Blir så irritert at jeg kjenner det koker!!!!!!!

[Fridamor]

Noe av det som irriterer meg mest her jeg sitter, hormonell som jeg er, er disse uintelligente menneskene som har fått det for seg at alle jenter som blir mor i ung alder kommer til å gjøre det dårlig. Leste nettopp et emne som het "Hvilke "feil" gjorde dere med første baby som dere ikke skal gjøre igjen", og ser at en skriver "Jeg ville venta med å få barn til jeg var voksen. Sikkert fint å være mamma på 19, men jeg innser at ungene kanskje var mer tjent med å ha en mamma på 30."

 

Er jeg den eneste som syntes dette var en veldig rar kommentar på det emnet?? Det er veldig forskjellig fra person til person hvor moden man er! Noen ganger møter du en 19- åring som oppfører seg som hun var 30- og omvendt.

 

Det skal sies at jeg sitter her, 19 år gammel og venter mitt første barn. Men allikevel så føler jeg at vi blir dømt så mye fortere enn alle andre gravide som er i den "rette alderen". Det virker som noen står rundt deg og venter på at du skal gjøre en feil, så de kan kommentere at "Du skulle kanskje ventet litt med å få barn til du ble litt eldre og mer moden". Det er så urettferdig at vi skal bli sett ned på eller dømt med en gang vi forteller hvor gamle vi er. Selv ville jeg gjerne hatt en yngre mor, da jeg er yngst av 4, og ikke fikk oppleve min mor som min eldste søster gjorde.

[CaptainHindsight]

Like ille begge veier syns jeg, at man klager over dem som er for gamle som de som er for unge. Modenhet er forskjellig fra person til person og jeg gidder iallefall ikke bry meg om alderen så lenge de er voksne og oppegående i hodet.

Hun snakket også om at HUN var for ung, kommentaren var ikke rettet til deg!

Det er fordeler og ulemper med alle aldre, man kan ikke bli hårsår av den grunn

[snart3-4-5barnsmor.87]

Nå er jeg 24 og venter min 3 da. Og folk dømmer en uannsett, om man er 16, 19,25,30 eller 40 alle har fordommer. Det eneste man kan gjøre er å være fornøyd med seg selv, og drite i alle andre ;-) det gjør jeg, for jeg synest folk bare kan ha meningene sine. Jeg tenker mitt, men holder det for meg selv. Og man kan være flinkere ung mor, enn eldre mor. Det kommer ann på mye. Mine unger er veldig ønsket, og planlagt ( bortsett fra siste, som kom som et sjokk) men vi er voksne, og gleder oss nå.

 

Ikke ta deg nær av det, men jeg synest "voksne" burde vite og passe munnen sin. Det er de som er forbildet, og da burde dem gjøre det på en positiv måte.

 

Du blir nok en flott mamma.

Og som 19 åring hadde min mamma 2 unger ;-) alt går vist man vil!

 

Lykke til :-)

[*Minnie Mus*]

Jeg ble selv mamma som 19 åring og det gikk veldig bra det. Jeg har aldri følt at jeg har gått glipp av noe, og sønnen min har blitt en flott "ung mann" på ni år nå. Han har ikke gått glipp av noe som helst og jeg er glad jeg fikk han. Man vokser jo endel bare på det å bli mamma. Meeeeen.... Og ja det kommer et men. Jeg ser jo nå at endel av avgjørelsene jeg tok på den tida der, var feil i forhold til hvordan jeg ville gjort det nå og hvordan jeg kommer til å gjøre det nå. Og når jeg ser på "unge mødre" på tv får jeg litt noia. Jeg tror ikke alle unge mødre oppfører seg slik, langt i fra, men synes endel av disse burde ventet endel år før de ble foreldre. Dessuten er det en stor fordel å få utdannelse, jobb, førerkort og bil, komme seg inn på boligmarkedet, sikkert forhold til barnefar osv før man blir mor. Men jeg dømmer ingen unge mødre nord og ned, bare fordi de er unge. De fleste klarer seg jo helt fint. Men man skal huske på at det for mange er mer ork å ta seg feks en utdannelse som mor og dette har en tendens til å gå igjen hos barna til foreldre uten utdannelse.

