Melde fra til barnevernet?

[Anonym bruker]

Dette er snakk om sønnen til ei venninne av meg, da det gjør det litt vanskeligere. Men saken er at hun kjefter på ungen, hun forteller ikke barnet hva som er rett og galt feks. Hun ber heller meg ta over, siden hun blir så sur på ungen. Banner forran ungen, kaller ungen jævla drittunge når ungen står rett forran! Ungen er 3 år gammel. Mor 22 år.

 

Andre situasjoner: hun ringer meg kl 11 på kvelden for å høre om jeg kan gjøre på en bensinstasjon å kjøpe bleier. Da forklarer hun at barnet har gått med samme bleie siden kl 4 på dagen og når hun kom hjem halv 11 og skulle legge barnet var det tomt for bleier.

 

Hun pusser tennene til barnet sjeldent.

 

Hun sitter på pc (dateing sider), mens barnet gjør hva det vil.

 

Hun har ringt meg flere ganger for å høre om jeg kan kjøre hun og barnet hjem fra barnehagen, da at barnet sitter i bilen uten barnestol i 5 min. Det gjør henne ingenting.

 

Barnet har ikke faste leggetider, varierer mellom 5 på dagen og 10 på kvelden.

 

Er flere ting, men orker ikke ramse opp alt :/

[Roheryn]

Nå har jeg sikkert i følge en del her forholdsvis lav terskel for å kontakte barnevernet - men jeg tenker at her er det kanskje greit å ta en telefon, forklare saken og sørge for at de kommer på banen og gir kyndig veiledning? Barnevern skal ikke BARE bidra i saker der det er grov omsorgssvikt og barnet må ut av hjemmet - de driver også i stor grad med veiledning/opplæring av foreldre. Og ut i fra det du forteller så trenger nok denne mora et par dytt i riktig retning...

 

Men du kan kanskje føle litt på om det er greit å snakke med henne om det og la henne være med og "melde seg selv"? Barnevernet kan for eksempel henvise til BUP som igjen kan veilede foreldre.

[Påtidemedentil]

Nå har jeg sikkert i følge en del her forholdsvis lav terskel for å kontakte barnevernet - men jeg tenker at her er det kanskje greit å ta en telefon, forklare saken og sørge for at de kommer på banen og gir kyndig veiledning? Barnevern skal ikke BARE bidra i saker der det er grov omsorgssvikt og barnet må ut av hjemmet - de driver også i stor grad med veiledning/opplæring av foreldre. Og ut i fra det du forteller så trenger nok denne mora et par dytt i riktig retning...

 

Men du kan kanskje føle litt på om det er greit å snakke med henne om det og la henne være med og "melde seg selv"? Barnevernet kan for eksempel henvise til BUP som igjen kan veilede foreldre.

 

 

Takk for svar:)

Problemet er at noen før har meldt inn pga rot osv, og moren hennes har sagt at hun må være mere MOR for sønnen, men hun skjønner det ikke! Hun trur hun ikke gjør noe galt. :/

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnevernet og vil absolutt anbefale deg å melde fra!! Dette virker som en ung og umoden mor som trenger hjelp. Hun kommer ikke til å miste ungen uten at det er forsøkt å hjelpe henne masse først, hvis det er det du frykter...

Hvis du ikke melder fra er det stor sjanse for at ting blir MYE verre og at barnevernet ikke kan hjelpe like mye lenger!

[Påtidemedentil]

Jeg jobber i barnevernet og vil absolutt anbefale deg å melde fra!! Dette virker som en ung og umoden mor som trenger hjelp. Hun kommer ikke til å miste ungen uten at det er forsøkt å hjelpe henne masse først, hvis det er det du frykter...

Hvis du ikke melder fra er det stor sjanse for at ting blir MYE verre og at barnevernet ikke kan hjelpe like mye lenger!

 

Takk for svar

Ja, jeg har tenkt på det ei stund. Men syns det er vanskelig, siden det er ei venninne. Men så prøver jeg å tenke at det er BARNET jeg skal tenke på! Har pratet med moren min om det , og hun sier jeg må si ifra.

Bare redd det skal ødelegge vennskapet. Siden mye av det jeg ser, er det bare jeg som ser. Men mye ser andre også, som samboeren min syns synd i barnet.

 

 

[LillaGorilla♥♥]

Jeg ville gjort det, så hun kan få oppfølging og veiledning.

[Anonym bruker]

Husk at du har muligheten til å melde i fra anonymt da! Og hvis du ikke melder ifra så må du gå å se på at hun ødelegger barnet oppigjennom flere år, tror ikke det er så bra for vennskapet deres heller. Er hun en god venninne/mor vil hun se at du gjorde det beste for dem!!

