Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Har en gutt på 10 år som har blitt så utrolig tøff i munn, svarer igjen, lyver osv osv

Av de unga mine er det han som "provoserer " meg , jeg blir så sinna at jeg snart ikke anner hva jeg gjør.

Har akkurat fått en liten til så vet jo at det er noe reaksjon på dette og lite søvn på meg ikke blir en god kombinasjon, men samtidig kan han ikke gjøre som han vil og ingen "straff" ( som og miste goder eller husarrest ) funker.

Slår aldri ikke bare så det er sakt, men jeg blir så sliten av og ha det slik og vet at han ikke har det godt slik heler.

 

Vil ha tilbake den gode gutten ,hos farmor er han en engel, rydder etter seg sier takk for maten osv osv

Tips til hvordan vi kan få det bedre her hjemme. Vil jo ikke ha det slik

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig ikke erfaring med sånt, men hvis det er en reaksjon på nytt søsken, kanskje du og han kan gjøre noe sammen og så kan du ta opp situasjonen når dere har hatt det moro sammen og kanskje spiser etterpå.

Forklare ham rolig at så små babyer nødvendigvis må få mye mer oppmerksomhet, men at det ikke betyr at 10-åringen betyr mindre eller at du er mindre glad i ham. Du kan spørre ham hvordan han synes det er å ha fått et nytt familiemedlem og hvordan han synes det er å være storebror. Hvis du får ham i prat så er kanskje mye gjort. Tror det er kjempeviktig at han forstår at du/dere ikke har mindre tid/oppmerksomhet til ham fordi dere ikke vil. Og kanskje du/dere kan sette opp en plan sammen med ham etter at du har spurt hva han synes dere kan gjøre slik at han slipper å bli frekk og du slipper å kjefte - en plan for ting dere kan gjøre sammen slik at han føler seg prioritert igjen.

 

Som sagt, jeg har ingen erfaring med dette, men tenker at det trolig er en form for sjalusi og redsel for å ha mistet deg litt til den nye babyen, og at han gjør dette for å få oppmerksomhet. Enhver form for oppmerksomhet kan av og til være bedre enn ingen. Det betyr ikke at jeg tror du har oversett eller "glemt" ham, men at det kanskje er det han opplever følelsesmessig?

Han er gammel nok til å forstå en ordentlig og saklig prat, så det er verdt et forsøk

 

Vær ærlig om at du også har mindre tålmodighet fordi du sover lite. Og sikkert også viktig å si at da han var like liten som babyen er nå, så var han på akkurat samme måten, han trengte stell hele tiden, han var også mye våken om natten, og at det er helt normalt, men at det går over etter hvert.

Sikkert viktig å legge det frem slik at han ikke føler at babyen har stjålet dere fra ham, men at ting er likedan med alle babyer.

 

Bare noen tanker herfra... uansett, lykke til

[Anonym bruker]

Takk for gode tips, han har en lillebror til så ikke uvant situasjon for ham, vi lurer på ( under utredning) på om han har en form for autisme , så er usikker på om han skjønner " normale" ting, som det og faktisk lyge at det blir konsekvenser av eks.???

 

Men er super smart samtidig så vet ikke

Uff får så vondt og ikke minst dårlig samvittighet etterpå når jeg har kjeftet på han men samtidig så må han forstå at visse ting ikke lov.

 

Men skal prøve som du sier og være mer KLAR i talen til han når jeg forklarer slik at han forstår hva jeg sier, kanskje bruke litt mindre ord:)

 

Takk

[Studine mevik]

Vet ikke om jeg er til noe særlig hjelp, men jeg svarer likevel

 

Jeg tenker at hvis det er noe han plutselig har begynt med så må det være en reaksjon på noe, om det kommer av den nye babyen eller noe annet er vanskelig for meg å si. Jeg er enig med hun over her som anbefaler deg å gjøre noe sammen med han for så å prate ordentlig med han etterpå. Gjerne gjør noe sammen som du vet han liker godt.

 

Du sier at han er til utredning for autisme og kanskje det rett og slett er det som plager han, at han muligens føler at han får et slags stempel på seg. Og selv om det skulle vise seg at han er autistisk så finnes det mange grader av dette. Det viktige da er å ha faste rutiner på ting og holde fast ved dem. Det skaper trygghet. Jeg er ingen ekspert på autisme, så er sikkert mange som kan hjelpe deg mer enn meg på akkurat dette.

 

Når barn kommer i en sånn plutselig fase så er det gjerne et tegn på at de ønsker å formidle noe, fortelle at noe ikke er greit.

[Anonym bruker]

Les litt om proteinintoleranser hvis du har ork til det, og kanskje også det med veldig intelligente barn hvis han er over gjennomsnittet intelligent.

 

Proteinintoleranser kan påvirke adferd slik at de tilsynelatende ikke forstår helt vanlige omgangsformer og beskjeder (de er på en måte "rusa" på de proteinene de ikke tåler).

 

En ting som heller ikke snakkes så mye om er de barna som er over gjennomsnittet intelligente og som faller litt utenfor både i skolesammenheng og ellers, som regel fordi de ikke får nok og riktige utfordringer ift skole og hverdag. Vet det har vært en del artikler om dette i ulike aviser siste par årene, ikke ofte, men noen - tror bl.a. aftenposten hadde noen artikler siste året?

 

Bare forslag...

 

Men godt at han er til utredning slik at dere evt får noen svar.

 

Og selv om han har en lillebror fra før, så er jo den lillebroren kjent for ham, en han er vant med å dele med - den nye lille kjenner han jo ikke og blir kanskje mer en inntrenger og et forstyrrende element i livet hans?

 

Igjen, bare tanker og forslag, ingen fasit

 

Det er jo ikke uvanlig at barn kan reagere når de får nye søsken, så dere finner nok ut av det Det er jo positivt at han er "som vanlig" hos besteforeldrene, det kan jo tyde på at det har litt med oppmerksomheten å gjøre hjemme?!

 

Igjen, lykke til

 

# 2 igjen

[Anonym bruker]

Jo det er sant, får bare prøve så godt jeg kan og være tolmodig,

Det er et godt tegn at han oppfører seg fint hos andre og har manerer osv bort selv om det ikke syns her hjemme av og til ;p

 

Det er nok det at det ikke er noe rutine om dagen ( har dette på skolen) og siden det er ferie forsvinner litt av den grunnmuren for han siden ingen dag er lik i ferien, det har vært ille egentlig i hele sommer så det er nok det og ny lillebror.

 

Takk for tips og at dere svarte.