Blir så frustert over en venninne og hvordan hun behandler datteren sin.

[Anonym bruker]

Min venninne har en datter på 3,5 år som er redd for stort sett alt. Nå har venninnen min oppsøkt psykolog for datteren sin, fordi hun lurer på hvorfor. Problemet er at alle rundt henne ser grunnen, og hun klarer ikke å innse det. Det er nemlig sånn at det er venninnen min som er problemet.

 

Min venninne er livredd veldig mange ting, som f.eks veps og hunder. Så hvis det kommer en veps flyvende, så får venninnen min anfall. Hun hopper opp, vifter med armene og hyler... og drar gjerne med seg datteren sin bort samtidig. Det er jo da selvsagt at datteren lærer av mor at veps er farlig. Sånn er det også med hunder. Mor er kjempe nervøs hvis det er en hund i nærheten, og slik er datteren også.

 

Dette er bare to små eksempler på hva venninnen min er redd for, det finnes hundrevis av andre også. Datteren hennes tør f.eks heller ikke være alene på rommet sitt eller se på barne tv alene. Selv om de bor i en ganske liten leilighet.

Vi har forsøkt å fortelle henne at det kan komme av at hun behandler alt som om det er "farlig" eller "skummelt", og skjuler ingenting av dette for datteren sin. Men hun nekter å innse det! Sier også at psykologen er enig med henne.

 

Kjenner at jeg blir litt bekymret for datteren hennes, det kan jo ikke være morsomt å være redd for alt og alle. So what to do??

[Anonym bruker]

Dytter litt jeg!

[Anonym bruker]

Herregud...håper virkelig psykologen ser at mor er problemet.Så lett å påføre barn sine egne frykter..men utrolig dumt. Jenta kan jo enda opp med flere diagnoser i voksen alder..

[Oktoberbarnetmitt]

Dette hørtes ikke enkelt ut!! Om hun ikke forstår det er det ikke så mye å gjøre annet enn å fortsette å nevne det, og å stå på ditt. Men om datteren får gå til psykolog er det jo et stort håp i at han klarer å forklare at ting ikke er farlig. Og kanskje vil det også komme frem at det er moren som danner problemet...

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Er ikke stort jeg kan gjøre nei, så håper inderlig psykologen innser hva problemet er.

[Anonym bruker]

Det kan være det hjelper at du forteller henne hvordan frykten hennes reagerer, rett etter en situasjon der hun oppfører seg som i eksemplene dine. Det kan ofte være lettere å snakke om en situasjon som akkurat har skjedd.