet, for denne ungen kjefter eller sutrer for hver eneste lille setning. Aldri takk eller spørre pent. Vi har nulltoleranse for dette hjemme, hvis de kjefter eller sutrer, så svarer jeg alltid at de får spørre pent, ellers får de ikke hjelp. Ser jo at denne ungen nå er så stor at det finnes virkelig ikke sjarmerende, selv jeg synes at det er irriterende og ungen oppfører seg som en møkkaunge. Hva vil da andre mennesker tenke om denne ungen? Men hva gjør man da. Er jo ikke min unge, men bryr meg veldig om denne ungen.

[Anonym bruker]

Når han er hos deg har du full rett til å fortelle han hva som kreves av han når han er der. Eller henne.

 

Det er samme hos oss. Vi er snille, men konsekvente. Og vi har klare forventninger til at barn klarer å oppføre seg og følge enkle "regler". Det er snakk om normal folkeskikk og oppførsel.

Støynivået f.eks er vesentlig og det er fredelig og godt hjemme hos oss.

 

Barna stortrives og liker å ha faste retningslinjer å forholde seg til. De trenger det og har veldig igjen for det både nå og senere.

Nå er jeg veldig forsiktig av meg, men har vi besøk av barn som oppfører seg ufyselig eller gjør ting som ikke er lov i vårt hus sier jeg ifra. Enten foreldrene er tilstede eller ikke.

Gjør det selvsagt på en fin måte og har alltid, uten unntak opplevd at de synes det er helt greit. Jeg behøver stort sett ikke gjenta meg, for da har de liksom skjønt det.

 

Jeg er en veldig forsiktig og stille type og sier alltid ting med et smil. Men kan være bestemt.

 

Det blir helt feil for meg å bare la dem herje som de vil når de er i vårt hjem. Hva de gjør hos seg har jeg ingen rett til å legge meg opp i og det gjør jeg heller ikke. Det får være opp til foreldrene. Men hos oss skal de forholde seg til akkurat det samme som vårt barn gjør. Og hun er veldig harmonisk og ordentlig og det ligger i hennes natur at hun er ganske lik sine foreldre. :-) Heldigvis.