Er det noen av dere som vet at dere er mindre pene?

[Anonym bruker]

Kanskje et merkelig spørsmål, men.

 

Selv er jeg gjennomsnittlig vil jeg tro. Er pen noen ganger og andre ganger ikke. Blir aldri slående vakker uansett hvor mye jeg pynter meg.

 

Har noen venninner som er så pene at de vekker oppsikt hvorhen de går. Kjenner at jeg er misunnelig på dem.

 

Når jeg har det slik, hvordan har dere som virkelig ikke er pene det? Eller ser man ikke selv om man ikke er pen.

 

Innser hvor overfladisk jeg høres ut. Er ikke egentlig det, men syns det er gøy med klær, hår og sminke, og da er det jo kjipt om man uansett ikke ser bra ut.

[LittLykkelig]

Jeg tror selv at utgangspunktet mitt er veldig bra. Nå høres det ut som selvskryt, men jeg har pene trekk i ansiktet, langt tykt hår, bra rumpe og bra pupper. Dette er ting andre har sagt til meg så lenge jeg kan huske og klarer også å synes det selv. Er derimot misfornøyd med vekta, veier omtrent 30 kg for mye nå og det har selvsagt gjort at jeg er mindre pen enn før. Så jeg er fullt klar over mine svake og sterke sider og jobber med å gå ned i vekt

 

Det er litt sært å oppleve begge sider, før snudde folk seg etter meg fordi de syntes jeg var vakker. Nå har jeg opplevd å få kjipe blikk og kommentarer. Man blir egentlig litt sjokka over hvor slemme folk kan være. Ikke minst hvor overfladiske. Har opplevd å bli sett ned på i jobbsammenheng, føle at jeg ikke er verdt noe på byen og bli utsatt for fordommer fordi jeg er overvektig. Dette har lært meg mye om meg selv. Har selv endret personlighet og fått nye verdier etter at jeg ble overvektig. Liker megselv bedre som person idag enn før. Kan likevel bli lei meg når jeg har brukt lang tid på å pynte meg (og psyke meg opp) før jeg går ut, for så å føle at andre måler meg nord og ned og ikke legger skjul på det.

 

Sorry, ble hele livshistoria det her. Nå går jeg gradvis ned i vekt ved å leve sunnere, bevege meg mer og endre fokus på hva jeg trenger for å kose meg. Det som er nytt denne gangen er at jeg gjør det fordi jeg vil være sunn, ikke fordi jeg vil se smashing ut (selv om det vil være fint det også). Er lei av å bli sett ned på og føle meg usikker. Vil at den jeg er på innsiden skal komme tydeligere frem. Heldigvis møtte jeg mannen min da jeg var overvektig, så jeg vet at han elsker meg for den jeg er

[Anonym bruker]

Jeg er middels vil jeg tro. Får ofte oppmerksomhet pga utseendet mitt, men dette tror jeg er mer fordi alt henger sammen på en fin måte. Er "passe", høy, "passe" slank og har pupper og rumpe som står til resten ab kroppen. Jeg har kanskje ikke selvtilliten som kanskje skulle vært sammen med kroppen, men personlig mener jeg utstråling har myyye mer å si enn utseendet. Så det å brette ut kroppen min i et mannenblad el. er noe jeg aldri kunne ha gjort.

[Anonym bruker]

Mindre pen vil være å pynte på sannheten for min del. Jeg er så stygg at ingenting funker for at jeg skal se bra ut. Føler meg bare dødsteit uansett hva jeg gjør for å bedre utseendet litt.

[Anonym bruker]

Jeg er mindre pen og vet det, men det plager meg ikke. Mulig man venner seg til det?

 

Har ihvertfall aldri opplevd at jeg er misunnelig på de som er heldigere med utseende, er vel som om jeg har godtatt "skjebnen min"

[Liv & Røre]

Jeg er mindre pen og vet det, men det plager meg ikke. Mulig man venner seg til det? Har ihvertfall aldri opplevd at jeg er misunnelig på de som er heldigere med utseende, er vel som om jeg har godtatt "skjebnen min"

 

 

Jeg har det akurat likedan.

Jeg er mindre pen og jeg vet det.

Men jeg er den jeg er og det plager meg ikke.

Er snill og grei og har en fantastisk familie så utseende mitt plager meg ikke. Men så er jeg ikke spesielt opptatt av hår,klær og sminke heller da

[Soon to be mum]

"Beauty is in the eye of the beholder" er det noe som heter, og det er veldig sant. Det som en person synes er pent finnes det andre som ikke liker i det hele tatt, så det blir litt rart å skulle sitte å definere hvem som er pen og ikke ut fra det perspektivet synes jeg. I tillegg synes jeg ofte det er slik at det en selv tenker om sitt eget utseende ofte ikke stemmer overens med virkeligheten - altså: Jeg har flere venninner som synes de ser stygge ut, eller som er misfornøyde med noe spesifikt ved sitt eget utseende, men hvor jeg er helt uenig med dem. Det hender også at personer som generelt blir oppfattet som spesielt pene ikke nødvendigvis faller inn under det jeg definerer som pene mennesker...

 

Ble muligens et litt rotete svar og jeg er klar over at det er veldig "politisk korrekt", men det er nå slik jeg tenker om dette.

[Anonym bruker]

Jeg har hørt tidligere at jeg var pen. Men nå har kiloene lagt seg både hist og her, og gjort at jeg heller er mindre pen Kjipt men sant!

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Jeg har dager hvor jeg syntes jeg er slående vakker i ansiktet da vel og merke.. Kroppen, alt under haka er ett katastrofe område. Har alltid vært feit. Eller overvektig uten rette proposjoner om jeg skal være helt korrekt.