[Anonym bruker]

Ja, som en siste utvei. Men først må du jo snakke med henne om disse tingene, forklare henne hvorfor det bekymrer deg. Hvis det viser seg at det ikke er noe du kan gjøre som hjelper, DA kan du ringe barnevernet.

[Anonym bruker]

Husk at du har muligheten til å melde i fra anonymt da!

 

Ja, har man det? Inbiller meg at hun har rett til å vite hvem meldingen kom fra hvis det blir sak av det.

[Anonym bruker]

Vær så snill, meld!!! Får helt vondt av den lille gutten! Han blir enten kalt en drittunge eller ignorert... Herregud!!! Du må hjelpe ham!

[Nelliesprelli09]

Forstår du føler at dette er en vansklig situasjon men du virker som en oppegående dame, du skjønner at det må skje noe. Og som du sier så er du en av få som opplever dette. En ting er vennskapet dere imellom, men dere har begge et valg, og er gamle nok til det. Et barn på 3 er totalt avhengig av sine omsorgspersoner og om de ikke kan tilby den tryggheten og omsorgen et lite barn trenger så skjønner du og hva som er riktig. Du måtte ikke behøve å ha en bekreftelse på det. Du som voksen må hjelpe barnet.

[Anonym bruker]

Husk at du har muligheten til å melde i fra anonymt da!

Ja, har man det? Inbiller meg at hun har rett til å vite hvem meldingen kom fra hvis det blir sak av det.

Hvis du møter opp personlig eller oppgir navn på telefonen å ber om å få være anonym, så kan du være det frem til det evt blir sak, da blir du dradd inn i det. MEN hvis du ikke møter opp personlig, ikke oppgir navn på telefon eller kun sender en skriftlig mld så vet jo ingen hvem du er og da kan de heller ikke blande deg inn ved evt sak! Det er lov å være anonym, men hvis du vil være anonym fult ut må du gjøre det "riktig" hvis du skjønner.

Fra hun som jobber i barnevernet.

[Anonym bruker]

Synes først du skylder venninna di og snakke med henne om det, om din uro og bekymring før du drar inn barnevernet! Da kan du kanskje beholde vennskapet også! Dersom hun ikke vil innse sine "feil" tar du det videre...

[Påtidemedentil]

Takk for mange gode svar jeg veit hva det riktige er og gjøre, det er bare godt å prate med andre om det. Å høre deres meninger om saken. Skal sette meg ned å prate om dette med henne imorgen håper det løser seg på best mulig måte

[2 hjertegull :)]

Slå opp i barnevernloven paragraf 3-1. Omhandler barneverntjenestens forebyggende virksomhet.. Dersom det trengs skal de inn med forebyggende tiltak for å forhindre omsorgsvikt og adferdsproblemer..

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnevernet og vil absolutt anbefale deg å melde fra!! Dette virker som en ung og umoden mor som trenger hjelp. Hun kommer ikke til å miste ungen uten at det er forsøkt å hjelpe henne masse først, hvis det er det du frykter...

Hvis du ikke melder fra er det stor sjanse for at ting blir MYE verre og at barnevernet ikke kan hjelpe like mye lenger!

 

Takk for svar

Ja, jeg har tenkt på det ei stund. Men syns det er vanskelig, siden det er ei venninne. Men så prøver jeg å tenke at det er BARNET jeg skal tenke på! Har pratet med moren min om det , og hun sier jeg må si ifra.

Bare redd det skal ødelegge vennskapet. Siden mye av det jeg ser, er det bare jeg som ser. Men mye ser andre også, som samboeren min syns synd i barnet.

 

At barnet ikke opplever en ødelagt barndom/omsorgssvikt er vel uansett viktigere enn vennskapet mellom deg og moren her. En ekte venn bryr seg og melder fra. Høres absolutt ut som denne moren er totalt umoden og at barnevernet bør følge opp.

[Anonym bruker]

Ja, som en siste utvei. Men først må du jo snakke med henne om disse tingene, forklare henne hvorfor det bekymrer deg. Hvis det viser seg at det ikke er noe du kan gjøre som hjelper, DA kan du ringe barnevernet.

 

Har vanskelig for å se for meg at det vil være nok at venninnen snakker med henne. Kanskje blir hun bare fornærmet.

 

Jeg ville gått til barnevernet. Egentlig burde en så ung mor som er så umoden få oppfølging av sine egne foreldre.