[November-spire-79]

Vi hadde mer penger å rutte med når vi var 19 enn det vi har nå Vi er 33 og 34 år og venter førstemann Gubben har begynt på nytt igjen med skole og her sitter vi med hus hehe Men det spiller ingen rolle for babyen er ønsket uansett. Ser over her at man bør vente til man har bil, men vi har solgt vår for å få litt ekstra penger. Man klarer det man vil

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Ble mamma som 21-åring første gang, og denne gangen er jeg 25. Vil ikke påstå jeg angrer en dag på det å få min sønn "tidlig." For meg er det hverken feil å få tidlig eller litt sent, det som kommer an på er hvordan hodet fungerer! Og det at noen automatisk dømmer andre uten å kjenne dem sier vel kanskje mer om dem enn de som de gjelder for å være helt ærlig..

[Drammensjente]

Jeg ble gravid med min første da jeg var 22 og var nok veldig ung, men jeg vokste raskt med oppgaven. Jeg leste alt jeg kom over av litteratur som omhandlet graviditet og spedbarn. Jeg følte meg trygg og moden nok. Så nå som jeg ble gravid i en alder av 40, så er det ikke store forskjeller egentlig annet enn at jeg har vært gjennom det før. Klart det er forskjell på å være 22 og 40, men ikke i forhold til hvordan man kan takle et barn. Gled deg bare over dette du og smil av de som absolutt må mene noe om alderen din

[Fam.Martinussen]

En ung mor er vel så bra som en eldre mor. kommer jo helt an på hvor moden man er for alderen som det sies over her.

Selv ble jeg stemor som 16 åring og mor selv som 19 åring og alenemor til to som 21 åring.

Kunne ikke tenke meg et liv uten mine barn og forguder dem, de har aldri gått glipp av noe egentlig, bortsett fra å ha en pappa rundt seg. (for han backet stort sett helt ut når jeg gikk).

Det var først når jeg fikk barn jeg fant ut hva jeg ville bli. Som tenåring bare danket jeg rundt, hadde ikke formening om hvilke konsekvenser det fikk at jeg ga blanke i skole og skulket til de grader for jeg var lei. Når andre mann kom og jeg hadde jobbet som bare det for å være "sikret" økonomisk til andre mann ble født fikk jeg en intens lyst til å få noe ut av livet. Jeg har hatt en fantastisk oppbacking av foreldre og venner og faktisk ser jeg det som en stor fordel at jeg fikk barni ung alder for da var besteforeldre også forholdsvis ung og kunne hjelpe mye til selv om de jobber 100%. På den måten har jeg kunnet fullføre videregående og tatt sykepleierutdanningen alene med to barn og har nå jobb (jobbet deltid utenom studiene for å klare meg økonomisk), har nå funnet meg en helt fantastisk mann som også er alene med to barn på fulltid og nå prøver vi å få barn sammen.

Det er en mening med alt som skjer i livet så hadde jeg ikke fått barn i ung alder vet jeg ikke hva det hadde blitt av meg. Noen ganger kan det å få barn få deg til å innse de viktige ting i livet. Hva som er de store gledene (og sorgene for den del).

Ikke heng deg opp i hva andre sier og mener og ta vare på de du har rundt deg. Er man klar for å få barn så er man det.

Sant skal sies at det var jeg når jeg ble gravid første gang. da hadde jeg festet fra meg klar til å få et familie liv og slå meg til ro. Rett og slett klar for å bli voksen. (selv om ingen av mine var planlagt.)

Kos deg med graviditeten og lille nurket som kommer og tenk på alt du har å gi barnet følelses messig