Natalia og søsteren hennes....

[Anonym bruker]

Ikke misforstå meg, jeg unner denne lille jenta og familien hennes både sydenturen, oppkmerksomheten, omtanken og alt. Det er fint med åpenhet rundt alvorlig sykdom og storesøsteren virker som en veldig snill og god jente som vil gjøre alt for søsteren sin. Men jeg kjenner at jeg reagerer litt på at hun får lov til å legge ut så mye info og bilder om søsteren sin. Vet ikke helt hvorfor, men det føles på en måte litt feil. Vet denne 5 åringen at hun kommer til å dø?. Risikerer hun nå at noen plutselig forteller henne det fordi alle andre i hele Norge plutselig vet det?. Er det riktig at hele Norge og mere til skal vite så mye om hennes kamp mot kreften?. Ville hun ønsket dette selv hvis hun var stor nok til å forstå og bestemme?. Forstår denne jenta på 13 år at det hun legger ut på nett vil være offentlig for bestandig?. Ville dere latt barnet deres legge ut så mye info om et døende søsken?

[Anonym bruker]

Hun kommer aldri til å bli stor nok til å bestemme.

[humlesurr]

Om 13åringen forstår er en ting, men jeg tror nok foreldrene bifaller det hele.

 

Vi kan synse og mene til krampa tar oss uten å kunne sette oss inn i situasjonen. Dette har blitt deres måte å takle det hele på. Da skal jeg, som er så heldig å ha friske barn, takle å måtte se overskriftene og bildene.

 

 

[Anonym bruker]

Nei jeg forstår jo at hun aldri kommer til å bli gammel nok til det dessverre. Men det betyr ikke at det dermed er greit å legge ut hele livet hennes på internett....?

[♥Nemi♥]

Kanskje hun får lov til dette fordi dette er hennes måte å være sterkere på? Det er helt forferdelig å miste søsken, og noen ganger gjør man det man må, for å få sitt eget liv videre. Sørgeprosessen er allerede begynt.

[Anonym bruker]

Skrev et innlegg om det i går.

 

Jeg er bekymret med tanke på at hele norge fåår vite noe femåringen ikke ennå er blitt frotalt (at hun skal dø), man risikerer at hun får vite det ved ert "uhell".

 

Synes også det er trøblete at det skjer så mye rundt henne (fester, opplevelsesdager og sydenturer) i en fase hvor hun trenger at ting er rolge og trygge.

 

Og ikke minst er jeg bekymret for barnet (storesøteren altså) med tanke på om hun nå påtar seg en omsorgsgiverrolle, og ikke får være et sørgende barn og få støtte fra voksenpersoner rundt henne (at ikke alle bare tenker på henne som en sterk supersøster).