 

Men har også dager hvor jeg tenker at det ikke er håp for hverken ansikt eller kropp. Hatt det sånn de siste 3 månedene egentlig. Hater hvordan jeg ser ut.. Og vet jo nå at de neste 6 månedene vil jeg jo bare ese ut enda mer. Selv om det er babyen og ikke (bare) meg, liker jeg ikke hva det gjør med kroppen min fordi... Dont get me wrong, dette barnet er ønsket og veldig høyt elsket. Men kroppen min igjennom dette her har blitt ett hatobjekt for meg... Når jeg har født, er det rett på easylife på puls...og pt.... Hadde det ikke vært fordi jeg var gravid nå hadde det vært slanking for alle penga..

 

Hjelper ikke akkurat at jeg var å skulle klippe meg her om dagen,. Og ble klippet av ett fossil som ødela håret mitt.. Ser nå da i tillegg skamklippt ut :-/ blæh.... Easylife, pt og hair extantion er greia etterpå..... Noe må jeg iallefall gjøre. Selvom jeg får overrakt den mest dyrebare og elskede gaven i livet da, må jeg også leve med min egen kropp og selvbilde etterpå.

[Gjest Miryks]

NÅ synes jeg at jeg er mindre pen. Veide 63 kg før første svangerskap, og nÅ tipper vekta snart 100 kg.

Om en ser fra nesa og opp, sÅ er jeg ikke sÅ ille (o:

 

 

Og for de som er chubby chasers, sÅ er jeg nok rene himmelen.

 

Kan kanskje utdype litt.

Overleppa mi er altfor tynn i forhold til underleppa.

Tennene mine er skikkelig små og stygge.

Jeg kan ikke smile skikkelig; det ser ut som jeg skjærer grimaser.

Og pga de kiloene som er av overvekt, så har jeg pupper på ryggen, lår som gnisser mot hverandre konstant (selulen/talkum-pulver <3), finner ikke fine dongeribukser i min størrelse, heller ikke topper pga puppene som er irriterende store.

Så jeg går for det meste i tights/joggebukse, en stor t-skjorte/singlet og flip-flops.

 

I'm sexy and i know it!

Ikke noe problem med wiggle-wiggle-wiggle-wiggle-yeah! her i gården hvertfall...

Endret 15. juli 2012 av Miryks

[Anonym bruker]

Jeg har dager hvor jeg syntes jeg er slående vakker i ansiktet da vel og merke.. Kroppen, alt under haka er ett katastrofe område. Har alltid vært feit. Eller overvektig uten rette proposjoner om jeg skal være helt korrekt. Men har også dager hvor jeg tenker at det ikke er håp for hverken ansikt eller kropp. Hatt det sånn de siste 3 månedene egentlig. Hater hvordan jeg ser ut.. Og vet jo nå at de neste 6 månedene vil jeg jo bare ese ut enda mer. Selv om det er babyen og ikke (bare) meg, liker jeg ikke hva det gjør med kroppen min fordi... Dont get me wrong, dette barnet er ønsket og veldig høyt elsket. Men kroppen min igjennom dette her har blitt ett hatobjekt for meg... Når jeg har født, er det rett på easylife på puls...og pt.... Hadde det ikke vært fordi jeg var gravid nå hadde det vært slanking for alle penga.. Hjelper ikke akkurat at jeg var å skulle klippe meg her om dagen,. Og ble klippet av ett fossil som ødela håret mitt.. Ser nå da i tillegg skamklippt ut :-/ blæh.... Easylife, pt og hair extantion er greia etterpå..... Noe må jeg iallefall gjøre. Selvom jeg får overrakt den mest dyrebare og elskede gaven i livet da, må jeg også leve med min egen kropp og selvbilde etterpå.

 

Utfra profilbildet ditt å dømmer er du da både pen og slank!

 

Hi

[ønsker nr 2 *venter nr 2*]

Jeg er ikke spesielt pen eller vakker. Noen ganger blir jeg lei meg over det, men etterhvert som årene går, har jeg akseptert at det er sånn det er, og jeg prøver å gjøre det beste med det jeg har.

 

Sørger for å se grei ut med klær og sminke og kle meg med respekt for meg selv, uansett om kroppen ikke nødvendigvis så ut som den gang jeg var 20

 

Men det er klart at jeg visse dager kunne tenke meg å se litt bedre ut.

Skulle gjerne hatt fastere kropp, mindre pupper, mindre linjer i panna/ansiktet, jevnere tenner, mindre nese (nesa er sammen med puppene det styggeste ved meg)

 

Heldigvis at jeg har en mann som liker meg da.....har andre kvaliteter ;)

[M+M+baby2012]

Ikke glem at det er media og tv og alt man ser som forplanter seg i hode på hva som er pent og ikke. før var det penest med former, i dag er det penest og være tynn. (media)

 

Men som sagt over, det er øynene som ser som avgjør, hva som er stygt for noen er vakkert for andre. Så vær fornøyd for at man er frisk og jeg er sikker på at mennene her elsker dere også fordi de syns dere er vakre, er jo utseende de så først som de ble tiltrukket av.

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Svart genser gjør mye dette bildet er også fra i fjor, da hadde jeg langt hår. Har jo så tynt hår også.. Og når en frisør da bestemmer seg for å klippe det opp og tynne det ut til den store gullmedalje så ble jeg skamklippt. Og det med proporsjoner, jeg veier 82 kg nå. På bildet veide jeg vel 78 kg. Men har jo aldri hatt no særlig med pupper (B 80), så derfor jeg ser mindre ut på dette bildet enn det jeg er.

 

Hadde nok en god dag på det bilde, det og myyyyye sminke